Ove Arbo Høeg - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 20. aug. 2022 kl. 05:16

2022-08-20T05:16:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 05:16
Linje 6:		Linje 6:
	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

	Høeg ~~ble i 1920 assistent ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] i Oslo. Han~~ var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 ~~samt~~ konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.		Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 og konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte han også som bestyrer for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.

	Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.		Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.
Linje 12:		Linje 12:
	I tillegg til virksomheten i India hadde Høeg felterfaring fra forskningsreiser i flere deler av verden, spesielt for å samle inn plantefossiler, blant annet fra Svalbard, Sør- og Sentral-Afrika, Canada, Andesfjellene, Russland og Himalaya.		I tillegg til virksomheten i India hadde Høeg felterfaring fra forskningsreiser i flere deler av verden, spesielt for å samle inn plantefossiler, blant annet fra Svalbard, Sør- og Sentral-Afrika, Canada, Andesfjellene, Russland og Himalaya.

	Høegs publikasjonsliste strekker seg fra 1921 til 1991. Ved siden av avhandlinger innen paleobotanikk inkluderer listen arbeider om alger, sopp, lav og blomsterplanter. Han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie, samt mange andre emner. Per Sunding skriver om Høeg i ''Norsk biografisk leksikon'' at han som forsker var preget av nøyaktighet, samvittighetsfull innsamling og bearbeiding av data, og en nøktern, kritisk vurdering av resultatene.		Høegs publikasjonsliste strekker seg fra 1921 til 1991. Ved siden av avhandlinger innen paleobotanikk inkluderer listen arbeider om alger, sopp, lav og blomsterplanter. Han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie, samt mange andre emner. Per Sunding skriver om Høeg i Norsk biografisk leksikon at han som forsker var preget av nøyaktighet, samvittighetsfull innsamling og bearbeiding av data, og en nøktern, kritisk vurdering av resultatene.

	Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.		Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.

Mbakkel2 på 20. aug. 2022 kl. 05:09

2022-08-20T05:09:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 05:09
Linje 6:		Linje 6:
	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

	Høeg ble i 1920 assistent ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage] i Oslo. Han var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 samt konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.		Høeg ble i 1920 assistent ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] i Oslo. Han var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 samt konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.

	Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.		Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.

Mbakkel2 på 20. aug. 2022 kl. 05:09

2022-08-20T05:09:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 05:09
Linje 6:		Linje 6:
	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

	Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 samt konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for [[Botanisk hage ~~(Oslo)\|Botanisk hage]]~~ og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.		Høeg ble i 1920 assistent ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage] i Oslo. Han var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 samt konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.

	Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.		Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.

Mbakkel2 på 20. aug. 2022 kl. 05:06

2022-08-20T05:06:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 05:06
Linje 6:		Linje 6:
	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

	Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 og konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte ~~han~~ også som bestyrer for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.		Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 samt konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte også som bestyrer for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.

	Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.		Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.
Linje 12:		Linje 12:
	I tillegg til virksomheten i India hadde Høeg felterfaring fra forskningsreiser i flere deler av verden, spesielt for å samle inn plantefossiler, blant annet fra Svalbard, Sør- og Sentral-Afrika, Canada, Andesfjellene, Russland og Himalaya.		I tillegg til virksomheten i India hadde Høeg felterfaring fra forskningsreiser i flere deler av verden, spesielt for å samle inn plantefossiler, blant annet fra Svalbard, Sør- og Sentral-Afrika, Canada, Andesfjellene, Russland og Himalaya.

	Høegs publikasjonsliste strekker seg fra 1921 til 1991. Ved siden av avhandlinger innen paleobotanikk inkluderer listen arbeider om alger, sopp, lav og blomsterplanter. Han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie, samt mange andre emner. Per Sunding skriver om Høeg i Norsk biografisk leksikon at han som forsker var preget av nøyaktighet, samvittighetsfull innsamling og bearbeiding av data, og en nøktern, kritisk vurdering av resultatene.		Høegs publikasjonsliste strekker seg fra 1921 til 1991. Ved siden av avhandlinger innen paleobotanikk inkluderer listen arbeider om alger, sopp, lav og blomsterplanter. Han publiserte om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie, samt mange andre emner. Per Sunding skriver om Høeg i ''Norsk biografisk leksikon'' at han som forsker var preget av nøyaktighet, samvittighetsfull innsamling og bearbeiding av data, og en nøktern, kritisk vurdering av resultatene.

	Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.		Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.

Marianne Wiig: lenker

2022-08-02T12:03:18Z

lenker

Cnyborg på 11. nov. 2021 kl. 10:06

2021-11-11T10:06:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ove Arbo Høeg.jpg\|Ove Arbo Høeg.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Ove Arbo Høeg.jpg\|Ove Arbo Høeg.\|Oslobilder}}
	'''[[Ove Arbo Høeg]]''' (født [[25. november]] [[1898]] i [[Larvik]], død [[7. juli]] [[1993]] i [[Oslo]]) var botaniker. Han var ~~sønn av konsul [[Thomas Arbo Høeg]] og Sigrid Bugge~~. ~~Barndomshjemmet~~ var ~~[[Storgata 48 (Larvik)\|Storgata 48]]~~.		'''[[Ove Arbo Høeg]]''' (født [[25. november]] [[1898]] i [[Larvik]], død [[7. juli]] [[1993]] i [[Oslo]]) var botaniker. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967. Han virket først og fremst innen paleobotanikk og etnobotanikk, men var ellers meget allsidig. Han var landets første paleobotaniker og spilte en stor rolle for utviklingen av fagfeltet.

	~~Ove~~ Arbo Høeg ~~var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967. Han virket først~~ og ~~fremst innen paleobotanikk og etnobotanikk, men var ellers meget allsidig~~. ~~Han~~ var ~~landets første paleobotaniker og spilte en stor rolle for utviklingen av fagfeltet~~.		Han var sønn av konsul [[Thomas Arbo Høeg]] og [[Sigrid Høeg\|Sigrid Bugge]]. Barndomshjemmet var [[Storgata 48 (Larvik)\|Storgata 48]].

	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

Larsma på 16. jun. 2021 kl. 11:49

2021-06-16T11:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 11:49
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Folkeminnesamlere]]

Cnyborg på 14. mar. 2019 kl. 13:08

2019-03-14T13:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 13:08
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Ove_Arbo_H%C3%B8eg ''Ove Arbo Høeg''] i Norsk biografisk leksikon		*[https://nbl.snl.no/Ove_Arbo_H%C3%B8eg ''Ove Arbo Høeg''] i Norsk biografisk leksikon.
			* {{hbr1-1\|pf01063300018204\|Ove Fredrik Arbo Høeg}}.

	{{DEFAULTSORT:Høeg, Ove Arbo}}		{{DEFAULTSORT:Høeg, Ove Arbo}}
Linje 39:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1993]]		[[Kategori:Dødsfall i 1993]]
			{{bm}}

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 09:38

2018-01-14T09:38:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 09:38
Linje 34:		Linje 34:
	{{DEFAULTSORT:Høeg, Ove Arbo}}		{{DEFAULTSORT:Høeg, Ove Arbo}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Botanikere]]
			[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	~~[[Kategori:Botanikere]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1993]]

PaulVIF på 14. jan. 2018 kl. 08:59

2018-01-14T08:59:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2018 kl. 08:59
Linje 16:		Linje 16:
	Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.		Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.

	Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1927 og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1941. Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.		Ove Arbo Høeg var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1927 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1941. Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.

	== Priser og utmerkelser ==		== Priser og utmerkelser ==
	* 1971: ''Framkomiteens Nansenbelønning for sitt arbeid med Svalbards fossile flora''.		* 1971: ''Framkomiteens Nansenbelønning for sitt arbeid med Svalbards fossile flora''.
			* 1973: [[Gunnerusmedaljen]]
	* 1986: '' NAVFs populærvitenskapelige pris'' Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.		* 1986: '' NAVFs populærvitenskapelige pris'' Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ove Arbo Høeg.jpg\|Ove Arbo Høeg.\|Oslobilder}}		{{thumb\|Ove Arbo Høeg.jpg\|Ove Arbo Høeg.\|Oslobilder}}
	'''[[Ove Arbo Høeg]]''' (født [[25. november]] [[1898]] i [[Larvik]], død [[7. juli]] [[1993]] i [[Oslo]]) var botaniker. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967. Han virket først og fremst innen paleobotanikk og etnobotanikk, men var ellers meget allsidig. Han var landets første paleobotaniker og spilte en stor rolle for utviklingen av fagfeltet.		'''[[Ove Arbo Høeg]]''' (født [[25. november]] [[1898]] i [[Larvik]], død [[7. juli]] [[1993]] i [[Oslo]]) var botaniker. Høeg var professor i botanikk ved [[Universitetet i Oslo]] 1947-1967. Han virket først og fremst innen paleobotanikk og etnobotanikk, men var ellers meget allsidig. Han var landets første paleobotaniker og spilte en stor rolle for utviklingen av fagfeltet.

