Parken (Harstad) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 20:35

2023-08-20T20:35:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[~~Punkthuset~~]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}		{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[Punkthus]]et fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}
	'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.		'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

Gunnar E. Kristiansen på 26. aug. 2021 kl. 14:19

2021-08-26T14:19:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 14:19
Linje 122:		Linje 122:
	Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.		Etter som utviklingen går sin gang kan man i ettertid komme i tanker om at ting kanskje kunne vært gjort annerledes. Så også med tidligere ordfører Leif Arne Heløe, som har beklaget at han «(…)ikke ytte sterkere motstand i kommunestyret da skolepolitikerne fikk presset gjennom vedtaket om sanering av kvartalet». Heløe er kommet til at kvartalet langs skoleplassen i [[Hålogalands gate (Harstad)\|Hålogalands gate]] ikke burde vært sanert, men tatt vare på, fordi «(…) skoleunger helst leker på andre steder enn skolenes lekeplasser». Det var da også svært mange som fant det formastelig da den staselige «Kindgården» ble vedtatt revet. Begrep som bolig og miljø var nok ikke helt stuerent å kople sammen den gang. Kindgården i Hålogalands gate 18 var bygd av skipskaptein [[Christian Fasting\|Chr. Fasting]] fra [[Bergen]] i [[1910]], men betegnelsen hadde det fra [[Jermund Kind]] som ble husets siste beboer. Nr. 20 ble bygd av amtsingeniør Nicolai Saxegaard i 1902 og fra 1930 eid av [[Sophus Wilhelm Brochmann\|stadslege Brochmann]]. Da det ble revet i [[1964]] var det eid av snekkermester [[Idar Nilsen]] fra [[Kjøtta]]. Funkishuset i nr. 20a som ble bygd av [[Eilert Mathisen]] i [[1909]] ble også sanert for å gi større skoleplass. Hvorvidt Heløes postulering om at unger helst leker andre steder enn på skolenes lekeplasser stemmer, skal kke kommenteres her. Det er imidlertid uomtvistelig at da husene ble revet ble det en stor omkostning på Harstads trivselsbudsjett. Da [[Harstad ungdomsskole]] skulle bygges medførte også det at to staselig gårder måtte ofres på framskrittets alter. Både nr. 14 som huset [[Harstad kommunale høyere allmennskole]], hvor Peter Marstrander var bestyrer fra august 1905 til august 1912, og 16, bygd i [[1892]] og som «i sine siste år» gikk under betegnelsen lensmannsgården, måtte vike for Harstad ungdomsskole som reiste seg på 1960-tallet.

	Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.		Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at [[St. Olavs gate]] 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: LItt smårusk

2021-08-26T13:11:52Z

LItt smårusk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2021 kl. 13:11
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Parken-Harstad.jpg~~\|miniatyr~~\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.~~Foto:~~ [[Kjell Rune Henriksen]] [[2015]]~~.]]~~		{{thumb\|Parken-Harstad.jpg\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong, og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.\|[[Kjell Rune Henriksen]]\|[[2015]]}}
	'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.		'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' i [[Harstad]] hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

	== Parkens «grenser» ==		== Parkens «grenser» ==
Linje 123:		Linje 123:

	Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.		Da kirka endelig ble vedtatt bygd i Parken fant man at St. Olavs 30 bygd av [[Erland Frisvold]] ca. [[1922]] var for nært opp til Guds hus. Huset som i 1930 ble solgt til lærer [[Karl Reiersen]] som solgte til Harstad kommune i [[1963]] ble derfor revet.



