Peder Aalseth - Sideversjonshistorikk

MortenHV: FT 1920!

2021-06-01T08:46:20Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:46
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.
			*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.

PaulVIF på 7. des. 2020 kl. 17:42

2020-12-07T17:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 17:42
Linje 14:		Linje 14:
	I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».		I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».

	Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.		Da [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|landssviksaken]] kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til [[tvangsarbeid]] i to år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 2. nov. 2020 kl. 15:29

2020-11-02T15:29:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[~~Snertingdal~~]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdalen]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude>		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen i daværende [[Biri herred]], som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude>

	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

Kallrustad: Utdrag, F1

2020-11-02T15:28:34Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2020 kl. 15:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		<onlyinclude>{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.</onlyinclude>

	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.
Linje 14:		Linje 14:
	I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».		I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».

	Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945 ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.		Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945, ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

MortenHV: noe mer

2019-12-26T20:04:41Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2019 kl. 20:04
Linje 6:		Linje 6:
	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

	Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. ~~Sønnene~~ Bernt og Simen ~~overtok~~ i ~~1950~~, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, [[Simen Kalstad Aalseth\|Simen Kalstad]] (1926–1970) og Ingeborg Polly. Skjøtet på Nordre Ålset ble overført til sønnene Bernt og Simen i 1951, med [[føderåd]] for foreldrene, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

	Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.		Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.
Linje 28:		Linje 28:
	*«Hvorfor jeg er medlem av N S.» av Peder Aalseth, ''Firda'' 28. juni 1944		*«Hvorfor jeg er medlem av N S.» av Peder Aalseth, ''Firda'' 28. juni 1944
	*«Jøssinglister over folk som drev 'filleagitasjon'», ''Velgeren'' 17. oktober 1945.		*«Jøssinglister over folk som drev 'filleagitasjon'», ''Velgeren'' 17. oktober 1945.
			*Tinglysninger, ''Lillehammer Tilskuer'' 10. desember 1951
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.		*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.

MortenHV: utvider

2019-12-21T13:03:10Z

utvider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[~~Venstre~~]]? og [[Nasjonal Samling]].		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.

	Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.		Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. Så seint som i 1932 var han leder av [[Snertingdal Bondeparti]], men i 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

	Peder Aalseth ~~ble gift~~ med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth gifta seg i mai 1920 med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

	Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.		Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.
Linje 22:		Linje 22:
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.
			*«Personalia», ''Lillehammer Tilskuer'' 28. mai 1920
			*''Vestopland'' 24. august 1932
	*«50 år», ''Vestopland'' 8. oktober 1940		*«50 år», ''Vestopland'' 8. oktober 1940
	*«Landsmenn!» av Peder Aalseth, ''Vestopland'' 17. desember 1942		*«Landsmenn!» av Peder Aalseth, ''Vestopland'' 17. desember 1942
Linje 39:		Linje 41:
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Sp-politikere]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV: utvider

2019-12-21T12:58:24Z

utvider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2019 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker og ~~skogeier~~.		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for [[Venstre]]? og [[Nasjonal Samling]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av ~~ca.~~ 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.

			Peder Aalseth var også leder i Øvre Snertingdals fellesfløtningsforening i flere tiår. Han var medlem av kommunestyret i mellomkrigstida, og i samme periode nestleder i jordstyret, medlem av forsyningsnemnda og ligningsutvalget. I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og da ble han ikke valgt inn i kommunestyret de to siste periodene før krigen.

	Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

			Ved femtiårsjubileet i oktober 1940 ble Peder Aalseth kalt en «av Snertingdals mest kjente og aktede menn». Samme høst bekreftet han medlemskapet i Nasjonal Samling. Etter to måneder som propagandaleder i [[Snertingdal lag av NS]] i 1940 ble han lagfører i april 1941. Han ble tiltalt for å bidra til å sette opp jøssingliste i bygda og for å sitte i folkedomstol. Han ble også beskyldt for verving til NS, [[Bondesambandet]] og fronttjeneste. Vitneførselen under rettssaken var tynn, bare ett vitne.

			Aalseth skreiv også lederartikkelen «Landsmenn!» i 1942 og et langt svar i enqueten «Hvorfor jeg er medlem av N S.» i 1944. I førstnevnte artikkel uttrykte han glede over at demokratiet forsvant, da det var for innrettet på stemmesanking uten at noe ble gjort. Han beklaget Arbeiderpartiets framgang og hevdet: «Til slutt ble forholdene så ille at de forskjellige barn ikke engang på en 17. mai kunde gå under det norske flagg, da endel intet fedreland hadde». Som Terboven hadde sagt 25. september 1940 mente også Aalseth at den eneste vegen til at Norge kunne få friheten tilbake gikk gjennom NS. «At partiets fører, ministerpresident Quisling muligens er den mest begavede og vidtskuende mann som noengang har styrt i Norge er noe folket snart burde forstå», la han til.

			I den andre teksten mimret Aalseth tilbake til mai 1933, da han meldte seg inn i NS for å stoppe «partipolitikernes leik med landets dyreste interesser». Folket var villedet av partipressen og hadde «oppgitt å tenke selv». Valgkampene var farser og «pengefolket og spekulantene mente de kunde gjøre hva de vilde, bare de hadde gull eller penger nok». Særinteresser førte en splittelsespolitikk, endog med forskjellige leire for bønder og småbrukere. Mot dette skulle Nasjonal Samling styre «under mottoet Orden, Rettferd og Fred».

