Pantebok - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland: lenker

2022-03-21T10:05:18Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
			{{leksikon\|Pantebok}}

	En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.		En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.

Linje 12:		Linje 14:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
			* [https://snl.no/pantebok Pantebok] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [~~[Leksikon~~:~~Pantebok\|~~Pantebok]] i ''[[~~Norsk historisk~~ leksikon]]''.
	* {{WP-lenke\|Pantebok\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pantebok\|nb}}.

Arnfinn Kjelland på 26. jan. 2022 kl. 13:58

2022-01-26T13:58:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:58
Linje 1:		Linje 1:
	En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.		En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.

	Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.		Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages [[Panteregister\|realregister]] til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.

	I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt [[tinglag]]. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som [[skylddelingsforretning]]er, [[målebrev]], [[servitutt]]er og [[skjøter]], og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende.		I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt [[tinglag]]. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som [[skylddelingsforretning]]er, [[målebrev]], [[servitutt]]er og [[skjøter]], og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende.

Arnfinn Kjelland på 26. jan. 2022 kl. 13:55

2022-01-26T13:55:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:55
Linje 9:		Linje 9:
	For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i personers økonomiske forhold.		For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i personers økonomiske forhold.

	Bøkene er overført til [[statsarkiv]]ene, og er tilgjengelige som skanna dokument på [[Digitalarkivet]].		Bøkene er overført til [[statsarkiv]]ene, og er tilgjengelige som skanna dokument på [[Digitalarkivet]]. Tinglyste dokument etter 1950 er overført [[Statens kartverk]] og kan bestilles derfra. se ''[[grunnbok]]''.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Arnfinn Kjelland: /* Eksterne lenker */

2022-01-26T13:51:43Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 13:51
Linje 19:		Linje 19:

	* [https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse Skanna pantebøker], Digitalarkivet.		* [https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse Skanna pantebøker], Digitalarkivet.
	* [https://www.digitalarkivet.no/content/~~pledge~~-~~book~~-~~search~~ Søkeveiledning for pantebøker], Digitalarkivet.		* [https://www.digitalarkivet.no/content/37/s%C3%B8k-etter-panteb%C3%B8ker Søkeveiledning for pantebøker], Digitalarkivet.

	[[kategori:Kjeldetyper]]		[[kategori:Kjeldetyper]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. des. 2021 kl. 13:57

2021-12-02T13:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2021 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[~~sorenskriv~~]]~~eren~~ på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.		En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriver]]en på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.

	Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.		Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.

Cnyborg på 17. mar. 2020 kl. 08:02

2020-03-17T08:02:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 08:02
Linje 7:		Linje 7:
	Pantebøkene ble med tinglysingsloven av 7. juni 1935 erstatta av [[grunnbok]]. I tillegg skulle det føres et personregister for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom.		Pantebøkene ble med tinglysingsloven av 7. juni 1935 erstatta av [[grunnbok]]. I tillegg skulle det føres et personregister for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom.

	For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i ~~personer~~ økonomiske forhold.		For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i personers økonomiske forhold.

	Bøkene er overført til [[statsarkiv]]ene, og er tilgjengelige som skanna dokument på [[Digitalarkivet]].		Bøkene er overført til [[statsarkiv]]ene, og er tilgjengelige som skanna dokument på [[Digitalarkivet]].

Cnyborg: Fjernet omdirigering til Leksikon:Pantebok

2020-01-30T10:39:38Z

Fjernet omdirigering til Leksikon:Pantebok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~ [[Leksikon:Pantebok]]		En '''[[pantebok]]''' er en protokoll der tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom ble ført inn av tinglysingsbetjenten, det vil si [[sorenskriv]]eren på landet og [[byskriver]]en i byene. Påbud om å føre pantebok kom i [[Christian IV]]s store [[recess]] av 1643, men dette ble ikke etterlevd. Først etter at [[Christian Vs Norske Lov]] trådte i kraft i 1688 ble det ført pantebøker over hele landet, og fra 1700-tallet fungerte systemet mer eller mindre som det skulle.

			Over tid kom det en del endringer. I 1738 kom en forordning som bestemte at det skulle lages realregister til pantebøkene, hvilket medførte at man fikk et eiendomsregister. Det ble ikke gitt nærmere retningslinjer for dette før på begynnelsen av 1800-tallet, så registreren er av varierende verdi og mangler en del steder. Eget skjema for realregistre kom først i 1848.

			I starten førte man pantebok for hele sorenskriveriet. Dette ble uoversiktlig, og det ble derfor etter en tid vanlig å føre pantebok for hvert enkelt [[tinglag]]. Det ble også vanlig å føre register over tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, et personalpanteregister. Videre var det vanlig å føre ei «A-bok» med dokumenter av varig betydning, som [[skylddelingsforretning]]er, [[målebrev]], [[servitutt]]er og [[skjøter]], og ei «B-bok» med dokumenter av mer avgrensa varighet som pantedokument, kjøpekontrakter og liknende.

			Pantebøkene ble med tinglysingsloven av 7. juni 1935 erstatta av [[grunnbok]]. I tillegg skulle det føres et personregister for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom.

			For lokal- og slektshistorikere er pantebøkene en viktig kilde til eiendomsforhold. De kan også avsløre slektskap, ettersom overtakelse av eiendom gjennom arv er ført inn. Videre kan de gi innsikt i personer økonomiske forhold.

			Bøkene er overført til [[statsarkiv]]ene, og er tilgjengelige som skanna dokument på [[Digitalarkivet]].

			==Litteratur og kilder==

			* [[Leksikon:Pantebok\|Pantebok]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]''.
			* {{WP-lenke\|Pantebok\|nb}}.

			==Eksterne lenker==

			* [https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse Skanna pantebøker], Digitalarkivet.
			* [https://www.digitalarkivet.no/content/pledge-book-search Søkeveiledning for pantebøker], Digitalarkivet.

			[[kategori:Kjeldetyper]]
			{{bm}}

Kallrustad: Omdirigerer til Leksikon:Pantebok

2019-12-17T09:12:58Z

Omdirigerer til Leksikon:Pantebok

Ny side

#OMDIRIGERING [[Leksikon:Pantebok]]