	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 135:		Linje 133:
	[[Kategori:Parken (Harstad)]]		[[Kategori:Parken (Harstad)]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 8. mar. 2021 kl. 17:55

2021-03-08T17:55:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 17:55
Linje 102:		Linje 102:
	== Religiøs omsorg ==		== Religiøs omsorg ==
	[[Fil:St. Elisabeth-hospitalet.JPG\|miniatyr\|St. Elisabeth-hospitalet med [[Harstad folkeskole]] fra 1918 i bakgrunnen. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]] juni 2015.]]		[[Fil:St. Elisabeth-hospitalet.JPG\|miniatyr\|St. Elisabeth-hospitalet med [[Harstad folkeskole]] fra 1918 i bakgrunnen. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]] juni 2015.]]
	Parken både var og er så mye mer enn idrettsbanen. «Katolikkerkirka» ble bygd [[1893]] og menigheten etablert i [[1898]]. Men ikke før [[1923]] fikk menigheten sin egen prest; 30. juli ankom pastor Broël, og få dager seinere ankom søstrene Milkandis, Silvana og Heribalda. 24. august samme året ble Bjarne Erlingsønsgate 12 ervervet for å skulle huse søstrene og et hospital. 27. september [[1927]] ble sykehuset offisielt åpnet. Da hadde Gunnar Johnson tiltrådt som overlege på Harstad sykehus, og han ble også benyttet som lege ved det som kom til å hete «St. Elisabeth». Et par år seinere ble bygningen påbygd og kapasiteten utvidet. Sykehuset og dets søstre gjorde så en formidabel innsats i kampen mot tuberkulosen. Men også kommunismen ble søkt bekjempet. Ved stortingsvalget 1927 gikk partiene på «sykebesøk» til velgere som ville avgi stemme. [[Aage Rønning]] og [[Albert Stangnes]] ble loset av priorinnen til en av sykehusets pasienter som hadde bestilt besøk av kommunistene. Men akk, da priorinnen forsto at herrene gikk for kommunistene og hun fikk se redaktør Simensens navn på seddelen ble hun hysterisk. Det kom et foredrag om bolsjevikene i Russland og en erklæring om at Simensen ikke hadde gjort noe godt for hospitalet som tilsa at han skulle få noen stemmer derfra!		Parken både var og er så mye mer enn idrettsbanen. «Katolikkerkirka» ble bygd [[1893]] og menigheten etablert i [[1898]]. Men ikke før [[1923]] fikk menigheten sin egen prest; 30. juli ankom pastor Broël, og få dager seinere ankom søstrene Milkandis, Silvana og Heribalda. 24. august samme året ble Bjarne Erlingsønsgate 12 ervervet for å skulle huse søstrene og et hospital. 27. september [[1927]] ble sykehuset offisielt åpnet. Da hadde Gunnar Johnson tiltrådt som overlege på Harstad sykehus, og han ble også benyttet som lege ved det som kom til å hete «St. Elisabeth». Et par år seinere ble bygningen påbygd og kapasiteten utvidet. Sykehuset og dets søstre gjorde så en formidabel innsats i kampen mot tuberkulosen. Men også kommunismen ble søkt bekjempet. Ved stortingsvalget 1927 gikk partiene på «sykebesøk» til velgere som ville avgi stemme. [[Aage Rønning]] og [[Albert Stangnes]] ble loset av priorinnen til en av sykehusets pasienter som hadde bestilt besøk av kommunistene. Men akk, da priorinnen forsto at herrene gikk for kommunistene og hun fikk se redaktør Simensens navn på seddelen ble hun hysterisk. Det kom et foredrag om bolsjevikene i [[Russland]] og en erklæring om at Simensen ikke hadde gjort noe godt for hospitalet som tilsa at han skulle få noen stemmer derfra!

	Fra [[1959]] fikk St. Elisabeth ny status: det ble spesialklinikk for øre-nese-hals sykdommer, men 28. desember [[1976]] var det slutt, da ble den siste pasienten overført til Harstad nye sykehus.		Fra [[1959]] fikk St. Elisabeth ny status: det ble spesialklinikk for øre-nese-hals sykdommer, men 28. desember [[1976]] var det slutt, da ble den siste pasienten overført til Harstad nye sykehus.

