Passasjerskip på innenlandske vannveier - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. aug. 2023 kl. 08:30

2023-08-20T08:30:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 08:30
Linje 507:		Linje 507:
	I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer i post- og passasjerruter på Kautokeinoelva og Tanaelva. Rutene gikk på 1930-tallet henholdvis mellom Masi og Kautokeino og mellom Karasjok og Polmak.		I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer i post- og passasjerruter på Kautokeinoelva og Tanaelva. Rutene gikk på 1930-tallet henholdvis mellom Masi og Kautokeino og mellom Karasjok og Polmak.

	I Sør-Varanger var det ~~Pasvik-elva~~ som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>utdypende artikkel</u>]] om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote> </blockquote>		I Sør-Varanger var det [[Pasvikelva]] som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og [[Svanvik (Sør-Varanger)\|Svanvik]]. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>utdypende artikkel</u>]] om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote> </blockquote>

	== Kilder[rediger] ==		== Kilder[rediger] ==

Kallrustad: Teksterstatting – «orginal» til «original»

2022-08-04T11:24:28Z

Teksterstatting – «orginal» til «original»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 11:24
Linje 15:		Linje 15:
	Se også: [[Passasjerskip langs norskekysten\|<u>Passasjerskip langs norskekysten</u>]]		Se også: [[Passasjerskip langs norskekysten\|<u>Passasjerskip langs norskekysten</u>]]

	Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun ~~papirorginal~~.		Her vises skannede minatyrbilder. Oppgitt skala på bildene gjelder kun papiroriginal.

	== Innlandet ==		== Innlandet ==

PaulVIF: /* Sulitjelmavassdraget */

2022-06-26T19:29:04Z

Sulitjelmavassdraget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 19:29
Linje 494:		Linje 494:

	=== Sulitjelmavassdraget ===		=== Sulitjelmavassdraget ===
	Ved starten av [[Sulitjelma gruver\|gruvedriften i Sulitjelma]] var transporten en stor utfordring. I første fase ble transportene utført med båter over Langvannet til Hellarmo, derfra med hest og slede til Sjønstå og videre med båt over Øvrevann og Nedrevann fram til utskipninghavn ved Finneid. I årene 1892-93 anla man (smalsporet) jernbane mellom Hellarmo og Sjønstå. Da gjensto behov for båttransport på Langvannet i nord og de to vannene mot Finneid. Når banen ble forlenget fra Hellarmo til Sultjelma/Fagerli i 1915 forsvant dette behovet på Langvannet. Båttransportene på Øvrevann og Nedrevann pågikk helt til Sulitjelmabanen ble ført helt fram til Finneid. I 1957 åpnet banestrekningen mellom Fossen og Finneid, og passasjertrafikken med båt mellom Sjønsta og Finneid opphørte. Sulitjelmabanen ble nedlagt i 1972 og erstattet med vei (Fv 830, i den gamle jernbanetrasé med noen oppgraderinger).		Ved starten av [[Sulitjelma gruver\|gruvedriften i Sulitjelma]] var transporten en stor utfordring. I første fase ble transportene utført med båter over [[Langvatnet (Fauske)\|Langvannet]] til Hellarmo, derfra med hest og slede til Sjønstå og videre med båt over Øvrevann og Nedrevann fram til utskipninghavn ved Finneid. I årene 1892-93 anla man (smalsporet) jernbane mellom Hellarmo og Sjønstå. Da gjensto behov for båttransport på Langvannet i nord og de to vannene mot Finneid. Når banen ble forlenget fra Hellarmo til Sultjelma/Fagerli i 1915 forsvant dette behovet på Langvannet. Båttransportene på Øvrevann og Nedrevann pågikk helt til Sulitjelmabanen ble ført helt fram til Finneid. I 1957 åpnet banestrekningen mellom Fossen og Finneid, og passasjertrafikken med båt mellom Sjønsta og Finneid opphørte. Sulitjelmabanen ble nedlagt i 1972 og erstattet med vei (Fv 830, i den gamle jernbanetrasé med noen oppgraderinger).

	Med årene kom det flere skip til fart på de nevnte sjøer, samt lokalt fra Finneid retning Bodø. Med noen unntak fikk alle navnet Sulitjelma med romertall tilføyet. Disse romertallene ble endret og byttet gjennom båtenes levetid. Framstillingen her er konsentret til de skip som betydde mest for persontransoprtene på sjøene i Sulitjelma-vassdraget. Gruveselskapet hadde flere skip som enten gikk som slepebåter eller i trafikk på Saltenfjorden.		Med årene kom det flere skip til fart på de nevnte sjøer, samt lokalt fra Finneid retning Bodø. Med noen unntak fikk alle navnet Sulitjelma med romertall tilføyet. Disse romertallene ble endret og byttet gjennom båtenes levetid. Framstillingen her er konsentret til de skip som betydde mest for persontransoprtene på sjøene i Sulitjelma-vassdraget. Gruveselskapet hadde flere skip som enten gikk som slepebåter eller i trafikk på Saltenfjorden.

