Paleet (Fred. Olsens gate) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:06

2023-06-14T07:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:06
Linje 123:		Linje 123:
	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Paléer]]		[[Kategori:Paléer]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oslo sentrum]]		[[kategori:Oslo sentrum]]
	[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	{{artikkelkoord\|59.91034\|N\|10.74926\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91034\|N\|10.74926\|Ø}}{{bm}}

PaulVIF: /* Historikk */

2021-03-07T21:52:19Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2021 kl. 21:52
Linje 23:		Linje 23:

	== Historikk ==		== Historikk ==
	Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar [[Iver Elieson (1683–1753)\|Iver Elieson]] (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot [[Bjørvika]]. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) etter [[bybrannen i Christiania 1708]] hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.		Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar [[Iver Elieson (1683–1753)\|Iver Elieson]] (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot [[Bjørvika]]. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) etter [[bybrannen i Christiania 1708]] hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.

	=== Første byggetrinn ===		=== Første byggetrinn ===
Linje 107:		Linje 107:
	\|		\|
	\|}		\|}

	==Galleri==		==Galleri==

Roede: /* Offentlig bygning */ Tilføyde at Paleet var hoffsjefens embetsbolig.

2021-02-22T11:21:24Z

Offentlig bygning: Tilføyde at Paleet var hoffsjefens embetsbolig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 11:21
Linje 40:		Linje 40:
	Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.		Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.

	[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]] hit i 1873, men døde ~~ssamme~~ år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.		[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]] hit i 1873, men døde samme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. I slutten av unionstiden var Paleet også bolig for hoffsjefen og andre høyere embetsmenn ved hoffet. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.

	[[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] har en modell av Paleet.		[[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] har en modell av Paleet.

PaulVIF: /* Offentlig bygning */

2021-02-13T11:32:34Z

Offentlig bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2021 kl. 11:32
Linje 40:		Linje 40:
	Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.		Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.

	[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til ~~der~~, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.		[[Det kongelige slott]] sto ferdig i 1848, og Paleet fikk da en ny funksjon som bolig for høyere embetsmenn, blant andre flyttet tidligere statsminister og sendemann [[Frederik Gottschalck Haxthausen Due (1796–1873)\|Frederik Gottschalck Haxthausen Due]] hit i 1873, men døde ssamme år. Hans enke ble boende til sin død i 1887. Fra 1898 til 1903 holdt [[Høyesterett]] til i bygningen, og etter dette ble det innreda offentlige kontorer i Paleet. Staten løste i 1908 inn kongens bruksrett mot en større pengesum, kalt Paléfondet.

	[[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] har en modell av Paleet.		[[Bymuseet (Oslo)\|Bymuseet]] har en modell av Paleet.

Marthe Glad: /* Beboere i 1801 */ lenke

2020-10-09T16:04:43Z

Beboere i 1801: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 16:04
Linje 86:		Linje 86:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Christian Solimann\|\|31\|\|1770\|\|-\|\|-\|\|Ugift\|\|Tjener\|\|130-131-137-138\|\|1\|\|[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232001186\|oppføring\|kort}}		\|[[Christian Solimann]]\|\|31\|\|1770\|\|-\|\|-\|\|Ugift\|\|Tjener\|\|130-131-137-138\|\|1\|\|[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232001186\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|-		\|-

Rahu på 13. jun. 2019 kl. 12:40

2019-06-13T12:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2019 kl. 12:40
Linje 48:		Linje 48:

	=== Beboere i 1801 ===		=== Beboere i 1801 ===
	I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av [[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]]~~, Bernt Ankers brorsønn~~, var resten av husholdet tjenerskap.		I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av konen Mathia og brorsønnen [[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]], var resten av husholdet tjenerskap.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801		\|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801

PaulVIF på 27. nov. 2018 kl. 06:36

2018-11-27T06:36:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 06:36
Linje 4:		Linje 4:
	\| navn =		\| navn =
	\| bilde = Paleet 012uMXAsuEqe.jpg		\| bilde = Paleet 012uMXAsuEqe.jpg
	\| bildetekst = Paleet omkring 1900. {{byline\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo museum]]}}		\| bildetekst = Paleet omkring 1900, sett fra hjørnet [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]]/[[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]]. Gløtt av [[Paléhagen]] til høyre. {{byline\|[[Caroline Colditz]]/[[Oslo museum]]}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6/[[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19		\| adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6/[[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19