	== Kirke i Parken ==		== Kirke i Parken ==
	[[Fil:Harstad kirke.jpg\|miniatyr\|Harstad kirke. Foto: Gunnar E. Kristiansen (juni 2015)]]		[[Fil:Harstad kirke.jpg\|miniatyr\|Harstad kirke. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]] (juni 2015)]]
	Allerede i [[1908]] fremmet skolebestyrer [[Peter Marstrander]] denne tankerekke: «Harstad har overhodet gjort meget lite for at fremme gudstjeneste og kirkegang. Byens fedre har aabenbart ikke videre syn for den sociale betydning herav. Det forekommer mig i den retning ganske betegnende at et saapas stort sted ikke har nogen kirke. Katolsk kirke og baptistkirke har vi, men den evangelisk-lutherske majoritet har intet saadant hus». Han formante bystyret til å se seg omkring for å sikre seg en vakker og romslig tomt for Harstads fremtidige kirke. Det ble [[1917]] før arbeidet startet med å få bygd kirke i Harstad. Formannskapet oppnevnte da [[Nicolai Saxegaard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]] til å tiltre komiteen som [[Harstad og Trondenes Indremisjonsforening]] hadde valgt; [[Petra Rasmussen]], [[Kristian Holst]], [[Bertheus J. Nilsen]], [[Johan E.B. Heitmann\|J. E. B. Heitmann]] og [[Nils Bjørhovde]]. Ved konstitueringen ble amtsingeniør Saxegaard formann, grosserer Bertheus J. Nilsen nestformann og skolebestyrer Bjørhovde kasserer.		Allerede i [[1908]] fremmet skolebestyrer [[Peter Marstrander]] denne tankerekke: «Harstad har overhodet gjort meget lite for at fremme gudstjeneste og kirkegang. Byens fedre har aabenbart ikke videre syn for den sociale betydning herav. Det forekommer mig i den retning ganske betegnende at et saapas stort sted ikke har nogen kirke. Katolsk kirke og baptistkirke har vi, men den evangelisk-lutherske majoritet har intet saadant hus». Han formante bystyret til å se seg omkring for å sikre seg en vakker og romslig tomt for Harstads fremtidige kirke. Det ble [[1917]] før arbeidet startet med å få bygd kirke i Harstad. Formannskapet oppnevnte da [[Nicolai Saxegaard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]] til å tiltre komiteen som [[Harstad og Trondenes Indremisjonsforening]] hadde valgt; [[Petra Rasmussen]], [[Kristian Holst]], [[Bertheus J. Nilsen]], [[Johan E.B. Heitmann\|J. E. B. Heitmann]] og [[Nils Bjørhovde]]. Ved konstitueringen ble amtsingeniør Saxegaard formann, grosserer Bertheus J. Nilsen nestformann og skolebestyrer Bjørhovde kasserer.

Gunnar E. Kristiansen: /* Skøytebanen */

2019-12-01T16:52:23Z

Skøytebanen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 16:52
Linje 73:		Linje 73:

	== Skøytebanen ==		== Skøytebanen ==
	[[Fil:NM på skøyter 1962.jpg\|miniatyr\|NM på skøyter på Harstad stadion i 1962. Foto: Harstad Tidende]]		[[Fil:NM på skøyter 1962.jpg\|miniatyr\|NM på skøyter på Harstad stadion i 1962. Foto: [[Harstad Tidende]]]]
	Vinteren [[~~1950~~]] må ha vært flott. Ta bare en titt på bildet som fotografen tok av banen – med alle brakkene rundt! Her bodde det flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark fram til ca. 1951. Seinere ble brakkene brukt til å fylle behovet for boliger for «vanlige Harstad-folk» som sto i boligkø.		Vinteren [[1960]] må ha vært flott. Ta bare en titt på bildet som fotografen tok av banen – med alle brakkene rundt! Her bodde det flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark fram til ca. 1951. Seinere ble brakkene blant annet brukt av [[Finnmarkskontoret]] og til å fylle behovet for boliger for «vanlige Harstad-folk» som sto i boligkø.