			Da landssviksaken kom opp for herredsretten i oktober 1945 ble Aalseth dømt til tvangsarbeid i 2 år, 10 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 57 000 kroner i erstatning samt saksomkostninger. Aktors og [[Erstatningsdirektoratet]]s påstander var tvangsarbeid i 3 år, 15 års rettighetstap, 25 000 kroner i bot og 110 000 kroner i erstatning. De økonomiske straffene må anses som særdeles harde, og har sammenheng med at saken kom opp meget tidlig i [[rettsoppgjøret]]. Dette økonomiske straffenivået ble seinere funnet urimelig og ble lempet på.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 12:		Linje 22:
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.
			*«50 år», ''Vestopland'' 8. oktober 1940
			*«Landsmenn!» av Peder Aalseth, ''Vestopland'' 17. desember 1942
			*«Hvorfor jeg er medlem av N S.» av Peder Aalseth, ''Firda'' 28. juni 1944
			*«Jøssinglister over folk som drev 'filleagitasjon'», ''Velgeren'' 17. oktober 1945.
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.		*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
Linje 24:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:NS-politikere]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV: diverse

2019-12-16T13:29:27Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2019 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}		{{thumb\|Peder Aalseth.png\|Peder Aalseth.\|''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter'' (1918).}}
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890, død 1955) var gardbruker og skogeier ~~i [[Snertingdalen]] i nåværende [[Gjøvik kommune]]~~.		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890 i [[Snertingdal]], død 1955) var gardbruker og skogeier.

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (~~1860-1933~~) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. ~~I 1914~~ overtok Peder Aalseth farsgarden, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av ca. 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. Etter blant annet [[Sem landbruksskole]] overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av ca. 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.

	Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (~~1895-1944~~). De fikk fire barn: Bernt (~~1921-77~~), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (1895–1944). De fikk fire barn: [[Bernt Aalseth\|Bernt]] (1921–1977), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
	*{{folketelling\|pf01052764003981\|Peder Bernt-Cæsarsen\|1891\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01052764003981\|Peder Bernt-Cæsarsen\|1891\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
			*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.
			*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.
			*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
			*[https://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=1245&mode=pe DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 3411798).]

	{{DEFAULTSORT:ÅLSET; PEDER}}		{{DEFAULTSORT:ÅLSET; PEDER}}
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Skogeiere]]		[[Kategori:Skogeiere]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]
	~~[[Kategori:Gjøvik kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1955]]		[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: ok, hør på dette navnet: Peder Bernt-Cæsarsen

2019-11-25T13:32:28Z

ok, hør på dette navnet: Peder Bernt-Cæsarsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 13:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890, død 1955) var gardbruker og skogeier i [[Snertingdalen]] i nåværende [[Gjøvik kommune]].		'''[[Peder Aalseth]]''' (født 8. oktober 1890, død 1955) var gardbruker og skogeier i [[Snertingdalen]] i nåværende [[Gjøvik kommune]].

	Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av Bernt Aalseth (1860-1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. I 1914 overtok Peder Aalseth farsgarden, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av ca. 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.		Han vokste opp som odelsgutt på [[Ålset\|Nordre Ålset]] i Snertingdalen, som sønn av [[Bernt Cæsar Aalseth]] (1860-1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra [[Aulestad]] i [[Gausdal kommune\|Gausdal]]. I 1914 overtok Peder Aalseth farsgarden, som hadde ei [[matrikkelskyld]] på 30,82 mark. Eiendommen besto av ca. 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.

	Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (1895-1944). De fikk fire barn: Bernt (1921-77), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.		Peder Aalseth ble gift med Karen Ingunn Kalstad (1895-1944). De fikk fire barn: Bernt (1921-77), Ingeborg Josefine, Simen Kalstad og Ingeborg Polly. Sønnene Bernt og Simen overtok i 1950, men fra 1954 eide eldstesønnen Bernt garden aleine.
Linje 11:		Linje 11:
	*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.		*{{Biri-Snertingdal bygdebok 3}}, s. 377.
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
			*{{folketelling\|pf01052764003981\|Peder Bernt-Cæsarsen\|1891\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
Linje 16:		Linje 17:

	{{DEFAULTSORT:ÅLSET; PEDER}}		{{DEFAULTSORT:ÅLSET; PEDER}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skogeiere]]		[[Kategori:Skogeiere]]

Cnyborg: hbr

2018-07-02T09:14:44Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2018 kl. 09:14
Linje 12:		Linje 12:
	*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.		*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 831.
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
			* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:46
Linje 20:		Linje 20:
	*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.		*{{folketelling\|pf01037089004341\|Peder Aalseth\|1900\|Snertingdal herred}}.
	*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036374000585\|Peder Aalset\|1910\|Asker herred}}.
			*{{folketelling\|pf01073750001849\|Peder B. Aalseth\|1920\|Snertingdal herred}}.
	* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.		* {{hbr1-1\|pf01037089004341\|Peder Aalseth}}.
	*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.		*[[Skappel, Simen]]: ''Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter : kort oversigt over eiendomsforholdenes utvikling i vort land samt biografiske oplysninger om endel væsentlig større eiendomsbesiddere med portrætter'', Kristiania 1918. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016062148078}}, s. 50.