Passasjerskip langs norskekysten - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:08:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:08
Linje 560:		Linje 560:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]

Siri Iversen: tilbakestilling på innhold høyre

2022-11-03T10:16:02Z

tilbakestilling på innhold høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{innhold høyre}}~~
	[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]		[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
	'''[[Passasjerskip langs norskekysten\|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].		'''[[Passasjerskip langs norskekysten\|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].

Siri Iversen: innhold høyre og lenke på tittelordet

2022-11-03T10:15:21Z

innhold høyre og lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]		[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
	'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].		'''[[Passasjerskip langs norskekysten\|Passasjerskip]]''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].
	Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].		Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].

Kallrustad: Teksterstatting – «orginal» til «original»

2022-08-04T11:25:48Z

Teksterstatting – «orginal» til «original»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:25
Linje 5:		Linje 5:
	Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.		Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.

	Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun ~~papirorginal~~.		Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal.

	== Oslofjorden ==		== Oslofjorden ==

Kallrustad på 11. okt. 2021 kl. 10:32

2021-10-11T10:32:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]		[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
	'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].		'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].
	Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].		Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre. Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].

	Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.		Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.

Jo-berth: Tatt inn referanse til annen artikkel i innledningen.

2021-10-11T08:47:24Z

Tatt inn referanse til annen artikkel i innledningen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]		[[Fil:DS FlostaTegning.jpg\|miniatyr\|300x300pk\|<small>'''[[Passasjerskip langs norskekysten#Lokalruter I Aust-Agder\|<u>DS Flosta</u>]]''' i rute Tvedestrand-Arendal.</small>]]
	'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].		'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].
	Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . ~~Tegningene vises i denne~~ artikkelen.		Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Artikkelen fokuserer på skipene, og er supplement til artikkelen om [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden</u>]].

	~~Samlingen~~ gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.		Tegningene gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.

	Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.		Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.

Jo-berth: lenke til innenlandske vannveier.

2021-09-12T10:40:26Z

lenke til innenlandske vannveier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2021 kl. 10:40
Linje 3:		Linje 3:
	Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.		Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier, verft og andre . Tegningene vises i denne artikkelen.

	Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]].		Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]]. Skip på [[Passasjerskip på innenlandske vannveier\|innenlandske vannveier]] er gjenstand for egen artikkel.

	Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.		Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papirorginal.

Jo-berth: /* Risør - Tvedestrand */

2021-08-25T08:03:09Z

Risør - Tvedestrand

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. aug. 2021 kl. 08:03
Linje 147:		Linje 147:
	==== Risør - Tvedestrand ====		==== Risør - Tvedestrand ====
	Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.		Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.

			'''DS Kvik''', som gikk i rute mellom Risør og Tvedestrand fra 1867 til ca 1920, er presentert i artikkelen [[Passasjerskip på innenlandske vannveier#Mj.C3.B8sa\|<u>Passasjerskip på innenlandske vannveier</u>]], som [http://www.mjossamlingene.no/index.php/x-bilder/159-ms-kvik <u>MS Kvik på Mjøsa</u>]. Den ble ombygget til motorskip og overført dit 1925.

Jo-berth: /* Agder */

2021-08-24T08:56:41Z

Agder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 08:56
Linje 90:		Linje 90:

	== Agder ==		== Agder ==
	[[Fil:Brevik havn postkort.png\|miniatyr\|Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903.		[[Fil:Brevik havn postkort.png\|miniatyr\|<sub>Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903</sub>. <sub>Foto: Norsk Folkemuseum</sub>\|alt=]]

	Foto: Norsk Folkemuseum]]
	Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].		Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].

Jo-berth: /* Arendal Dampskipsselskap (ADS) */

2021-08-24T08:51:00Z

Arendal Dampskipsselskap (ADS)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2021 kl. 08:51
Linje 90:		Linje 90:

	== Agder ==		== Agder ==
			[[Fil:Brevik havn postkort.png\|miniatyr\|Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903.

			Foto: Norsk Folkemuseum]]
	Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].		Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. [[Brevikruta]] var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Det Stavangerske Dampskibsselskap (DSD). DSD var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].

	<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote>		<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige\|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]], </blockquote>


	=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===		=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
	~~{{thumb\|Brevik havn postkort.png\|Omstigning/-lastning mellom [[Brevikbanen]] og [[Brevikruta]] på havna i [[Brevik]] på et postkort datert 30. desember 1903.\|[[Norsk Folkemuseum]]}}~~		[[Bilde:I Leden.jpg\|thumb\|263x263px\|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
	~~<blockquote>~~[[Bilde:I Leden.jpg\|thumb\|263x263px\|<small>DS Kristiansand og DS Brevik fra ADS møtes i leden. Tegning av AM Berthelsen fra 1943.</small>]]Utdypende artikkel: <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.