PaulVIF: /* Sulitjelmavassdraget */

2022-06-26T19:28:09Z

Sulitjelmavassdraget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 19:28
Linje 494:		Linje 494:

	=== Sulitjelmavassdraget ===		=== Sulitjelmavassdraget ===
	Ved starten av gruvedriften i Sulitjelma var transporten en stor utfordring. I første fase ble transportene utført med båter over Langvannet til Hellarmo, derfra med hest og slede til Sjønstå og videre med båt over Øvrevann og Nedrevann fram til utskipninghavn ved Finneid. I årene 1892-93 anla man (smalsporet) jernbane mellom Hellarmo og Sjønstå. Da gjensto behov for båttransport på Langvannet i nord og de to vannene mot Finneid. Når banen ble forlenget fra Hellarmo til Sultjelma/Fagerli i 1915 forsvant dette behovet på Langvannet. Båttransportene på Øvrevann og Nedrevann pågikk helt til Sulitjelmabanen ble ført helt fram til Finneid. I 1957 åpnet banestrekningen mellom Fossen og Finneid, og passasjertrafikken med båt mellom Sjønsta og Finneid opphørte. Sulitjelmabanen ble nedlagt i 1972 og erstattet med vei (Fv 830, i den gamle jernbanetrasé med noen oppgraderinger).		Ved starten av [[Sulitjelma gruver\|gruvedriften i Sulitjelma]] var transporten en stor utfordring. I første fase ble transportene utført med båter over Langvannet til Hellarmo, derfra med hest og slede til Sjønstå og videre med båt over Øvrevann og Nedrevann fram til utskipninghavn ved Finneid. I årene 1892-93 anla man (smalsporet) jernbane mellom Hellarmo og Sjønstå. Da gjensto behov for båttransport på Langvannet i nord og de to vannene mot Finneid. Når banen ble forlenget fra Hellarmo til Sultjelma/Fagerli i 1915 forsvant dette behovet på Langvannet. Båttransportene på Øvrevann og Nedrevann pågikk helt til Sulitjelmabanen ble ført helt fram til Finneid. I 1957 åpnet banestrekningen mellom Fossen og Finneid, og passasjertrafikken med båt mellom Sjønsta og Finneid opphørte. Sulitjelmabanen ble nedlagt i 1972 og erstattet med vei (Fv 830, i den gamle jernbanetrasé med noen oppgraderinger).

	Med årene kom det flere skip til fart på de nevnte sjøer, samt lokalt fra Finneid retning Bodø. Med noen unntak fikk alle navnet Sulitjelma med romertall tilføyet. Disse romertallene ble endret og byttet gjennom båtenes levetid. Framstillingen her er konsentret til de skip som betydde mest for persontransoprtene på sjøene i Sulitjelma-vassdraget. Gruveselskapet hadde flere skip som enten gikk som slepebåter eller i trafikk på Saltenfjorden.		Med årene kom det flere skip til fart på de nevnte sjøer, samt lokalt fra Finneid retning Bodø. Med noen unntak fikk alle navnet Sulitjelma med romertall tilføyet. Disse romertallene ble endret og byttet gjennom båtenes levetid. Framstillingen her er konsentret til de skip som betydde mest for persontransoprtene på sjøene i Sulitjelma-vassdraget. Gruveselskapet hadde flere skip som enten gikk som slepebåter eller i trafikk på Saltenfjorden.

Torjust: Rettet feil om DS Topdal.

2022-02-18T15:13:26Z

Rettet feil om DS Topdal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:13
Linje 308:		Linje 308:
	Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos Kanalvesenet etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.		Planer om kanalanlegg og sluser videre opp i vassdraget var til behandling hos Kanalvesenet etter henstilling fra ordførerne i Vennesla, Iveland og Vegusdal i 1869. Etter gjennomgang av mulige alternativer og kostnader, ble disse planene lagt på is av Vennesla formannskap 1873.