	Han var sønn av konsul [[Thomas Arbo Høeg]] og [[Sigrid Høeg\|Sigrid Bugge]]. Barndomshjemmet var [[Storgata 48 (Larvik)\|Storgata 48]].		Han var sønn av konsul [[Thomas Arbo Høeg]] og [[Sigrid Høeg\|Sigrid Bugge]]. Barndomshjemmet var [[Storgata 48 (Larvik)\|Storgata 48]].
Linje 6:		Linje 6:
	Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.		Høeg avla examen artium 1917 og ble cand.real. ved universitetet i Kristiania i 1923. Hovedoppgaven, som dreide seg om en gruppe av barkboende lavarter, var inspirert av professor Bernt Lynge. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi. Pantefossiler kom etter hvert til å bli én av hans hovedinteresser. Høegs lærer var Norges første professor i paleontologi, Johan Kiær. Hans første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Senere arbeidet Høeg også med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med den interessante karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen''.

	Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 og konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved Videnskapsselskapets museum i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte han også som bestyrer for Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo, 1958-1965.		Høeg var konservator ved Paleontologisk museum i Oslo 1923-1925 og konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved [[Videnskapsselskapets museum]] i Trondheim 1926-1947, i tillegg til at han underviste ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Høeg var professor i botanikk ved Universitetet i Oslo 1947-1967, først ved Farmasøytisk institutt, senere ved det daværende Botanisk laboratorium. Han fungerte han også som bestyrer for [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] og [[Botanisk museum (Oslo)\|museum]], Universitetet i Oslo, 1958-1965.

	Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.		Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk, hvor han også hadde en posisjon som anerkjent vitenskapsmann, var grunnen til at UNESCO i 1951 bad ham om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India: Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow (nå Lakhnau). Den tjenesten hadde han i tre år. Høegs renommé som paleobotaniker kan også demonstreres ved at totalt fire planteslekter, alle for fossile planter, har blitt oppkalt etter ham. Ingen andre norske botanikere har fått så mange planteslekter oppkalt etter seg. [[Arbobreen]] på [[Svalbard]] har også fått sitt navn etter ham.
Linje 16:		Linje 16:
	Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.		Et annet viktig forskningsfelt, som etter hvert kom til å overta mer og mer av Høegs tid, var etnobotanikken. Helt fra ungdomstiden hadde han drevet med innsamling av plantenavn og undersøkt hvordan ville og dyrkede planter ble brukt lokalt. Etter mer enn 50 år ble dette rikholdige materialet, over 100 000 opptegnelser fra cirka 1000 personer, samlet i storverket ''Planter og tradisjon'' - karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, ''Barkebåt og kongleku'', som han utgav som 93-åring i 1991, tok han opp et beslektet tema: Barns lek med ville planter opp gjennom tidene.

	Ove Arbo Høeg var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1927 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1941. Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.		Ove Arbo Høeg var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1927 og av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1941. Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i [[Norges Naturvernforbund]] og [[Norsk Botanisk Forening]].

	== Priser og utmerkelser ==		== Priser og utmerkelser ==
Linje 24:		Linje 24:

	== Bibliografi ==		== Bibliografi ==
	* ''he Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen'' (dr.avh.), i ''Skr. Svalbard Ishavetnr. 83'', 1942, s. 1–228		* ''The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen'' (dr.avh.), i ''Skr. Svalbard Ishavetnr. 83'', 1942, s. 1–228
	* ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973'', 1974		* ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973'', 1974
	* ''Eineren i norsk natur og tradisjon'', 1981		* ''Eineren i norsk natur og tradisjon'', 1981