Pangermanisme - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Blant norske nasjonalsosialister */

2021-04-04T11:21:08Z

Blant norske nasjonalsosialister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2021 kl. 11:21
Linje 13:		Linje 13:
	== Blant norske nasjonalsosialister ==		== Blant norske nasjonalsosialister ==
	{{thumb\|Dikt thoresen.jpg\|[[Felix Thoresen]]s hyldningsdikt «Ewiges Kämpfergeschlecht», framført på avslutningsseremonien på [[SS-Junkerschule Tölz]] 31. juli 1943.\|''[[Germaneren]]'', 6. november 1943}}		{{thumb\|Dikt thoresen.jpg\|[[Felix Thoresen]]s hyldningsdikt «Ewiges Kämpfergeschlecht», framført på avslutningsseremonien på [[SS-Junkerschule Tölz]] 31. juli 1943.\|''[[Germaneren]]'', 6. november 1943}}
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti}}
	Utover på 1920- og 30-tallet var pangermanske tanker framme i den politiske debatten, og var utover på 1930-tallet og gjennom krigsårene sentralt i det [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-kritiske miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen]].		Utover på 1920- og 30-tallet var pangermanske tanker framme i den politiske debatten, og var utover på 1930-tallet og gjennom krigsårene sentralt i det [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-kritiske miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen]].

PaulVIF på 11. jan. 2019 kl. 14:42

2019-01-11T14:42:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 14:42
Linje 12:		Linje 12:

	== Blant norske nasjonalsosialister ==		== Blant norske nasjonalsosialister ==
			{{thumb\|Dikt thoresen.jpg\|[[Felix Thoresen]]s hyldningsdikt «Ewiges Kämpfergeschlecht», framført på avslutningsseremonien på [[SS-Junkerschule Tölz]] 31. juli 1943.\|''[[Germaneren]]'', 6. november 1943}}
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
	Utover på 1920- og 30-tallet var pangermanske tanker framme i den politiske debatten, og var utover på 1930-tallet og gjennom krigsårene sentralt i det [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-kritiske miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen]].		Utover på 1920- og 30-tallet var pangermanske tanker framme i den politiske debatten, og var utover på 1930-tallet og gjennom krigsårene sentralt i det [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-kritiske miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen]].

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T13:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 13:04
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Pangermanisme\| ]]		[[Kategori:Pangermanisme\| ]]
	[[Kategori:Ideologi]]		[[Kategori:Ideologi]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* I Norge */

2018-05-05T16:59:24Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 16:59
Linje 7:		Linje 7:

	== I Norge ==		== I Norge ==
	Ideen om et nært fellesskap mellom de germanske folkene stammer tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet, og hadde også en rekke tilhengere i Norge. Blant de mest kjente er [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og historieprofessor [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]]. Munch var seg svært bevisst på at hans virke gikk inn i nasjonsbyggingen. I hans forskning var «folket» eller «stammen» den grunnleggende enheten, og han forsøkte å plassere den norrøne folkestammen inn i en større nordisk og germansk sammenheng. Denne tankemåten ble grunnlaget for den norske historiske skole.		Ideen om et nært fellesskap mellom de germanske folkene stammer tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet, og hadde også en rekke tilhengere i Norge. Blant de mest kjente er [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og historieprofessor [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]].

			Munch var seg svært bevisst på at hans virke gikk inn i nasjonsbyggingen. I hans forskning var «folket» eller «stammen» den grunnleggende enheten, og han forsøkte å plassere den norrøne folkestammen inn i en større nordisk og germansk sammenheng. Denne tankemåten ble grunnlaget for den norske historiske skole.