PaulVIF på 26. nov. 2018 kl. 14:27

2018-11-26T14:27:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 14:27
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6/[[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19		\| adresse = [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6/[[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19
	\| gmladresse = Store Strandgate 2		\| gmladresse = [[Store Strandgate (Oslo)\|Store Strandgate]] 2
	\| område = [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], østre kvarter		\| område = [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]], østre kvarter
	\| sokn = [[Oslo domkirkemenighet\|Domkirkemenigheten]]		\| sokn = [[Oslo domkirkemenighet\|Domkirkemenigheten]]
Linje 16:		Linje 16:
	\| folketellinger = {{ft-boks\|gf01058232001174\|1801}}		\| folketellinger = {{ft-boks\|gf01058232001174\|1801}}
	\| branntakster = {{bt-boks\|12726\|1766}}		\| branntakster = {{bt-boks\|12726\|1766}}
	\| eiere = 1766: [[Karen Elieson (1723–1806)\|Frue Justice Raadinde Ancher]]		\| eiere = [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]]<br />1766: [[Karen Elieson (1723–1806)\|Frue Justice Raadinde Ancher]]<br />1773:[[Bernt Anker]]
	\| bygninger =		\| bygninger =
	}}		}}
	{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}		{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt ~~"Plata"~~, stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].		'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt «Plata», stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].

	Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra ~~1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig.~~ Ancher ~~sørget~~ også for å ~~utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen~~. Den ~~vakre Paléhagen synes alt~~ i ~~hans levetid~~ å ~~ha vært åpen for allmennheten~~, og ~~sammen med hovedbygningen bidrog~~ den til ~~en vesentlig forskjønnelse~~ av ~~byen~~.		== Historikk ==
			Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor en av dem ble overtatt fra Anchers svigerfar [[Iver Elieson (1683–1753)\|Iver Elieson]] (1683–1753). Ancher videreførte sigerfarens utvidelser av tomten gjennom utfyllinger av sjøen mot [[Bjørvika]]. I årene fra 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher også opp de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) etter [[bybrannen i Christiania 1708]] hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han imidlertid ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye anlegget. På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.

	~~Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere~~ som ~~strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel~~. ~~Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer~~. ~~Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer~~, med ~~blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også~~ en ~~monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen~~.		=== Første byggetrinn ===
			Fra 1744 begynte Ancher å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

			Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere fra Lauritzen og disse strakk seg noe over bakkenivå, og bygningen ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.

			=== Andre byggetrinn ===
	I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.		I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.

Linje 32:		Linje 37:
	I 1773 overtok [[Bernt Anker]] huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for [[stattholder]]en og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.		I 1773 overtok [[Bernt Anker]] huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for [[stattholder]]en og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.

			=== Offentlig bygning ===
	Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.		Etter 1814 ble Paleet en tid brukt som bolig for den svenske stattholderen og som kongebolig når unionskongen var på besøk i Christiania. I forbindelse med at [[Karl III Johan]] skulle bo der ble det utført en del byggearbeider. Nordfløyen, der det opprinnelig var stall, høylåve og vognremisse, ble påbygd til to etasjer og innreda med kjøkkenavdeling og beboelsesrom.

Linje 39:		Linje 45:

	=== Eiendommen i 1766 ===		=== Eiendommen i 1766 ===
	I branntakstforberedelsene i 1766 var husene på eiendommene samlet taksert til ~~15 460~~ riksdaler. Det var en 1 etg forbygning som dekket tre av eiendommens sider, Denne var av grunnmur, altså mur. Denne var taksert til 14230 riksdaler. Det var også en sidebyggning på 2 etasjer av bindingsverk taksert til 1240 riksdaler.		I branntakstforberedelsene i 1766 var husene på eiendommene samlet taksert til {{formatnum:15460 riksdaler}}. Det var en 1 etg forbygning som dekket tre av eiendommens sider, Denne var av grunnmur, altså mur. Denne var taksert til {{formatnum:14230}} riksdaler. Det var også en sidebyggning på 2 etasjer av bindingsverk taksert til 1240 riksdaler.

