Overformynderi - arkiver og kilder - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 25. mar. 2020 kl. 15:13

2020-03-25T15:13:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 15:13
Linje 3:		Linje 3:
	For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra [[1897]] ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.		For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra [[1897]] ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.

	Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv. Som hovedregel er materialet belagt med taushetsplikt i 60 år, men dersom det inneholder spesielt sensitive opplysninger kan dette være forlenga til 80 eller 100 år.

			{{Verktøyboden}}
	[[Kategori:Arkivsamlinger]]		[[Kategori:Arkivsamlinger]]
	[[kategori:Kjeldebruk]]		[[kategori:Kjeldebruk]]
	~~{{Verktøyboden}}~~

Marianne Wiig: mal

2020-01-14T15:07:39Z

mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2020 kl. 15:07
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Arkivsamlinger]]		[[Kategori:Arkivsamlinger]]
	[[kategori:Kjeldebruk]]		[[kategori:Kjeldebruk]]
			{{Verktøyboden}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 07:36

2015-08-17T07:36:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 07:36
Linje 5:		Linje 5:
	Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

	[[Kategori:~~Arkiv~~]]		[[Kategori:Arkivsamlinger]]
			[[kategori:Kjeldebruk]]

Marthe Glad: oppslagsord

2010-12-29T10:27:52Z

oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2010 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	I 1859]] ble [[overformynderiet]] et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de [[umyndig]]es midler. [[Lov av 1927]] fastsatte at det skulle være ett overformynderi for hver kommune.		'''[[Overformynderi - arkiver og kilder]]''':I [[1859]] ble [[overformynderiet]] et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de [[umyndig]]es midler. [[Lov av 1927]] fastsatte at det skulle være ett overformynderi for hver kommune.

	For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra [[1897]] ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.		For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra [[1897]] ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.

Marthe Glad: formatering

2010-12-29T10:27:17Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2010 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	I 1859 ble overformynderiet et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de ~~umyndiges~~ midler. Lov av 1927 fastsatte at det skulle være ett overformynderi for hver kommune.		I 1859]] ble [[overformynderiet]] et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de [[umyndig]]es midler. [[Lov av 1927]] fastsatte at det skulle være ett overformynderi for hver kommune.

	For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra 1897 ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.		For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra [[1897]] ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.

	Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.		Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

			[[Kategori:Arkiv]]

Kjetil Reithaug på 7. des. 2010 kl. 10:06

2010-12-07T10:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:06
Linje 3:		Linje 3:
	For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra 1897 ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.		For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra 1897 ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.

	Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et ~~interkokmmunalt~~ arkiv.		Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkommunalt arkiv.

Kjetil Reithaug: Ny side: I 1859 ble overformynderiet et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de umyndiges midler…

2010-12-07T10:06:23Z

Ny side: I 1859 ble overformynderiet et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de umyndiges midler…

Ny side

I 1859 ble overformynderiet et kommunalt ansvar og formannskapene valgte to overformyndere for hvert distrikt. Overformynderienes viktigste oppgave har vært å forvalte de umyndiges midler. Lov av 1927 fastsatte at det skulle være ett overformynderi for hver kommune.

For mange kommuner er det bevart mye arkivmateriale tilbake til midten av 1800-tallet. Dette består stort sett av møtebøker, dagbøker og det som kalles ”ruller”. Disse inneholder opplysninger om de umyndige og deres verger. Fra 1897 ble det også ført protokoller for skifteutlegg. For enkelte kommuner er det også bevart en del korrespondanse.

Arkivene etter overmynderiene skal være gjort tilgjengelige gjennom en depotordning. De fleste kommuner har enten egne ordninger (f.eks. byarkiv) eller så har de overlatt oppgaven til et interkokmmunalt arkiv.