	== Blant norske nasjonalsosialister ==		== Blant norske nasjonalsosialister ==

PaulVIF: /* I Norge */

2018-05-05T16:58:44Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 16:58
Linje 7:		Linje 7:

	== I Norge ==		== I Norge ==
	Ideen om et nært fellesskap mellom de germanske folkene stammer tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet, og hadde også en rekke tilhengere i Norge. Blant de mest kjente er [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og historieprofessor [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]].		Ideen om et nært fellesskap mellom de germanske folkene stammer tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet, og hadde også en rekke tilhengere i Norge. Blant de mest kjente er [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og historieprofessor [[P.A. Munch\|Peter Andreas Munch]]. Munch var seg svært bevisst på at hans virke gikk inn i nasjonsbyggingen. I hans forskning var «folket» eller «stammen» den grunnleggende enheten, og han forsøkte å plassere den norrøne folkestammen inn i en større nordisk og germansk sammenheng. Denne tankemåten ble grunnlaget for den norske historiske skole.

	== Blant norske nasjonalsosialister ==		== Blant norske nasjonalsosialister ==

PaulVIF på 5. mai 2018 kl. 15:40

2018-05-05T15:40:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 15:40
Linje 11:		Linje 11:
	== Blant norske nasjonalsosialister ==		== Blant norske nasjonalsosialister ==
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
			Utover på 1920- og 30-tallet var pangermanske tanker framme i den politiske debatten, og var utover på 1930-tallet og gjennom krigsårene sentralt i det [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-kritiske miljøet rundt tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' og dets redaktør [[Hans Solgaard Jacobsen]].

			Den fremste pangermanisten innen det formelle maktapparatet var justisminister [[Sverre Riisnæs]], som til tross for sitt medlemskap i [[Nasjonal Samling]] fra sommeren [[1940]] aldri følte seg trygg på miljøet der, og søkte en alternativ maktbase i det pangermansike miljøet han alltid hadde følt et sterkt politisk slektskap til. Andre sentrale pangermanskorienterte skikkelser under andre verdenskrig var [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie]] og [[Klaus Gustav Hansen]]. Riisnæs og Lie sto sentralt i opprettelsen av [[Germanske SS Norge]] som hadde en tydelig pangermansk målsetting, og organisasjonens avis ''[[Germaneren]]'' ble et opposisjonelt organ mot NS-ledelsen.

			Etter [[andre verdenskrig]] har de pangermanske tankene stort sett vært diskredittert.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/pangermanisme Pangermanisme] i [[Store norske leksikon]]		* [https://snl.no/pangermanisme Pangermanisme] i [[Store norske leksikon]]
	* [[Norsk krigsleksikon]], side 321-322, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=324}}		* [[Norsk krigsleksikon]], side 321-322, {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=324}}
			* Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): ''Jakten på Germania'', Humanist Forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4


	[[Kategori:Pangermanisme\| ]]		[[Kategori:Pangermanisme\| ]]
	[[Kategori:Ideologi]]		[[Kategori:Ideologi]]

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2018-05-05T15:30:20Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2018 kl. 15:30
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Tanken hadde sin bakgrunn i ønsket om tysk samling vokste frem etter frigjøringskrigen mot Napoleon (en del av [[napoleonskrigene]]) i 1813–1815 og utover i den tidlige [[nasjonalromantikk]]en rundt 1820. Etableringen av [[Østerrike-Ungarn]] i 1867 og den etterfølgende «lilletyske» løsningen av Tysklands samling ble opplevet som en svekkelse av den tyske befolkningen i det østerriksk/ungarske området og forsterket på den måten den pangermanske tenkningen. Bevegelsen ble formelt organisert først i 1894, da professor og riksdagsmedlem Ernst Hasse opprettet ''Alldeutscher Verband'' («alltyske forbund»). Hensikten var å høyne den nasjonale bevisstheten, særlig blant tyskere utenfor det tyske rikets grenser, og bevegelsen oppnådde atskillig tilslutning i Tyskland og Østerrike frem til 1918. Etter tapet i den [[første verdenskrig]] var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover [[1920-tallet]] ble pangermanismen en viktig del av den [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] tenkningen.		Tanken hadde sin bakgrunn i ønsket om tysk samling vokste frem etter frigjøringskrigen mot Napoleon (en del av [[napoleonskrigene]]) i 1813–1815 og utover i den tidlige [[nasjonalromantikk]]en rundt 1820. Etableringen av [[Østerrike-Ungarn]] i 1867 og den etterfølgende «lilletyske» løsningen av Tysklands samling ble opplevet som en svekkelse av den tyske befolkningen i det østerriksk/ungarske området og forsterket på den måten den pangermanske tenkningen. Bevegelsen ble formelt organisert først i 1894, da professor og riksdagsmedlem Ernst Hasse opprettet ''Alldeutscher Verband'' («alltyske forbund»). Hensikten var å høyne den nasjonale bevisstheten, særlig blant tyskere utenfor det tyske rikets grenser, og bevegelsen oppnådde atskillig tilslutning i Tyskland og Østerrike frem til 1918. Etter tapet i den [[første verdenskrig]] var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover [[1920-tallet]] ble pangermanismen en viktig del av den [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialistiske]] tenkningen.