	=== Beboere i 1801 ===		=== Beboere i 1801 ===
	I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av Morten Anker, Bernt Ankers brorsønn, var resten av husholdet tjenerskap.		I folketellingen i 1801 bodde det 18 personer på eiendommen. Husholdoverhodet var Bernt Anker. Med unntak av [[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]], Bernt Ankers brorsønn, var resten av husholdet tjenerskap.
	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"
	\|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801		\|+Beboere på eiendommen i Folketellingen i 1801
Linje 98:		Linje 104:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|Morten Anker\|\|20\|\|1781\|\|-\|\|Broder søn til manden\|\|Ugift\|\|Gaard og saug bruger\|\|130-131-137-138\|\|1\|\|[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232001192\|oppføring\|kort}}		\|[[Morten Anker (1780–1838)\|Morten Anker]]\|\|20\|\|1781\|\|-\|\|Broder søn til manden\|\|Ugift\|\|Gaard og saug bruger\|\|130-131-137-138\|\|1\|\|[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]\|\|\|\|{{hbr-kjelde\|pf01058232001192\|oppføring\|kort}}
	\|		\|
	\|}		\|}

PaulVIF på 24. nov. 2018 kl. 21:14

2018-11-24T21:14:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 21:14
Linje 26:		Linje 26:
	Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.		Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.

	I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.		I andre byggetrinn ble vestfløyen mot dagens Fred. Olsens gate tilføyd, og dermed ble Paleet et lukka anlegg med en stor gårdsplass. Alle fire fløyer var oppført i én etasje. Paléet ble sentralt i byens sosiale liv for de finere kretsene og et samlingssted for byens økonnomiske elite. Bygningen hadde en enkel fasade og i kun et etasje, men interiørmessig var den påkostet med flotte møbler, tapeter og malerier, og satte slik normen for den tids kondisjonerte selskapsliv i Christiania.

			Den dyprøde fargen ble bytta ut med hvitkalking. Et par tårtier senere ble bygningen malt gul, og denne fargen beholdt den inntil brannen. Paléhagen ble anlagt kort tid etter at huset sto ferdig. I forbindelse med den ble det også satt opp et lysthus på muren ut mot sjøen.

	I 1773 overtok [[Bernt Anker]] huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for [[stattholder]]en og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.		I 1773 overtok [[Bernt Anker]] huset etter faren, og Paleet ble et sentralt sted i byens selskapsliv. I 1801 skrev Anker et testamente der han ga bygningen til offentlig bruk, og etter hans død i 1805 tok kongen det over og brukte det når kongefamilien oppholdt seg i Christiania. Det var i denne perioden at navnet Paleet ble tatt i bruk. Huset ble etter en tid også bolig for [[stattholder]]en og visestattholderen, og flere viktige forberedelser til hendelsene i 1814 fant sted der.

PaulVIF på 24. nov. 2018 kl. 11:35

2018-11-24T11:35:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 11:35
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}		{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt "Plata", stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].		'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt "Plata", stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].

			Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

	Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.		Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 11:35
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}		{{thumb\|Palebrannen 1942 032uK2sXYHk1.jpg\|Paleet i brann i 1942. Brannen førte til at bygningen ble revet.\|Ukjent / Oslo museum}}
	'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt "Plata", stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].		'''[[Paleet (Fred. Olsens gate)\|Paleet]]''' var [[Palé\|en herskapelig bolig]] på eiendommen som nå er [[Fred. Olsens gate (Oslo)\|Fred. Olsens gate]] 6 og [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]] 19 i [[Oslo]]. Den ble oppført i mur for kjøpmann og senere justisråd [[Christian Ancher]] i 1744–1745 med en andre byggeetappe i 1755–1758. Etter å ha fått store skader i en brann natt til 14. mai 1942 ble bygget revet, og det er ingen synlige spor etter det. På eiendommen står et parkeringshus fra 1986 som har fått navn etter Paleet. Hagen ble åpna for publikum som park, og av [[Paléhagen]] finnes det fortsatt en liten rest. Trærne på plassen som i dag blir kalt "Plata", stod tidligere i denne hagen. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artiklene [[Store Strandgate i Christiania omkring 1800]] og [[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]].

			Huset ble oppført med utgangspunkt i fire mindre eiendommer i Christiania hvor Ancher fra 1744 begynte å bygge ut en stor enetasjes murgård i enkel barokk som sin privatbolig. Ancher sørget også for å utvide et allerede eksisterende hageanlegg mot sjøen. Den vakre Paléhagen synes alt i hans levetid å ha vært åpen for allmennheten, og sammen med hovedbygningen bidrog den til en vesentlig forskjønnelse av byen.

	Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.		Huset ble oppført over eldre, hvelvede kjellere som strakk seg noe over bakkenivå, og det ble dermed stående på en høy gråsteinssokkel. Etter første byggetrinn hadde Paleet tre fløyer. Huset ble malt dypt burgunderrødt med hvite mursteinsfløyer, med blåsvart tak og blå vinduslemmer. I fløyen mot dagens [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] lå paradeleiligheten, og her var det også en monumental marmortrapp ut mot gårdsplassen.