Peder Aas - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

2020-01-03T09:43:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:43
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tranøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Tranøy]]

	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1890]]		[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Kirkeverger]]		[[Kategori:Kirkeverger]]

Gunnar E. Kristiansen på 5. apr. 2019 kl. 18:06

2019-04-05T18:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 18:06
Linje 6:		Linje 6:
	Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».		Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».

	Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".		Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] hvor 207 kyr og tre okser ble framvist, var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".

	Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.		Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.

Gunnar E. Kristiansen: Litt mer + "ny" kategori

2019-04-05T18:03:28Z

Litt mer + "ny" kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 18:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

	Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.		Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store [[Trondenes kirke\|kirkereparasjonen]] i 1850-årene.

	Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».		Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».

			Under det store dyrskuet i [[Harstadhamn]] den 26. august [[1859]] var det "Gaardman Peder Aas", jordeieren, som sterkt bidro til "at give Udstillingen et festligt Præg".

	Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.		Virksomheten i Harstadhamn gikk utmerket så lenge Aas bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også fikk tillatelse til å drive handel, begynte det å gå dårlig. Det heter at han i stedet for å skrive kontrabøker, tegnet han ofte den gjenstanden som ble solgt. Han var også litt for godhjertet når det gjaldt å gi kreditt. I [[1876]] måtte han derfor selge Harstadhamn, og sto ribbet tilbake. Sener kjøpte han er parsell i [[Ruggevik]] og ryddet et småbruk der.
Linje 24:		Linje 26:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''
			*''Trondhjems borgerlige Realskoles alene privilegerede Adressecontoirs-Efterretninger'', Trondheim 15. september 1859.

	{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Tranøy kommune]]		[[Kategori:Tranøy kommune]]

Cnyborg: lenkeretting

2018-09-18T08:49:36Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 08:49
Linje 11:		Linje 11:

	== Eiere av Harstadhamn ==		== Eiere av Harstadhamn ==
	*'''Hans Iversen Wolff''', ([[1664]]-[[1744]]), var sønn av fogd Wolff i [[Ervik]] og g. m. [[Karen Povelsdrt. Egede]], datter av sorenskriver [[Povel Egede]]. Han eide Harstad Nordre og Harstadhamn. Av økonomiske grunner ble han nødt til å fradele Harstadhamn.		*'''Hans Iversen Wolff''', ([[1664]]-[[1744]]), var sønn av fogd Wolff i [[Ervik (Harstad)\|Ervik]] og g. m. [[Karen Povelsdrt. Egede]], datter av sorenskriver [[Povel Egede]]. Han eide Harstad Nordre og Harstadhamn. Av økonomiske grunner ble han nødt til å fradele Harstadhamn.
	*'''Kristen Wolff''', f. [[1706]], overtok Harstadhamn etter sin far [[Hans Iversen Wolff]].		*'''Kristen Wolff''', f. [[1706]], overtok Harstadhamn etter sin far [[Hans Iversen Wolff]].
	*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].		*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].

Gunnar Reppen på 21. mar. 2017 kl. 14:41

2017-03-21T14:41:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2017 kl. 14:41
Linje 2:		Linje 2:
	'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

	Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som ~~skyssskaffer~~. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at at knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.		Peder Aas fortsatte ikke med jektebruket, men ble i [[1842]] beskikket som skyss-skaffer. I [[1844]] fikk han bevilling til å drive gjestgiveri på stedet, som snart ble et sentrum for hele den vidstrakte bygda, særlig etter at [[Fauskevåg]] og [[Sand]] tinglag var slått sammen. I tingstua til Peder Aas møttes tingalmuen både fra [[Trondenes]] og [[Bjarkøy]], og alle kommunens styrer hadde sine møter her. Aas ble dermed en mektig herre, men likevel lun og godmodig. Til tross for at han knapt kunne skrive sitt eget navn, ble han overdynget med kommunale tillitsverv. I en årrekke var han medlem av formannskapet, fattigkommisjonen og ligningkommisjonen, var kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i 1850-årene.

	Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».		Da han ble valgt til kirkeverge uttalte prost Johan Konrad Müller om ham: «P. Aas er meget svag i Pennen, men saa meget sterkere i Munden».
Linje 20:		Linje 20:
	*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].		*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
	*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].		*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
	*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av ~~Harsdtadhamn~~ før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.		*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av Harstadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.