	== Paviljongen ==		== Paviljongen ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2019-12-01T15:42:08Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 15:42
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Parken (Harstad)]]		[[Kategori:Parken (Harstad)]]
			[[Kategori:Parker]]

Gunnar E. Kristiansen på 1. des. 2019 kl. 14:02

2019-12-01T14:02:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 14:02
Linje 73:		Linje 73:

	== Skøytebanen ==		== Skøytebanen ==
			[[Fil:NM på skøyter 1962.jpg\|miniatyr\|NM på skøyter på Harstad stadion i 1962. Foto: Harstad Tidende]]
	Vinteren [[1950]] må ha vært flott. Ta bare en titt på bildet som fotografen tok av banen – med alle brakkene rundt! Her bodde det flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark fram til ca. 1951. Seinere ble brakkene brukt til å fylle behovet for boliger for «vanlige Harstad-folk» som sto i boligkø.		Vinteren [[1950]] må ha vært flott. Ta bare en titt på bildet som fotografen tok av banen – med alle brakkene rundt! Her bodde det flyktninger fra Nord-Troms og Finnmark fram til ca. 1951. Seinere ble brakkene brukt til å fylle behovet for boliger for «vanlige Harstad-folk» som sto i boligkø.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2019-12-01T13:46:18Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 13:46
Linje 85:		Linje 85:

	To år senere; ved markeringen av byens 50-årsjubileum 26. juni [[1953]], sto «Tonica-paviljongen» i Parken og ble høytidelig overlevert Harstad kommune, men helt ferdig var den ikke før et godt stykke ut i juli samme år. Nå er kilden Harstad Tidende 20. juli 1953.		To år senere; ved markeringen av byens 50-årsjubileum 26. juni [[1953]], sto «Tonica-paviljongen» i Parken og ble høytidelig overlevert Harstad kommune, men helt ferdig var den ikke før et godt stykke ut i juli samme år. Nå er kilden Harstad Tidende 20. juli 1953.
			[[Fil:Kosakker i Harstad.jpg\|miniatyr\|Kosakker på besøk i Harstad viser sine kunstner på hesteryggen. - Foto fra 1960-åra.]]
	== Alfred Evensen ==		== Alfred Evensen ==
	Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.		Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2019-12-01T13:44:12Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Parken-Harstad.jpg\|miniatyr\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.Foto: [[Kjell Rune Henriksen]] [[2015]].]]		[[Fil:Parken-Harstad.jpg\|miniatyr\|Parken sett fra sør. Bak bjørketrærne skimter vi [[Foreningen Tonica]]s musikkpaviljong og bakerst troner [[Punkthuset]] fra 1957. [[Gunnar E. Kristiansen]] peker og forteller.Foto: [[Kjell Rune Henriksen]] [[2015]].]]
	'''[[Parken]]''' hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.		'''[[Parken (Harstad)\|Parken]]''' hørte opprinnelig inn under gården [[Harstadhamn]], som [[Hans Fredrik Giæver]] kjøpte av [[Jakob A. Dinesen]] i [[1877]]. Seinere ble dette tumleplassen for den oppvoksende slekt. Da Giæver døde i [[1905]], etter godt og vel 25 års særdeles vellykket gårdsdrift, som han fikk kongens sølv for, ble store deler av eiendommen solgt til [[Harstad kommune]] i [[1907]]. Det var behov for å bygge skole så vel som boliger til en voksende befolkning. Slik kan vi si at Parken oppsto.

