Paul Sigurd Benum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: F1

2016-01-26T11:34:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}		<onlyinclude>{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}
	'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.		'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.</onlyinclude>

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
Linje 7:		Linje 7:

	== Utdannelse og jernbanens mann ==		== Utdannelse og jernbanens mann ==
			<onlyinclude>
	20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]].		20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]].

	Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med [[Kristofer Uppdal\|Kristoffer Oppdahl]]. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]].		Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med [[Kristofer Uppdal\|Kristoffer Oppdahl]]. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]].</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1873]]		[[Kategori:Fødsler i 1873]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1964]]		[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Harran

2015-12-10T11:23:45Z

Ny kategori:Harran

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 11:23
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Beitstad]]		[[Kategori:Beitstad]]
	Harran		[[Kategori:Harran]]
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Meråker kommune]]		[[Kategori:Meråker kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 10. des. 2015 kl. 11:23

2015-12-10T11:23:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 11:23
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Beitstad]]		[[Kategori:Beitstad]]
			Harran
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
	[[Kategori:Meråker kommune]]		[[Kategori:Meråker kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 10. nov. 2014 kl. 17:37

2014-11-10T17:37:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 17:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}		{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}
	'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.		'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)\|Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

Gunnar E. Kristiansen: Geografisk presisering i ingress

2014-11-10T17:37:00Z

Geografisk presisering i ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 17:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}		{{thumb\|Benum, Paul.jpg\|Paul Benum - fotografert av [[Peder Konrad Lund Næss\|Konrad Næss]], [[Meråker]] i 1890-åra}}
	'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.		'''[[Paul Sigurd Benum]]''' født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var [[Beitstad kommune\|Beitstad herred]] og som fra 1964 ble sammenslått med [[Kvam]], [[Stod]], [[Egge]], [[Sparbu]] og Steinkjer til [[Steinkjer kommune]]. Død 2. desember 1964 i [[Verdal kommune]]. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Oppvekst */ Lenke på Gurine

2014-06-10T17:48:25Z

Oppvekst: Lenke på Gurine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2014 kl. 17:48
Linje 4:		Linje 4:
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

	Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), [[Henriette Benum\|Henriette Gunelie]] (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.		Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), [[Henriette Benum\|Henriette Gunelie]] (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, [[Gurine Margrethe Grande\|Gurine Margrethe]] (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.

	== Utdannelse og jernbanens mann ==		== Utdannelse og jernbanens mann ==

MortenHV: /* Familie */ må jo linke til Edgeir Benum som er historieprofessor

2014-06-10T17:27:53Z

Familie: må jo linke til Edgeir Benum som er historieprofessor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2014 kl. 17:27
Linje 17:		Linje 17:

	5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet.		5. januar 1923 ble Paul oppattgift med Emma Marie Røe som hadde vært gift med Anna Dortheas bror, Matheus Sevaldsen som døde i «spanskesyken» bare to måneder etter bryllupet.
	Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), [[Jarle Benum\|Jarle]] (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og Edgeir Reidar (1939).		Paul og Marie fikk 8 barn: Snorre Magnus (1923), Oddveig (1925), Solveig (1927), [[Jarle Benum\|Jarle]] (1928), Kyrre (1930), Magnhild (1932), Pål Sverre (1935) og [[Edgeir Benum\|Edgeir Reidar]] (1939).

	En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, ble førte dette til at Jarle ble født der i april året etter.		En liten digresjon: Jarle hevder at det var hans skyld at familien kom til Sparbu, for da Solveig ble født i mars 1927 (i Harran) var det ingen jordmor til stede. Far Paul Sigurd var jordfar, og den opplevelsen ville han ikke ha en gang til. Derfor; da nr. 4 var i anmarsj og det ble ledig stilling som stasjonsmester på Sparbu stasjon, ble førte dette til at Jarle ble født der i april året etter.

Gunnar E. Kristiansen: Lenke

2014-06-07T19:29:17Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2014 kl. 19:29
Linje 4:		Linje 4:
	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==

	Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), Henriette Gunelie (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.		Paul var tredjemann i ei rekke på seks barn som vaks opp på Ner-Benan: Martin Ragnvald (3. mai 1868 - 17. august 1927), [[Henriette Benum\|Henriette Gunelie]] (28. januar 1871 - 1. mars 1947), Paul Sigurd, Gurine Margrethe (15. juli 1876 - 6. oktober 1968), Marianne Cecilie (16. januar 1879 - 1. januar 1903) og Hilda Martine (13. november 1881 - 16. mai 1969). «Folkeskolen» gikk han tredjehver uke på Storbergenget 2-delte skole.

	== Utdannelse og jernbanens mann ==		== Utdannelse og jernbanens mann ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Anekdote */ korr

2014-06-07T19:26:57Z

Anekdote: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2014 kl. 19:26
Linje 30:		Linje 30:
	== Anekdote ==		== Anekdote ==

	Da Paul på en kjøretur over Dovre kom forbi [[Oppdal]], foreslo sjåføren som var svært interessert i Uppdals forfatterskap, at de skulle se til den gamle skrivaren. Han ringte for å spørre om det passet at de kom innom, noe Uppdal slett ikke var så interessert i, men da han ble klar over at Paul Benum var den andre i følget fikk pipa en annen låt: «Ja, men kainn-da-vel-sjønn at`n Paul må komm-inom». De to ble sittende i time på time og prate om gamle ~~dager i [[Beitstad]]~~. Filologen kom ikke til orde han.		Da Paul på en kjøretur over Dovre kom forbi [[Oppdal]], foreslo sjåføren som var svært interessert i Uppdals forfatterskap, at de skulle se til den gamle skrivaren. Han ringte for å spørre om det passet at de kom innom, noe Uppdal slett ikke var så interessert i, men da han ble klar over at Paul Benum var den andre i følget fikk pipa en annen låt: «Ja, men kainn-da-vel-sjønn at`n Paul må komm-inom». De to ble sittende i time på time og prate om gamle dagers slit og moro som jernbaneslusker. Filologen kom ikke til orde han.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Utdannelse og jernbanens mann */ korr

2014-06-07T19:25:55Z

Utdannelse og jernbanens mann: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2014 kl. 19:25
Linje 10:		Linje 10:
	20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]].		20 år gammel startet han på underoffiserskolen i [[Trondheim]], som varte til [[1895]], og i [[1902]] tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter [[Verdalsraset]] i [[1893]].

	Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]: I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]].		Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs [[Hell-Sunnanbanen]] og enda seinere fra [[Sunnan stasjon]] langs [[Nordlandsbanen]]. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med [[Kristofer Uppdal\|Kristoffer Oppdahl]]. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på [[Verdal stasjon]], og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra [[Verdal]] førte jernbanekarrièren ham til [[Steinkjer stasjon]] der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra [[Sunnan]] i [[1926]] ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i [[Grong kommune]]. I [[1927]] kom familien til [[Sparbu]] der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna [[Sparbu stasjon]].

	== Familie ==		== Familie ==