Pølse - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 10:19

2020-05-14T10:19:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 10:19
Linje 5:		Linje 5:
	Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.		Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.

	Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i [[Oslo\|Kristiania]] i 1910, da dansken [[Charles Svendsen ~~Stevn~~]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden [[pølsebu]]ene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.		Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i [[Oslo\|Kristiania]] i 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevns]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden [[pølsebu]]ene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.

	Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:		Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 08:38

2020-05-14T08:38:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 08:38
Linje 5:		Linje 5:
	Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.		Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.

	Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i [[Oslo\|Kristiania]] i 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevn]] kom hit for å selge ~~oølser~~ etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden [[pølsebu]]ene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.		Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i [[Oslo\|Kristiania]] i 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevn]] kom hit for å selge pølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden [[pølsebu]]ene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.

	Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:		Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:

PaulVIF på 14. mai 2020 kl. 08:33

2020-05-14T08:33:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2020 kl. 08:33
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Kjøttmat]]		[[Kategori:Kjøttmat]]
	[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]		[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]
			{{bm}}

Cnyborg på 19. jan. 2017 kl. 15:01

2017-01-19T15:01:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Poelser.jpg\|Stapping av pølser.\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}		{{thumb\|Poelser.jpg\|Stapping av pølser.\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}
	{{thumb\|Walter Løkke selger pølser.jpg\|Walter Løkke selger varme pølser på Økern i Oslo i 1967\|Ukjent / Arbark}}		{{thumb\|Walter Løkke selger pølser.jpg\|Walter Løkke selger varme pølser på Økern i Oslo i 1967\|Ukjent / Arbark}}
	'''[[Pølse]]''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så [[Spekepølse\|spekes]], røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser.		'''[[Pølse]]''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så [[Spekepølse\|spekes]], røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser. Fisk har vært brukt lenge, men har aldri blitt veldig utbredt.

	Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.		Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.

Cnyborg på 19. jan. 2017 kl. 14:59

2017-01-19T14:59:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 14:59
Linje 5:		Linje 5:
	Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.		Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.

	Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.		Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Den første pølsevogna i landet dukka opp i [[Oslo\|Kristiania]] i 1910, da dansken [[Charles Svendsen Stevn]] kom hit for å selge oølser etter å ha fått nei fra politiet i [[København]]. Han ga opp drifta her, men i Danmark er pølsevognene fast inventar i landets byer. Her ble det i steden [[pølsebu]]ene som ble viktigste salgssted - og i dag er det bensinstasjonene man gjerne tyr til. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen\|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.

	Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:		Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:

Cnyborg på 19. jan. 2017 kl. 14:49

2017-01-19T14:49:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2017 kl. 14:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Poelser.jpg\|Stapping av pølser.\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}		{{thumb\|Poelser.jpg\|Stapping av pølser.\|Anne Brit Flatin Borgen\|2008}}
			{{thumb\|Walter Løkke selger pølser.jpg\|Walter Løkke selger varme pølser på Økern i Oslo i 1967\|Ukjent / Arbark}}
	'''[[Pølse]]''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så [[Spekepølse\|spekes]], røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser.		'''[[Pølse]]''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så [[Spekepølse\|spekes]], røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser.

Linje 25:		Linje 26:
	[[Kategori:Tradisjonsmat]]		[[Kategori:Tradisjonsmat]]
	[[Kategori:Kjøttmat]]		[[Kategori:Kjøttmat]]
			[[Kategori:Gatekjøkkenmat]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Poelser.jpg|Stapping av pølser.|Anne Brit Flatin Borgen|2008}} '''Pølse''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøt...

2017-01-19T14:44:54Z

Ny side: {{thumb|Poelser.jpg|Stapping av pølser.|Anne Brit Flatin Borgen|2008}} '''Pølse''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøt...

Ny side

{{thumb|Poelser.jpg|Stapping av pølser.|Anne Brit Flatin Borgen|2008}}
'''[[Pølse]]''' er en mattype som har lange tradisjoner i Norge. Pølser består av finhakka/malt og krydra kjøtt, kjøttblanding, innmat, farse, blod eller liknende som stappes i et hylster, pølseskinnet. Dette kan være naturtarm, lerret eller i nyere tid et fordøyelig plastmateriale. Pølsene kan så [[Spekepølse|spekes]], røykes eller kokes - og før servering er det mange typer pølse som stekes. I senere år har vegetarpølser blitt stadig vanligere. Kjøttpølser kan lages av all slags kjøtt, men tradisjonelt har svin og får vært mest bruk, og storfe i noe mindre grad. Først i senere tid har det blitt vanligere med kylling- og kalkunpølser.

Opprinnelig har det å lage vært en måte å konservere råvarene på gjennom speking eller røyking, og man brukte også en del ferske pølser i slaktetida. I tillegg er det en fin måte å få brukt alle deler av dyret på, og man sper også gjerne kjøttet med melk, mel og annet. Pølsene er også lette å transportere, og grei mat å ha med seg ut på arbeid eller tur.

Kokte eller grilla pølser er i dag en viktig form for hurtigmat. Slik er det i mange land, men en særegenhet for Norge er bruken av [[lompe]]r. Pølse i lompe har nesten blitt en nasjonalrett, i den forstand at det er noe man «må» ha på [[Grunnlovsdagen|17. mai]]. «Ventepølser» må også nevnes - pølser er gjerne det som blir raskest klart på grillen, så de spises mens man venter på den andre maten.

Det er i dag et stort utvalg av pølser fra et utall land i salg i norske butikker. Blant de mange typene som har noe lenger tradisjon i Norge kan nevnes:

* [[Blodpølse]]
* [[Kurv frå Valdres]]
* [[Medisterpølse]]
* [[Morrpølse]]
* [[Servelat]]
* [[Stabburspølse]]
* [[Svinemør]]
* [[Vossakorv]]
* [[Wienerpølse]]

==Litteratur==

* {{WP-lenke|Pølse|nb}}.
* [https://snl.no/p%C3%B8lse Pølse] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Tradisjonsmat]]
[[Kategori:Kjøttmat]]