	== Parkens «grenser» ==		== Parkens «grenser» ==
Linje 88:		Linje 88:
	== Alfred Evensen ==		== Alfred Evensen ==
	Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.		Det var Harstad Mandskor som tok initiativet til å få laget statuen av musikkløytnant Alfred Evensen. Ganske snart etter at budskapet om Evensens død nådde mandskoret i mai [[1942]] ble det stiftet en aksjonskomite der kontorsjef [[Mads Haugen]] ble innsamlingskomiteens formann. Men det første sangerne vedtok var å bekoste alle påløpne utgifter i forbindelse med korets første – og kanskje største dirigents begravelse.
			[[Fil:Avdukinga av Alfred Evensen i Parken.jpg\|miniatyr\|Avdukinga av [[Alfred Evensen]] i Parken 17. august 1953 ved lærer [[Henry Martin Forsaa]]. Ukjent fotograf. Eier [[Harstad Mandskor]].]]
	2. februar [[1943]] ble Harstadfolk gjort kjent med at man ville reise et minnesmerke:		2. februar [[1943]] ble Harstadfolk gjort kjent med at man ville reise et minnesmerke:
	«NORDLENDINGER! Et minnesmerke (statue eller byste) av musikkpremierløytnant Alfred Evensen skal reises i Harstad».		«NORDLENDINGER! Et minnesmerke (statue eller byste) av musikkpremierløytnant Alfred Evensen skal reises i Harstad».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2019-12-01T13:14:18Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 13:14
Linje 106:		Linje 106:

	== Kirke i Parken ==		== Kirke i Parken ==
			[[Fil:Harstad kirke.jpg\|miniatyr\|Harstad kirke. Foto: Gunnar E. Kristiansen (juni 2015)]]
	Allerede i [[1908]] fremmet skolebestyrer [[Peter Marstrander]] denne tankerekke: «Harstad har overhodet gjort meget lite for at fremme gudstjeneste og kirkegang. Byens fedre har aabenbart ikke videre syn for den sociale betydning herav. Det forekommer mig i den retning ganske betegnende at et saapas stort sted ikke har nogen kirke. Katolsk kirke og baptistkirke har vi, men den evangelisk-lutherske majoritet har intet saadant hus». Han formante bystyret til å se seg omkring for å sikre seg en vakker og romslig tomt for Harstads fremtidige kirke. Det ble [[1917]] før arbeidet startet med å få bygd kirke i Harstad. Formannskapet oppnevnte da [[Nicolai Saxegaard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]] til å tiltre komiteen som [[Harstad og Trondenes Indremisjonsforening]] hadde valgt; [[Petra Rasmussen]], [[Kristian Holst]], [[Bertheus J. Nilsen]], [[Johan E.B. Heitmann\|J. E. B. Heitmann]] og [[Nils Bjørhovde]]. Ved konstitueringen ble amtsingeniør Saxegaard formann, grosserer Bertheus J. Nilsen nestformann og skolebestyrer Bjørhovde kasserer.		Allerede i [[1908]] fremmet skolebestyrer [[Peter Marstrander]] denne tankerekke: «Harstad har overhodet gjort meget lite for at fremme gudstjeneste og kirkegang. Byens fedre har aabenbart ikke videre syn for den sociale betydning herav. Det forekommer mig i den retning ganske betegnende at et saapas stort sted ikke har nogen kirke. Katolsk kirke og baptistkirke har vi, men den evangelisk-lutherske majoritet har intet saadant hus». Han formante bystyret til å se seg omkring for å sikre seg en vakker og romslig tomt for Harstads fremtidige kirke. Det ble [[1917]] før arbeidet startet med å få bygd kirke i Harstad. Formannskapet oppnevnte da [[Nicolai Saxegaard]] og [[Anna Elisabeth Kaarbø]] til å tiltre komiteen som [[Harstad og Trondenes Indremisjonsforening]] hadde valgt; [[Petra Rasmussen]], [[Kristian Holst]], [[Bertheus J. Nilsen]], [[Johan E.B. Heitmann\|J. E. B. Heitmann]] og [[Nils Bjørhovde]]. Ved konstitueringen ble amtsingeniør Saxegaard formann, grosserer Bertheus J. Nilsen nestformann og skolebestyrer Bjørhovde kasserer.