			Pangermanistisk tenkning var til dels sterkt antislavisk og antijødisk, og svært kritisk til kapitalismen. Den inspirerte nasjonalsosialistene under Weimarrepublikken, men Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 fikk den som bevegelse mindre politisk betydning, da Hitler viste seg å stå for en mer kynisk maktpolitikk. Men sto sterkt hos blant andre [[Heinrich Himmler]] og lå til grunn for tenkningen rundt [[Schutzstaffel\|SS]] og vervingen, særlig av ikke-tyske mannskaper, til [[Waffen-SS]] utover i krigen.

	== I Norge ==		== I Norge ==

PaulVIF: en begynnelse

2018-05-05T13:42:21Z

en begynnelse

Ny side

'''[[Pangermanisme]]''' (av [[gresk]]: pan = all) var en er en politisk og kulturell idé som hadde som målsetning en politisk samling av alle tysktalende folk. Den oppstod tidlig på [[1800-tallet]] og søkte å samle alle nasjoner eller folk som ble ansett for å tilhøre den germanske stammen. Etter hvert skulle denne tenkningen ikke bare inkludere de såkalte folketyskere (tysktalende som bodde utenfor Tyskland), men også befolkningen i Norden, [[Nederland]] og Flanderen.

== Bakgrunn ==
Tanken hadde sin bakgrunn i ønsket om tysk samling vokste frem etter frigjøringskrigen mot Napoleon (en del av [[napoleonskrigene]]) i 1813–1815 og utover i den tidlige [[nasjonalromantikk]]en rundt 1820. Etableringen av [[Østerrike-Ungarn]] i 1867 og den etterfølgende «lilletyske» løsningen av Tysklands samling ble opplevet som en svekkelse av den tyske befolkningen i det østerriksk/ungarske området og forsterket på den måten den pangermanske tenkningen. Bevegelsen ble formelt organisert først i 1894, da professor og riksdagsmedlem Ernst Hasse opprettet ''Alldeutscher Verband'' («alltyske forbund»). Hensikten var å høyne den nasjonale bevisstheten, særlig blant tyskere utenfor det tyske rikets grenser, og bevegelsen oppnådde atskillig tilslutning i Tyskland og Østerrike frem til 1918. Etter tapet i den [[første verdenskrig]] var flere folkegrupper som regnet seg selv som en del av det germanske området fordelt på flere stater og utover [[1920-tallet]] ble pangermanismen en viktig del av den [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] tenkningen.

== I Norge ==
Ideen om et nært fellesskap mellom de germanske folkene stammer tilbake fra siste halvdel av 1800-tallet, og hadde også en rekke tilhengere i Norge. Blant de mest kjente er [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og historieprofessor [[P.A. Munch|Peter Andreas Munch]].

== Blant norske nasjonalsosialister ==
{{Utdypende artikkel|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}

== Kilder ==
* [https://snl.no/pangermanisme Pangermanisme] i [[Store norske leksikon]]
* [[Norsk krigsleksikon]], side 321-322, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=324}}

[[Kategori:Pangermanisme| ]]
[[Kategori:Ideologi]]