Parlamentarisme - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:32:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:32
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]
	[[Kategori:Stortinget]]		[[Kategori:Stortinget]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	[[Kategori:1884]]		[[Kategori:1884]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

Stigrp på 15. apr. 2022 kl. 14:13

2022-04-15T14:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:13
Linje 22:		Linje 22:

	=== Riksrettssaken ===		=== Riksrettssaken ===
	Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg (~~1827-1911~~)\|Nils Hertzberg]].		Stortingsvalget i 1882 førte til at venstresiden kom styrket tilbake, og Johan Sverdrup var dens ubestridte leder. Nå var majoriteten så stor at opposisjonen kunne besette tilstrekkelig med plasser i [[Lagtinget]] til å anlegge sak for [[riksrett]]en og samtidig være sikre på vinne rettssaken. Sakens innhold ble utformet i 1883, og kjennelsen falt 1. mars 1884. Her ble hele Christian Selmers ministerium fradømt sine embeter, bortsett fra marineminister [[Jacob Lerche Johansen]], finansminister [[Christian Schweigaard]] og kirkeminister [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]].

	Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av.		Kongen bøyde seg for dommen, men prøvde å finne ny statsminister og utnevnte Christian Schweigaard (som ikke hadde blitt dømt i riksrettsaken) som ny statsminister i det såkalte [[Aprilministeriet]]. Denne regjeringen ble den siste embetsmannsregjeringen, og opptrådte famlende og usikkert overfor Stortinget etter at det hadde blitt nye og ikke helt klare spilleregler. Allerede 31. mai meddelte Schweigaard kong [[Oscar II]] at han ønsket å gå av.

PaulVIF: /* Kommunal/fylkeskommunal parlamentarisme */

2022-03-27T19:51:49Z

Kommunal/fylkeskommunal parlamentarisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:51
Linje 48:		Linje 48:
	Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo\|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.		Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo\|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.

	Kommunal parlamentarisme ble innført i [[Bergen kommune]] i 2000 og i [[Tromsø kommune]] i 2011. I fylkeskommunene var [[Nordland fylke]] tidligst ute med en kommunal ~~parlamentarusme~~ fra 1999, i 2003 fulgte fylkeskommunene i [[Troms fylke\|Troms]], [[Nord-Trøndelag fylke\|Nord-Trøndelag]] og [[Hedmark fylke\|Hedmark]] etter.		Kommunal parlamentarisme ble innført i [[Bergen kommune]] i 2000 og i [[Tromsø kommune]] i 2011. I fylkeskommunene var [[Nordland fylke]] tidligst ute med en kommunal parlamentarisme fra 1999, i 2003 fulgte fylkeskommunene i [[Troms fylke\|Troms]], [[Nord-Trøndelag fylke\|Nord-Trøndelag]] og [[Hedmark fylke\|Hedmark]] etter.

	Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016.		Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016.

PaulVIF: /* Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme */

2022-03-27T19:51:19Z

Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:51
Linje 45:		Linje 45:
	Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.\|Grunnlovens § 15}}		Når Stortinget har fattet beslutning om mistillit, kan bare de forretninger utføres som er nødvendige for en forsvarlig embetsførsel.\|Grunnlovens § 15}}

	== Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme ==		== Kommunal/fylkeskommunal parlamentarisme ==
	Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo\|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.		Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo\|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.

PaulVIF: /* Kilder */

2022-03-27T19:49:51Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:49
Linje 55:		Linje 55:
	* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside		* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside
	* Saxi, Hans Petter: [~~url=~~https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/22163/1/gupea_2077_22163_1.pdf Parlamentarisme i norske fylkeskommuner – bedre styring og demokrati?], ''Kommunal ekonomi och politik'', bind=13, nummer=4, ~~side=~~7–33, 2009		* Saxi, Hans Petter: [https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/22163/1/gupea_2077_22163_1.pdf Parlamentarisme i norske fylkeskommuner – bedre styring og demokrati?], ''Kommunal ekonomi och politik'', bind 13, nummer 4, ss.7–33, 2009

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]

PaulVIF: /* Kilder */

2022-03-27T19:48:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:48
Linje 55:		Linje 55:
	* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/parlamentarisme Parlamentarisme] på ''[[Store norske leksikon]]''
	* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside		* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen/ Parlamentarismen], Stortingets temaside
			* Saxi, Hans Petter: [url=https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/22163/1/gupea_2077_22163_1.pdf Parlamentarisme i norske fylkeskommuner – bedre styring og demokrati?], ''Kommunal ekonomi och politik'', bind=13, nummer=4, side=7–33, 2009