	En kartlegging [https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/7d2e282dabd9476590033319a847ae0f/kulturminner-i-kristiansand.pdf <u>Kulturminnekomiteen i Kristiansand kommune</u>] presenterte i 2011, forteller om flere båter i aktiv trafikk ut fra sine faste plasser i Kristiansand. '''DS Fram''' og '''DS Duen''' gikk til Hånes, Strøm og inn til Drangsvannet gjennom Ronakanalen. '''DS Topdal''' gikk opp Topdalselva forbi Tveit kirke til Boen ~~(Hovet) Ålefjær~~. Og i ruten opp Otra til ~~Skarstein~~, oppgis '''DS Torrisdal'''. Den har sannsynligvis overtatt ruten fra DS Rap i løpet av 1880-tallet. Driften på Otra-ruten ble avviklet i 1896, da ~~Setedalsbanen~~ åpnet. ~~DS Topdal hadde sin siste tur i 1936, ble solgt til Bergen i 1940 og sank i Store Lundegårdsvann 1946.~~		En kartlegging [https://www.kristiansand.kommune.no/contentassets/7d2e282dabd9476590033319a847ae0f/kulturminner-i-kristiansand.pdf <u>Kulturminnekomiteen i Kristiansand kommune</u>] presenterte i 2011, forteller om flere båter i aktiv trafikk ut fra sine faste plasser i Kristiansand. '''DS Fram''' og '''DS Duen''' gikk til Hånes, Strøm og inn til Drangsvannet gjennom Ronakanalen.

			'''DS Topdal''' gikk fra Kongens Verft i Kristiansand opp Topdalselva forbi Tveit kirke til Knarestad ved Boen i Tveit. DS Topdal hadde sin siste tur i 1936. Den første '''DS Topdal''' ble solgt til Bergen i 1900 og sank i Store Lundegårdsvann 1946.

			I ruten opp Otra til Kvarstein, oppgis '''DS Torrisdal'''. Den har sannsynligvis overtatt ruten fra DS Rap i løpet av 1880-tallet. Driften på Otra-ruten ble avviklet i 1896, da Setesdalsbanen åpnet.

	=== Sirdalsvatnet ===		=== Sirdalsvatnet ===

Jo-berth: /* Troms og Finnmark */

2021-11-05T11:18:12Z

Troms og Finnmark

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 11:18
Linje 501:		Linje 501:
	<blockquote>Utdypende artikkel: [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida</u>]] </blockquote>		<blockquote>Utdypende artikkel: [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida</u>]] </blockquote>
	[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>MB Fossekallen ble trukket på egne trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Fotografi av Mosling 1934.</small>]]		[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>MB Fossekallen ble trukket på egne trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Fotografi av Mosling 1934.</small>]]
	I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer på Kautokeinoelva mellom Masi og Kautokeino og ~~på Tanaelva~~ mellom Karasjok og Polmak.		I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer i post- og passasjerruter på Kautokeinoelva og Tanaelva. Rutene gikk på 1930-tallet henholdvis mellom Masi og Kautokeino og mellom Karasjok og Polmak.

	I Sør-Varanger var det Pasvik-elva som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>utdypende artikkel</u>]] om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote> </blockquote>		I Sør-Varanger var det Pasvik-elva som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>utdypende artikkel</u>]] om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote> </blockquote>

Jo-berth: /* Troms og Finnmark */ Bilde inn

2021-11-05T11:14:36Z

Troms og Finnmark: Bilde inn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 11:14
Linje 499:		Linje 499:

	== Troms og Finnmark ==		== Troms og Finnmark ==
			<blockquote>Utdypende artikkel: [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida</u>]] </blockquote>
			[[Fil:Trallebane.jpg\|miniatyr\|<small>MB Fossekallen ble trukket på egne trallebaner forbi fossene i Pasvikelva. Fotografi av Mosling 1934.</small>]]
	I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer på Kautokeinoelva mellom Masi og Kautokeino og på Tanaelva mellom Karasjok og Polmak.		I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer på Kautokeinoelva mellom Masi og Kautokeino og på Tanaelva mellom Karasjok og Polmak.

	I Sør-Varanger var det Pasvik-elva som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se utdypende artikkel om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote>~~Utdypende artikkel: [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida</u>]]~~ </blockquote>		I Sør-Varanger var det Pasvik-elva som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>utdypende artikkel</u>]] om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote> </blockquote>

	== Kilder[rediger] ==		== Kilder[rediger] ==

Jo-berth: /* Troms og Finnmark */ lagt til avsnitt om elveruter i Troms og Finnmark. Ref til artikkel om Båtruter mm i Pasvik.