	== Kilde ==		== Kilde ==

Kallrustad: /* Kilde */ defaultsort, Aa sorteres som Å

2014-11-03T13:16:42Z

Kilde: defaultsort, Aa sorteres som Å

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2014 kl. 13:16
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''

	{{DEFAULTSORT:~~Aas~~, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Ås, Peder}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2013-12-06T19:06:25Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2013 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Peder Aas.jpg\|Peder Aas\|Fra [[Hans Methi]]s bok: ''Trondenes Sparebank 75 år''. Dreiers grafiske anstalt, [[Stavanger]] 1938.}}
	'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].		'''Peder Aas Rochman''' (1809-1890) var forretningmann i [[Harstadhamn]]. Til vanlig ble han kalt «Per Aas». Han overtok et stort bruk og jektefar i Harstadhamn ved at han giftet seg Maren Marie (Arntsdtr.) (f. [[1792]] i [[Vefsn]]). Hun var enke etter [[Peder Pedersen Hofstad]] ([[1794]]-[[1838]]), som hadde kjøpt bruket på tvangsauksjon i [[1837]]. Hofstad var styrmann og videreførte det tradisjonelle jektebruket på stedet, men allerede året etter han hadde overtatt bruket, omkom han i et forlis utenfor [[Kråkeneset]].

Cnyborg: Kategori:Kirkeverger

2013-08-12T11:59:56Z

Kategori:Kirkeverger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2013 kl. 11:59
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Dødsfall i 1890]]		[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
			[[Kategori:Kirkeverger]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T08:15:12Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 08:15
Linje 25:		Linje 25:

	{{DEFAULTSORT:Aas, Peder}}		{{DEFAULTSORT:Aas, Peder}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Harstad kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Tranøy kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Tranøy kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1809]]		[[Kategori:Fødsler i 1809]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1890]]		[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
	[[Kategori:~~Handelsmenn fra Troms~~]]		[[Kategori:Handelsfolk]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Eiere av Harstadhamn */ Korrektur og lenke

2011-04-25T12:32:00Z

Eiere av Harstadhamn: Korrektur og lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2011 kl. 12:32
Linje 14:		Linje 14:
	*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].		*'''Jens Fochsen''' ([[1769]]-[[1841]]) fra [[Sør-Stangnes]] var eier av Harstadhamn en kort tid før han gjennom giftemål overtok gjestgiveri og handelsstedet på [[Hemmestad]] i [[Kvæfjord]].
	* '''Lars Gregussen''' ([[1773]]-[[1825]]), [[Jens Fochsen]]s stesønn, overtok Harstadhamn. Han var jekteskipper og seilte til Bergen med to fartøyer. Han hadde også møllebruk ved [[Bergselva]]. I [[1825]] omkom han under fiske.		* '''Lars Gregussen''' ([[1773]]-[[1825]]), [[Jens Fochsen]]s stesønn, overtok Harstadhamn. Han var jekteskipper og seilte til Bergen med to fartøyer. Han hadde også møllebruk ved [[Bergselva]]. I [[1825]] omkom han under fiske.
	*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. ~~Gifter~~ seg på nytt med [[Tøger Vidding]].		*'''Jakob Gregussen''' ([[1804]]-[[1827]]), sønn av [[Lars Gregussen]], drev jektebruket i bare to år før han døde. Hans mor, Ingeborg Jacobsdtr. giftet seg på nytt med [[Tøger Vidding]].
	*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.		*'''Tøger Peter Kristian Vidding''' ([[1796]]-[[1837]]) fra Vebbestad i Kvæfjord overtok både bruket og jektefaret. Men da han døde, var han konkurs.
	*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i ~~Trønderlag~~ kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med [[Peder Aas]].		*'''Peder Pedersen Hofstad''' ([[1794]]-[[1838]]) fra [[Bjørnør]] i [[Sør-Trøndelag]] kjøpte bruket på tvangsauksjon. Han var gift med Maren Marie Arntsdtr. (f. 1792). Han omkom [[1938]] utenfor [[Kråkeneset]]. Enken giftet seg på nytt med [[Peder Aas]].
	*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny ~~erirer~~ ble deretter [[Jacob Dinesen]].		*'''Peder Aas Rochman''' ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eide i Tranøy]]. Han gikk under navnet «Per Aas» og drev stor forretning med gjestgiveri. Samtidig var han aktiv i styre og stell i [[Trondenes kommune]]. Da hans storhetstid var over, ble det konkurs. Ny eier ble deretter [[Jacob Dinesen]].
	*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].		*'''Jacob Andreas Dinesen''' eide Harstadhamn fra 1867 til 1877, da han solgte til [[Hans Fredrik Giæver]].
	*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av Harsdtadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.		*'''Hans Fredrik Giæver''' ble den siste eieren av Harsdtadhamn før omtrent hele eiendommen ble solgt til Harstad kommune.