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]

PaulVIF: /* Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme */

2022-03-27T19:45:59Z

Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:45
Linje 46:		Linje 46:

	== Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme ==		== Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme ==
			Gjennom et unntak i den daværende kommuneloven innført [[Oslo kommune]] en ordning med kommunal parlamentarisme med et [[Byrådet i Oslo\|byråd]] som erstattet det tidligere [[formannskap]]et. Da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992, ble det åpnet for denne styringsformen også i andre kommuner og fylkeskommuner, da kommuneloven ga kommunene en utvidet adgang til å velge styrngsform selv. Byrådet og fylkesrådet fungerer på samme måte som en regjering, og utgår av bystyrets eller fylkestingets flertall.

			Kommunal parlamentarisme ble innført i [[Bergen kommune]] i 2000 og i [[Tromsø kommune]] i 2011. I fylkeskommunene var [[Nordland fylke]] tidligst ute med en kommunal parlamentarusme fra 1999, i 2003 fulgte fylkeskommunene i [[Troms fylke\|Troms]], [[Nord-Trøndelag fylke\|Nord-Trøndelag]] og [[Hedmark fylke\|Hedmark]] etter.

			Tromsø gikk tilbake til formannskapsmodellen 1. juli 2016.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Videre praktisering */

2022-03-27T09:55:52Z

Videre praktisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 09:55
Linje 29:		Linje 29:

	=== Videre praktisering ===		=== Videre praktisering ===
	Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889.		Innføringen av en parlamentarisk styreform var en lang politisk prosess som kan sies å ha startet med innføringen av årlige stortingssesjoner fra 1. februar 1871. Det la grunnlaget blant annet for årlige statsbudssjetter og ga også Stortinget muligheter til å innskrenke regjeringens bruk av midlertidige bestemmelser. Slik kom Strtinget over tid tettere på regjeringens arbeid.

			Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis videre innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889.

	Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering\|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen.		Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering\|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen.

PaulVIF på 27. mar. 2022 kl. 09:51

2022-03-27T09:51:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Stortingssalen april 2014.jpg\|Innføringen av parlamentarismen markerte avslutningen av embetsmannsstaten og overførte politisk makt til de folkevalgte i stortingssalen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	'''[[Parlamentarisme]]''' er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. Dette står som et alternativ til en statsskikk som baserer seg på maktfordelingsprinsippet. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden [[1884]] som følge av [[statsrådssaken]], og det uttrykkes gjennom at [[regjeringen]] må ha [[Stortinget]]s tillit.		'''[[Parlamentarisme]]''' er en politisk styreform hvor en regjering eller et annet utøvende politisk organ sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen/den folkevalgte forsamlingen tillater dette. Dette står som et alternativ til en statsskikk som baserer seg på maktfordelingsprinsippet. I Norge har det vært slik parlamentarisk styreform siden [[1884]] som følge av [[statsrådssaken]], og det uttrykkes gjennom at [[regjeringen]] må ha [[Stortinget]]s tillit.

PaulVIF: /* Videre praktisering */

2022-03-27T09:25:21Z

Videre praktisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 09:25
Linje 28:		Linje 28:

	=== Videre praktisering ===		=== Videre praktisering ===
	Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis ~~blitt~~ innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889.		Etter at den prinsippielle avklaringen kom gjennom riksrettssaken i 1884, ble den parlamentariske styreformen gradvis innført. Det var i utgangspunktet ikke gitt at regjeringene automatisk gikk av når de tapte flertallet etter et valg. Den første parlamentariske regjeringen til Sverdrup gikk ikke av etter nederlaget i [[stortingsvalget 1888]] da Stortinget ble konstituert 1. februar 1889. Det ble reist mistillitsforslag mot regjeringen i juni 1889 av [[Emil Stang (1834–1912)\|Emil Stang]], men regjeringen søkte da avskjed før det ble tatt opp til votering og [[Emil Stangs første regjering]] ble utnevnt 13. juli 1889.

	Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering\|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen.		Det er først etter [[stortingsvalget 1903]] det har blitt en sedvane at sittende regjering leverer inn sin avskjedsøknad ettr å ha mistet flertallet i et valg. Valget i 1903 var et nederlag for [[Otto_Blehrs_første_regjering\|statsminister Blehr]] og [[Venstre]], og Blehr gikk umiddelbart av. Siden den gang er valgutfallet alltid blitt fulgt, og Norge var med dette ett skritt nærmere parlamentarismen.