Ove Bang - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Røyken kommune» til «[[Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

2020-01-03T08:13:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Røyken kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Røyken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:13
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Arkitekter]]		[[Kategori:Arkitekter]]
	[[Kategori:Røyken ~~kommune~~]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]

PaulVIF: /* Galleri */

2019-09-17T07:19:23Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:19
Linje 66:		Linje 66:
	Grubbegata 1.jpg\|[[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline\|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]\|1982-83}}		Grubbegata 1.jpg\|[[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline\|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]\|1982-83}}
	Samfunnshuset Oslo.jpg\|[[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline\|Frode Inge Helland\|2007}}		Samfunnshuset Oslo.jpg\|[[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline\|Frode Inge Helland\|2007}}
			Sarpsborg bibliotek.png\|[[Sarpsborg bibliotek]], oppført 1941.{{byline\|[[Nasjonalmuseet]]\|1946}}
	Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg\|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg\|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-14T06:38:00Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 06:38
Linje 12:		Linje 12:
	Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.		Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.

	I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.		I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4. Dette ble tildelt [[Houens diplom]] året etter.

			I 1936 vant han en arkitektkonkurranse for oppføring av en tilføyelse i [[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 til [[Høyesteretts hus\|Justisbygningen]]. Bygningen ble oppført i årene 1937 til 1940 i [[funksjonalisme]] og var i bruk til dette formålet fram til [[Oslo tinghus]] åpnet på [[C.J. Hambros plass]] i 1994, men er i dag en del av [[Regjeringskvartalet]].

	Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.		Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-14T06:33:24Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 06:33
Linje 12:		Linje 12:
	Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.		Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.

	I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ~~mionisteråden~~ i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.		I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske ministeråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.

	Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.		Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-14T06:32:10Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 06:32
Linje 16:		Linje 16:
	Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.		Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.

	I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].		I 1936 ble [[Erling Viksjø]] og [[Guttorm Bruskeland]] ansatt som assistenter hos Bang, Bruskeland sluttet i 1939, men da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].

	== Arbeider ==		== Arbeider ==

PaulVIF: /* Reguleringsplaner */

2019-09-13T12:19:13Z

Reguleringsplaner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 12:19
Linje 52:		Linje 52:
	=== Reguleringsplaner ===		=== Reguleringsplaner ===
	* [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935)		* [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]], Oslo, sammen med [[Arne Korsmo]], (1935)
	* [[Pipervika\|Vestre Vika]], Oslo, sammen med Johan Ellefsen (1935)		* [[Pipervika\|Vestre Vika]], Oslo, sammen med [[Johan Ellefsen]] (1935)
	* [[Pipervika\|Vestre Vika]], Oslo (1939)		* [[Pipervika\|Vestre Vika]], Oslo (1939)
	* Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941)		* Gjenreisning [[Kristiansund]], forslag, (1941)

PaulVIF på 13. sep. 2019 kl. 11:00

2019-09-13T11:00:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ove Bang.jpg\|Ove Bang\|''Studentene fra 1913:biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963'', side 12}}		{{thumb\|Ove Bang.jpg\|Ove Bang\|''Studentene fra 1913:biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1963'', side 12}}
	'''[[Ove Bang]]''' (født [[13. september]] [[1895]] i [[Røyken]], død [[21. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var arkitekt som særlig er kjent for sine arbeider innen [[funksjonalisme]]n.		'''[[Ove Bang]]''' (født [[13. september]] [[1895]] i [[Røyken]], død [[21. mai]] [[1942]] i [[Oslo]]) var arkitekt som særlig er kjent for sine arbeider innen [[funksjonalisme]]n. Han sto i løpet av et tiår bak fire store offentlige bygninger, 33 villaer og tofamilieboliger samt flere hytter, og deltok i en rekke konkurranser.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-13T10:59:09Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 10:59
Linje 13:		Linje 13:

	I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske mionisteråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.		I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske mionisteråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.

			Bang ble etter hvert særlig opptatt av hvordan den norske bygningstradisjonen kunne bli forent med den nye internasjonale modernismen, noe som kommer særlig fram i mange av villaene han sto bak fra siste halvdel av 1930-tallet.

	I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].		I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-13T10:04:58Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 10:04
Linje 11:		Linje 11:

	Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.		Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.

			I Oslo sto han bak flere av funksjonalismens beste og mest karakteristiske uttrykk, blant disse er flere villaer, som ''Villa Ditlev-Simonsen'' for John P. Ditlev-Simonsen i [[Hoffsjef Løvenskiolds vei]] 32 ved Åsjordet stasjon. Denne ble siden residensen for den amerikanske mionisteråden i Norge. To andre av hans hovedverk er [[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]] på [[Arbeidersamfunnets plass]] og hotellet og forsamlingshuset for [[Normisjon\|Det norske lutherske indremisjonsselskap]] i [[Staffeldts gate (Oslo)\|Staffeldts gate]] 4.

	I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].		I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].

PaulVIF: /* Virke */

2019-09-13T09:59:14Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 09:59
Linje 12:		Linje 12:
	Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.		Deretter drev han sin egen arkitektpraksis, først på Rjukan, fra 1930 i Oslo.

	I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft i 1942 overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].		I 1936 ble [[Erling Viksjø]] ansatt hos Bang, og da Bang døde av kreft etter et kort sykeleie i 1942, overtok Viksjø praksisen sammen med [[Sofus Hougen]] og [[Odd Borgrud Pedersen]].

	== Arbeider ==		== Arbeider ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 07:19
Linje 66:		Linje 66:
	Grubbegata 1.jpg\|[[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline\|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]\|1982-83}}		Grubbegata 1.jpg\|[[Grubbegata (Oslo)\|Grubbegata]] 1 (t.v.), rettslokaler, oppført 1938-1940.{{byline\|Arne Gunnarsjaa/[[Oslo museum]]\|1982-83}}
	Samfunnshuset Oslo.jpg\|[[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline\|Frode Inge Helland\|2007}}		Samfunnshuset Oslo.jpg\|[[Samfunnshuset (Oslo)\|Samfunnshuset]], [[Arbeidersamfunnets plass]] 1, oppført 1940.{{byline\|Frode Inge Helland\|2007}}
			Sarpsborg bibliotek.png\|[[Sarpsborg bibliotek]], oppført 1941.{{byline\|[[Nasjonalmuseet]]\|1946}}
	Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg\|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Bakkehaugen kirke Oslo 2014.jpg\|[[Bakkehaugen kirke]], [[Carl Grøndahls vei]] 27 i Oslo, påbegynt av Bang, ferdigstilt av [[Erling Viksjø]].{{byline\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	</gallery>		</gallery>