Pavel Fraenkl - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2022-01-15T14:50:31Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2022 kl. 14:50
Linje 18:		Linje 18:
	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - ~~hans~~ hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - han hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 5. jan. 2022 kl. 11:51

2022-01-05T11:51:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2022 kl. 11:51
Linje 18:		Linje 18:
	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] - hans hadde jødisk opphav, men hadde konvertert til katolisismen - i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-07-23T14:50:47Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 14:50
Linje 11:		Linje 11:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Pavel Fraenkl gravminne.JPG\|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl gravminne.JPG\|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-07-23T14:50:34Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 14:50
Linje 11:		Linje 11:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	[[thumb\|Pavel Fraenkl gravminne.JPG\|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}		{{thumb\|Pavel Fraenkl gravminne.JPG\|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):

Stigrp: Gravminnebilde

2021-07-23T14:50:20Z

Gravminnebilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 14:50
Linje 11:		Linje 11:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			[[thumb\|Pavel Fraenkl gravminne.JPG\|Pavel Fraenkl er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].\|Stig Rune Pedersen (2021)}}
	I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):

Linje 38:		Linje 39:
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
	[[Kategori:Litteraturhistorikere]]		[[Kategori:Litteraturhistorikere]]
			[[Kategori:Professorer]]
	[[kategori:Kritikere]]		[[kategori:Kritikere]]
	[[Kategori:Holocaustoverlevende]]		[[Kategori:Holocaustoverlevende]]

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-07-15T17:09:34Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 17:09
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}		{{sitat\|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}

	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred'' (1997).

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

Stigrp på 15. jul. 2021 kl. 17:08

2021-07-15T17:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 17:08
Linje 15:		Linje 15:
	{{sitat\|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}		{{sitat\|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}

	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] (f. 1949) studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.

	Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-07-15T17:08:07Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 17:08
Linje 17:		Linje 17:
	Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.		Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.

	~~Han~~ ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Pavel Fraenkl ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: Ettermæle

2021-07-15T17:06:53Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 17:06
Linje 10:		Linje 10:
	Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.		Etter krigens slutt kom han tilbake til Norge, og i 1946 ble han igjen tilknytta Universitetet i Oslo. I 1965 ble han dosent i teatervitenskap der, og i 1974 ble han landets første professor i dette faget. Blant hans publikasjoner finner vi titler som ''Masaryk og Garborg'' (1952, ''Bjørnson og tjekkisk litteratur'' (1953) og ''Ibsens vei til drama'' (1955). Han holdt ofte kåserier på radio, og han var en populær foredragsholder rundt om i landet.

	~~Hans~~ datter [[Ellinor F. Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.		== Ettermæle ==
			I et minneord over Fraenkl i Aftenposten 8. november 1985, signert Steinar Wiik, ble han beskrevet slik (utdrag):

			{{sitat\|Fraenkl hadde som forsker og universitetslærer den største betydning for utviklingen og oppbyggingen av teatervideskap i Norge. Han var en helt unik inspirerende foreleser, med en streng og inciterende form. Som få kunne han trekke perspektivrike linjer og vise underliggende sammenhenger. ... Men fremfor alt stod Pavel Fraenkl som en klok formidler mellom norsk og europeisk åndsliv og kulturtradisjon.}}

			Fraenkl datter [[Ellinor Fraenkl Major]] studerte i sin hovedfagsoppgave og sin doktoravhandling ettervirkningene av konsentrasjonsleiropphold for overlevende og deres barn. Hun har også fortalt farens historie, gjennom egne øyne, i boka ''Reise gjennom krig og fred''.

	Han ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		Han ble gravlagt fra [[St. Dominikus kirke (Oslo)\|St. Dominikus kirke]] i Oslo den 12. november 1985, og hviler på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

Stigrp: Ibsen

2021-07-15T14:02:47Z

Ibsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 14:02
Linje 4:		Linje 4:
	Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].

	Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik ~~Ibsn~~]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].		Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].

	Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>		Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2021 kl. 14:02
Linje 4:		Linje 4:
	Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].		Fraenkl var dosent i tjekkisk litteratur i Brno da han flykta mot slutten av 1939. Det var på det tidspunktet visumplikt for personer fra Tsjekkoslovakia, og det var satt opp en kvote på maksimalt 200 flyktninger fra området. Professor [[Harald Schjelderup (1895–1974)\|Harald Schjelderup]] fikk med hjelp fra [[Odd Eidem]] og [[Leo Eitinger]] i [[Nansenhjelpen]] sørga for at Fraenkl fikk komme til Norge. Han ankom Oslo i januar 1940, og ble raskt gjesteforeleser ved [[Universitetet i Oslo]].

	Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik ~~Ibsn~~]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].		Den 8. april 1940, dagen før [[angrepet på Norge 1940\|angrepet på Norge]], holdt han en forelesning om [[Henrik Ibsen]] og tsjekkisk åndsliv. Blant tilhørerne var utenriksminister [[Halvdan Koht]], som mindre enn et døgn senere befant seg på flukt med konge og regjering. Da massearrestasjoner av jødene begynte i 1942 lå han i dekning ved [[Kongsvinger]]. Han planla å flykte til Sverige, men kort tid før han kom seg av sted ble han arrestert. Det skyldtes trolig at han ble angitt av noen. Den 4. august 1942 ankom han [[Grini fangeleir\|Grini]], der han ble sittende til 29. januar 1944 med fangenummer 3986. Han ble da sendt til konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]]. Derfra ble han overført til dødsleiren Auschwitz, der han ble utsatt for medisinske eksperimenter. Foreldrene hans ble drept i leiren. At han ankom Auschwitz såpass sent under krigen bidro til å redde livet hans, og da vaktene rømte fra leiren ble han etterlat der. Fire andre norske jøder var også der: [[Berthold Epstein]], [[Ludwig Paul Cohn]], [[Kai Feinberg]] og [[Karl Jacques Ajzenberg]]. Mot slutten av januar 1945 ble leiren frigjort av sovjetiske styrker. Fraenkl gikk da til Kraków, der han søkte tilflukt i et kloster. Han konverterte senere til [[Den katolske kirke\|katolisismen]].

	Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>		Fraenkl var gift med Pauline Hermansen fra [[Nøtterøy]]. I februar 1945 tok hun ut skilsmissebegjæring mot «sin mann professor dr. phil. Pavel Fraenkl, som oppholder seg utenriks uten kjent adresse». Hun krevde da skilsmissse og foreldremyndighet over deres barn Jarmila Maria (f. 1941).<ref>«Innkallelse i skilsmissesak», ''Aftenposten'' 1945-02-01. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19450201_86_53_1}}.</ref> Det er ikke kjent hva bakgrunnen for dette var, men de to ble ikke gjenforent da Fraenkl kom til rette noen måneder senere. I september 1945 finner vi nemlig en erklæring om forlovelse mellom ham og Ester Paulsen fra Oslo.<ref>«Forlovelse» i ''Aftenposten'' 1945-09-29. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19450929_127_117_1}}.</ref>