2021-11-05T10:58:45Z

Troms og Finnmark: lagt til avsnitt om elveruter i Troms og Finnmark. Ref til artikkel om Båtruter mm i Pasvik.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2021 kl. 10:58
Linje 497:		Linje 497:

	1892 ble '''MB Gutten''' satt inn på Langvannet. Båtens naftmotor var ganske lunefull og ble byttet ut med en liten dampmaskin 1893. I 1892 kom også ny '''DS Sulitjelma I''' i rute på Langvannet. Der gikk begge i trafikk til 1915. '''DS Sulitjelma IV''' ble brukt som ren slepebåt 1894.1901. I 1900 kom '''DS Sulitjelma V''' som gikk mellom Finneid og Sjønstå helt til 1956. Da overtok jernbanen transportene.		1892 ble '''MB Gutten''' satt inn på Langvannet. Båtens naftmotor var ganske lunefull og ble byttet ut med en liten dampmaskin 1893. I 1892 kom også ny '''DS Sulitjelma I''' i rute på Langvannet. Der gikk begge i trafikk til 1915. '''DS Sulitjelma IV''' ble brukt som ren slepebåt 1894.1901. I 1900 kom '''DS Sulitjelma V''' som gikk mellom Finneid og Sjønstå helt til 1956. Da overtok jernbanen transportene.

			== Troms og Finnmark ==
			I Troms og Finnmark har det i liten grad vært rutetrafikk med passasjerskip på innsjøer. Det er få sjøer med bosetning som egner seg til denne form for transport. Samtidig var det, særlig i Finnmark, sen utvikling av veinettet og posten så på alternative måter for framføring. I indre Finnmark ble det benyttet tradisjonelle elvebåter med påhengsmotorer på Kautokeinoelva mellom Masi og Kautokeino og på Tanaelva mellom Karasjok og Polmak.

			I Sør-Varanger var det Pasvik-elva som ga grunnlag for en kombinert post- og passasjerrute med båt mellom Øvre Pasvik og Svanvik. Denne rute ble trafikkert med sjektelignende motorbåter i perioden fra 1926 fram til andre verdenskrig. Båtruten kom i en periode med sterkt fokus på bureisning og fornorskning, samt forsvarspolitikk, i området. Se utdypende artikkel om denne båtruten, ferge, trallebaner og veibyggingen der på 1920- og 1930-tallet.<blockquote>Utdypende artikkel: [[Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida\|<u>Båtruter og trallebaner i Pasvik under finsketida</u>]] </blockquote>

	== Kilder[rediger] ==		== Kilder[rediger] ==

Jo-berth: /* Kilder[rediger] */

2021-10-02T10:30:56Z

Kilder[rediger]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2021 kl. 10:30
Linje 501:		Linje 501:
	* Austigard, Bjørn: Rutebåtar på Eikesdalvatnet. Artikkel i [https://www.romsdal-sogelag.no/arsskrift/ Årsskrift Romsdal Sogelag 1985]		* Austigard, Bjørn: Rutebåtar på Eikesdalvatnet. Artikkel i [https://www.romsdal-sogelag.no/arsskrift/ Årsskrift Romsdal Sogelag 1985]
	* Berthelsen, Anton M : Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.		* Berthelsen, Anton M : Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
			* Berthelsen, Jørn: Et dampskip i hver fjord. Innenriks sjøfart 1850-1914. (TØI-notat 30.8.1976)
	* Bjerke, Thor: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907120?page=0 Sulitjelmabanen]. Norsk Jernbaneklubb 1983		* Bjerke, Thor: [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907120?page=0 Sulitjelmabanen]. Norsk Jernbaneklubb 1983
	* Bjørnland, Dag og Bull-Berg, Lise: De Indre vannveier har sin storhetstid. (TØI-notat 19.3.1979)		* Bjørnland, Dag og Bull-Berg, Lise: De Indre vannveier har sin storhetstid. (TØI-notat 19.3.1979)

Jo-berth: /* Kilder[rediger] */

2021-10-02T10:23:44Z

Kilder[rediger]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2021 kl. 10:23
Linje 516:		Linje 516:
	* Spangen, Amund: Femundsbåtene. Røros 2004. ISBN 82-303-0323-1		* Spangen, Amund: Femundsbåtene. Røros 2004. ISBN 82-303-0323-1
	* Scheen, Erland: Dampskipsruter på innsjøene. Artikkel i DNT årbok 1965.		* Scheen, Erland: Dampskipsruter på innsjøene. Artikkel i DNT årbok 1965.
			* Svanberg, Erling: [https://www.nb.no/items/20d638c4c445f62828d69a0a298d514d?page=0&searchText=Erling%20Svanberg Langs vei og lei i Nordland. Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år.] Nordland fylkeskommune, 1990
	* Sørdal, Ingrid Enkerud: Stor festdag på Røsvatnet. Artikkel i Helgelendingen 15.8.2015		* Sørdal, Ingrid Enkerud: Stor festdag på Røsvatnet. Artikkel i Helgelendingen 15.8.2015
	* Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997		* Aalbu, Embret: Motorbåter på Gjevilvatnet. Bøgda vår. Oppdal historielag 1997