Patronym - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 1. des. 2021 kl. 20:52

2021-12-01T20:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2021 kl. 20:52
Linje 6:		Linje 6:

	Noen steder i landet holdes tradisjonen med patronym i hevd. For eksempel er det i [[Setesdal]] fortsatt vanlig å bruke dette; mange har det registrert som mellomnavn, mens andre bruker det på mer uformell basis. Dette handler ikke bare om å holde gamle tradisjoner i hevd, men er også knytta til navnetradisjonene generelt. Fordi oppkalling er svært vanlig, og mange gårdsnavn som har blitt slektsnavn brukes av flere familier med felles aner som det oppkalles etter, er det ofte behov for å bruke et patronym for å skille folk fra hverandre. I hverdagen blir patronymene da ofte forkorta til forbokstaven, for eksempel «Olav K.» og «Olav T.» for å skille to personer med samme for- og slektsnavn, men forskjellige fedre fra hverandre.		Noen steder i landet holdes tradisjonen med patronym i hevd. For eksempel er det i [[Setesdal]] fortsatt vanlig å bruke dette; mange har det registrert som mellomnavn, mens andre bruker det på mer uformell basis. Dette handler ikke bare om å holde gamle tradisjoner i hevd, men er også knytta til navnetradisjonene generelt. Fordi oppkalling er svært vanlig, og mange gårdsnavn som har blitt slektsnavn brukes av flere familier med felles aner som det oppkalles etter, er det ofte behov for å bruke et patronym for å skille folk fra hverandre. I hverdagen blir patronymene da ofte forkorta til forbokstaven, for eksempel «Olav K.» og «Olav T.» for å skille to personer med samme for- og slektsnavn, men forskjellige fedre fra hverandre.

			== Matronym ==
			Går vi langt tilbake i tid er matronym svært sjeldne, og de eldste tilfellene vi kjenner er ofte mer nidnavn enn vanlige navn. Et kjente eksempel er [[Svein Alfivasson]], som fikk matronymet fordi han lot seg styre av sin mor [[Alfiva Alfhemsdotter.\|Alfiva Alfhemsdotter]].

			Senere finner vi eksempler på bruk av matronym som ikke har denne negative klagen. Her er et kjent eksempel [[Dyveke Sigbritsdatter]], som fikk navnet etter mora [[Sigbrit Willoms]]. I dette tilfellet dreier det seg om ei alenemor som levde et selvstendig liv, og som viste stor styrke.

			Går vi til vår egen tid er det Dyveke og Sigbrits versjon som er rådende når vi kommer over matronymer. De er oftest, muligens alltid, valgt av personen selv for å hedre sin mor. I mange tilfeller er det også naturlig å se det som uttrykk for et [[Feminisme\|feministisk]] ståsted. Et typisk eksempel er politikeren [[Anja Ninasdotter Abusland]], som tok navn etter sin mor.

	==Konsekvenser for slekts- og lokalhistorikere==		==Konsekvenser for slekts- og lokalhistorikere==

Cnyborg på 1. apr. 2020 kl. 09:50

2020-04-01T09:50:28Z

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Noen steder i landet holdes tradisjonen med patronym i hevd. For eksempel er det i [[Setesdal]] fortsatt vanlig å bruke dette; mange har det registrert som mellomnavn, mens andre bruker det på mer uformell basis. Dette handler ikke bare om å holde gamle tradisjoner i hevd, men er også knytta til navnetradisjonene generelt. Fordi oppkalling er svært vanlig, og mange gårdsnavn som har blitt slektsnavn brukes av flere familier med felles aner som det oppkalles etter, er det ofte behov for å bruke et patronym for å skille folk fra hverandre. I hverdagen blir patronymene da ofte forkorta til forbokstaven, for eksempel «Olav K.» og «Olav T.» for å skille to personer med samme for- og slektsnavn, men forskjellige fedre fra hverandre.
 [[Kategori:Navn]]
 [[Kategori:Ordforklaringer]]

Cnyborg på 1. apr. 2020 kl. 09:34

2020-04-01T09:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2020 kl. 09:34
Linje 3:		Linje 3:
	I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.		I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.

	Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.		Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.

			Noen steder i landet holdes tradisjonen med patronym i hevd. For eksempel er det i [[Setesdal]] fortsatt vanlig å bruke dette; mange har det registrert som mellomnavn, mens andre bruker det på mer uformell basis. Dette handler ikke bare om å holde gamle tradisjoner i hevd, men er også knytta til navnetradisjonene generelt. Fordi oppkalling er svært vanlig, og mange gårdsnavn som har blitt slektsnavn brukes av flere familier med felles aner som det oppkalles etter, er det ofte behov for å bruke et patronym for å skille folk fra hverandre. I hverdagen blir patronymene da ofte forkorta til forbokstaven, for eksempel «Olav K.» og «Olav T.» for å skille to personer med samme for- og slektsnavn, men forskjellige fedre fra hverandre.

	[[Kategori:Navn]]		[[Kategori:Navn]]
	[[Kategori:Ordforklaringer]]		[[Kategori:Ordforklaringer]]

Kristian Hunskaar på 31. mar. 2008 kl. 12:10

2008-03-31T12:10:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2008 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig '''matronym''', mens fellesbetegnelse er '''parentonym'''. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen.		Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig '''matronym''', mens fellesbetegnelse er '''parentonym'''. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen.

	I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.		I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn, som i praksis var å regne som en adresse og derfor som regel ble byttet ved flytting. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.

	Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.		Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.

Cnyborg: Ny side: Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles ege...

2008-03-31T07:54:59Z

Ny side: Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles ege...

Ny side

Et '''patronym''' eller '''patronymikon''' er et avstamningsnavn avledet av farens fornavn. Det finnes sjeldne tilfeller hvor mors navn er brukt for å danne et slikt navn; dette kalles egentlig '''matronym''', mens fellesbetegnelse er '''parentonym'''. I praksis omtales gjerne begge typer som patronymer, fordi det er langt den vanligste typen.

I Norge hadde de fleste ikke noe slektsnavn før navneloven av [[1923]] påbød dette, men brukte i stedet patronym og eventuelt et gårdsnavn. Patronymene har normalt formen farsnavn med tillegg av -sen / -son / -søn(n) eller -datter / -dotter. Da det ble påbudt med slektsnavn tok mange patronymet som slektsnavn, hvilket er årsaken til at en stor del av befolkningen av navn av type Johansen, Hansen, Olsen osv.

Det er etter navneloven av [[2003]] tillatt å ta et parentonym. Fortsatt et patronymer den vanligste formen, men noen velger også matronymer.

[[Kategori:Navn]]
[[Kategori:Ordforklaringer]]