Otteid-anlegget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:45

2019-03-05T10:45:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:45
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].		'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

	Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[~~Leksikon:Kjerrat\|~~kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).		Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).

	Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Le med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.		Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Le med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.

PaulVIF på 2. mar. 2019 kl. 08:53

2019-03-02T08:53:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2019 kl. 08:53
Linje 5:		Linje 5:
	Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).		Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).

	Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store ~~Lee~~ med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.		Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Le med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.

	Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.		Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.

PaulVIF på 2. mar. 2019 kl. 08:49

2019-03-02T08:49:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2019 kl. 08:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Otteidkanalen.jpg\|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.\|Gryphonis}}		{{thumb\|Otteidkanalen.jpg\|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.\|Gryphonis}}
			{{thumb\|Otteid fløting.png\|Tømmeret på vei ut fra østre kanal mot Skinnarbutjernet.\|[[Randulf Kure]]/[[Østfold fylkes billedarkiv]]\|1955}}
	'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].		'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 21:54

2019-03-01T21:54:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 21:54
Linje 3:		Linje 3:

	Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).		Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).

			Kjerratene ble senere erstattet av en skinnegang hvor en dampdrevet maskin trakk tømmervogner fra Store Le og opp til Skinnarbutjernet. Denne forbedringen fra tidligere hvor tømmeret hadde blitt kjørt med hest over Otteid hadde stor betydning og førte til en sterk økning av tømmertilførselen til Halden. Samtidig steg tømmerprisene rundt Store Lee med en tredjedel. Allerede samme år som kanalen var ferdigstilt var overkjørselskvantumet steget fra 4 750 tylfter i 1824 til rundt 11 000 tylfter året etter.

	Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.		Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.

PaulVIF: /* Kilder */

2019-03-01T21:47:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 21:47
Linje 16:		Linje 16:
	* [https://www.marker.kommune.no/otteidkanalen-1827-1956.242114.no.html Otteidkanalen] hos [[Marker kommune]]		* [https://www.marker.kommune.no/otteidkanalen-1827-1956.242114.no.html Otteidkanalen] hos [[Marker kommune]]
	* ''Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold'', side 46, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082000081\|side=48}}		* ''Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold'', side 46, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007082000081\|side=48}}
			* [http://arkiv2.ostfoldmuseene.no/samling/tellebok-fra-otteidkanalen/ Tellebok fra Otteidkanalen], [[Østfoldmuseene]]

	{{Artikkelkoord\|59.3502\|N\|11.7412\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.3502\|N\|11.7412\|Ø}}

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 16:36

2019-03-01T16:36:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 16:36
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].		'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

	Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). ~~Gjennom~~ kanalene og over tjernet ble ~~tømmeret trukket på forskjellige måter~~, ~~de siste årene før nedleggelsen~~ av ~~kanaldriften i 1956~~ med ~~motorbåt~~.		Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.).

			Før motorbåter kom på 1920-tallet, ble tømmeret trukket gjennom kanalene og over tjernet ved hjelp av «tjoreke» som hadde en stor rull med vaier bak i båten. Vaieren ble festet til bommen med tømmeren og fløteren rodde så langt vaieren rakk, tjoret eka fast i land og satte seg bak i båten og vinsjet til seg tømmerbommen ved hjelp av håndkraft. Deretter rodden han videre med vaieren og gjentok prosessen til han var framme på andre siden.

	Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.		Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.

PaulVIF på 1. mar. 2019 kl. 16:14

2019-03-01T16:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2019 kl. 16:14
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].		'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

	Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra ~~Skinnerbutjernet~~ (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.		Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)\|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat\|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra [[Skinnarbutjernet]] (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.

	Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.		Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}} '''Otteid-anlegget''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanala...

2019-03-01T15:20:12Z

Ny side: {{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}} '''Otteid-anlegget''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanala...

Ny side

{{thumb|Otteidkanalen.jpg|Kart over anlegget med markering av vannskillet og innsjøenes høyde.|Gryphonis}}
'''[[Otteid-anlegget]]''', også kalt '''Otteid kanal''' er et nedlagt kanalanlegg i [[Marker kommune]]. Det skapte forbindelse for tømmer mellom [[Store Le]] (på svensk side ''Stora Le''), som har kanalisert avløp til [[Vänern]], og [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

Anlegget ble bygget i årene 1824 til 1827 av [[Engebret Soot (1786–1859)|Engebret Soot]] og ble brukt til å frakte tømmer fra Store Le (102 moh.) ved hjelp av [[Leksikon:Kjerrat|kjerrat]] opp til en 775 meter lang kanal fra Skinnerbutjernet (113 moh.), over dette og fra en 140 meter lang kanal i sjøens vestende via kjerrat til Øymarksjøen (107 moh.). Gjennom kanalene og over tjernet ble tømmeret trukket på forskjellige måter, de siste årene før nedleggelsen av kanaldriften i 1956 med motorbåt.

Ved hjelp av kanalanlegget kunne sagbrukene og senere treforedlingsindustrien i [[Tistedalen]] ved [[Halden]] nytte råstoff også fra svensk side av grensen.

Sesongrekord i kanalen er 70 000 [[tylft]]er. Ved kanaldriften og sagbruket på østre Otteid ble det i sin tid beskjeftiget 60 – 70 mann.

Kanalen ble nedlagt 1956, men rester av kjerraten i Vestre Otteid og kanaler er fremdeles godt synlige. Kjerraten på Vestre Otteid ble valgt til Markers kulturminne i kulturminneåret 1997.

== Kilder ==
* [https://snl.no/Otteid_kanal Otteid kanal] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://www.marker.kommune.no/otteidkanalen-1827-1956.242114.no.html Otteidkanalen] hos [[Marker kommune]]
* ''Lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold'', side 46, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082000081|side=48}}

{{Artikkelkoord|59.3502|N|11.7412|Ø}}
[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Haldenkanalen]]
[[Kategori:Tømmerfløyting]]
[[Kategori:Marker kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1827]]
[[Kategori:Opphør i 1956]]
{{bm}}