Pål Eiriksson merkesmann - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. sep. 2021 kl. 07:35

2021-09-05T07:35:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2021 kl. 07:35
Linje 7:		Linje 7:
	I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.		I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.

	I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål ~~sammne~~ med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].		I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med [[Mecklenburg]] i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammen med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

	I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen\|Bjørgvin]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4555&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 1155]</ref>, men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.		I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen\|Bjørgvin]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4555&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 1155]</ref>, men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.

Olve Utne: {{bm}}

2016-05-25T12:28:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2016 kl. 12:28
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Valdres]]		[[Kategori:Valdres]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-19T10:29:38Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2013 kl. 10:29
Linje 19:		Linje 19:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Pål_Eiriksson/utdypning Pål Eiriksson] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Pål_Eiriksson/utdypning Pål Eiriksson] i ''Norsk biografisk leksikon''

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Valdres]]		[[Kategori:Valdres]]

Cnyborg: korr

2013-01-15T13:32:58Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:32
Linje 3:		Linje 3:
	Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn.		Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn.

	Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2828&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 593</ref>, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr\|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3168&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 934]</ref>; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel.		Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2828&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 593]</ref>, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr\|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3168&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 934]</ref>; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel.

	I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.		I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.

Cnyborg: + ref

2013-01-15T13:32:33Z

+ ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:32
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].		I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

	I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.		I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen\|Bjørgvin]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4555&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 1155]</ref>, men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: + referanser

2013-01-15T13:31:28Z

+ referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:31
Linje 3:		Linje 3:
	Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn.		Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn.

	Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr\|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel.		Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2828&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 593</ref>, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr\|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3168&s=n&str=p%E5l RN 3, nr. 934]</ref>; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel.

	I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]], året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.		I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=p%E5l RN 4, nr. 38]</ref>, året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.

	I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].		I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

Cnyborg på 15. jan. 2013 kl. 13:27

2013-01-15T13:27:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:27
Linje 7:		Linje 7:
	I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]], året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.		I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo\|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]], året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel\|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.

	I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn ~~svergfet~~ på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].		I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn sverget på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n RN 3, nr. 1096]</ref>. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

	I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.		I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.

			==Referanser==

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 15. jan. 2013 kl. 13:25

2013-01-15T13:25:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 13:25
Linje 9:		Linje 9:
	I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn svergfet på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].		I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn svergfet på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

	I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.		I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Pål Eiriksson''' (født ca. 1285, død ca. 1344) var den siste i Norge som hadde tittelen merkesmann, den nest høyeste tittelen i hirde...

2013-01-14T17:42:00Z

Ny side: '''Pål Eiriksson''' (født ca. 1285, død ca. 1344) var den siste i Norge som hadde tittelen merkesmann, den nest høyeste tittelen i hirde...

Ny side

'''[[Pål Eiriksson merkesmann|Pål Eiriksson]]''' (født ca. [[1285]], død ca. [[1344]]) var den siste i Norge som hadde tittelen [[merkesmann]], den nest høyeste tittelen i [[hird]]en. Han var også [[ridder]]. I egenskap av å være merkesmann var han en av kongens nærmeste rådgivere og ombudsmenn. Han tjente kongene [[Håkon V Magnusson]] og [[Magnus VII Eiriksson]], og regnes for å være sentral i å skape kontinuitet mellom disse kongene.

Man kjenner ikke til Påls opphav, men han hadde store eiendommer i [[Valdres]] og var antagelig derfra. Han var gift med Sigrid Håreksdatter, som man heller ikke vet mer om. Hun er bare nevnt mellom [[1327]] og [[1340]]. Det er uvisst hvor mange barn de hadde, men tre personer identifiseres med rimelig sikkerhet som Pål barn: Unna Pålsdatter, sira Eirik skjor og Sigurd Pålsson. Sigurd opptrådte i Valdres i 1350-åra og kan gjennom disse referansene knyttes til Pål. Presten Eirik deler tilnavn med Pål Eiriksson; han skal ifølge en brevpåskrift ha blitt kalt «skjor», uten at man kan vite om dette var noe han selv brukte og dermed ville overføre til en sønn.

Første gang han nevnes i kildene er i [[1307]]. I [[1309]] nevnes en herr Pål som hadde oppdrag i [[Trøndelag]] under kamper med svenskene, og dersom dette er Pål Eirikson vil tituleringen [[Leksikon:Herr|herr]] si at han da hadde mottatt ridderslaget. Antagelig ble han merkesmann i [[1317]], men det kan ha skjedd noe tidligere. I [[1315]] fikk han andel i bøter fra Elvesysle av kong Håkon; dette ga han videre til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo i [[1320]]. En slik gunstbevisning viser at han i 1315 må ha vært vel ansett av kongen. Denne tittelen mistet sin betydning i løpet av Påls levetid, så det er vanskelig å vite om embetsfunksjonene fulgte ham hele livet eller om han fra [[1332]], da embetsfunksjoner ikke legger er belagt i kildene, bare hadde en ærestittel.

I tillegg til eiendommene i Valdres hadde han også jord i [[Asker]], på [[Romerike]], i [[Sogn]] og i Elvesysle i det sørlige [[Båhuslen]]. Han er også nevnt som eier av en bygård i [[middelalderens Oslo|Oslo]], kalt Pålsgård etter ham. Flere av disse eiendommene var gaver fra kongen. Han holdt seg godt inne med Håkon V, og ga gaver for hans sjel i [[1320]], året etter Håkons død. Dette tyder på et personlig forhold, noe han også ser ut til å ha hatt med både [[Ingebjørg Håkonsdatter]] og Magnus VII. Han hadde [[syssel|sysle]] i Valdres i [[1324]], og på Øvre Romerike (kanskje hele Romerike) i [[1328]]. Trolig hadde han fremdeles dette i [[1332]], da merkesmannstittelen ble uthula ved at embetsansvaret ble fjerna.

I [[1330-åra]] deltok han ikke i stormannsopprørene mot Magnus VII, men holdt seg lojal ovenfor kongen. Han hadde ved Håkon Magnussons dødsleie i april [[1319]] sammen med sju andre stormenn svergfet på å verne kongens vilje omkring kongearv og riksstyret. Han støttet hertuginne Ingebjørg, Håkon Magnussons datter, i hennes aggressive politikk sammen med Sverige mot Danmark, blant annet gjennom å signere en ekteskaps- og alliansetraktet med Mecklenburg i [[1321]]. På kuppmøtet i [[1323]], der hertuginne Ingebjørg ble skjøvet ut av riksstyret, deltok Pål sammne med andre stormenn. Det ser ut til at de da forsøkte å skyve sitt eget ansvar for politikken som var ført i bakgrunnen. Kort tid etter brøt det ut en stormannsfeide, der Pål ser ut til å ha tatt [[drottsete]]n [[Erling Vidkunnsson]]s side mot [[Finn Ogmundsson]].

I [[1336]] er han nevnt som [[fehirde]] i [[Bergen]], men fikk avløsning året etter. I [[1338]] ble det spredd et rykte om at Pål og kona Sigrid hadde gått i kloster i Oslo, men dette ser ut til å være falsk. Han nevnes siste gang i mars [[1344]], og døde antagelig nokså kort tid etter.

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Pål_Eiriksson/utdypning Pål Eiriksson] i ''Norsk biografisk leksikon''

[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1200-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
[[Kategori:Valdres]]