Peder Carstensen Dreyer - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T10:27:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 10:27
Linje 96:		Linje 96:
	[[kategori:Fødsler i 1628]]		[[kategori:Fødsler i 1628]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1703]]		[[Kategori:Dødsfall i 1703]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* LagmannSe flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6. */

2016-01-04T09:55:11Z

LagmannSe flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2016 kl. 09:55
Linje 20:		Linje 20:
	Dreyer overprøvde sorenskriver [[Willum Knutsen]]s frifinnelse av [[Laurits Pedersen Leth]], sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.		Dreyer overprøvde sorenskriver [[Willum Knutsen]]s frifinnelse av [[Laurits Pedersen Leth]], sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.

	Dreyer var involvert i domsavsigelsen da [[~~Fin~~-Kirsten]] ble dømt til å brennes på bålet som [[trolldomsprosessene\|trollkvinne]] i 1674.<ref>Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014).</ref>		Dreyer var involvert i domsavsigelsen da [[Kirsten Iversdatter (d. 1674)\|Finn-Kirsten]] ble dømt til å brennes på bålet som [[trolldomsprosessene\|trollkvinne]] i 1674.<ref>Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014).</ref>

	Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot [[Holmfrid Brygmann]] og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.		Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot [[Holmfrid Brygmann]] og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.

Cnyborg: /* Familie */

2015-10-14T08:19:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 08:19
Linje 70:		Linje 70:
	Barn:		Barn:
	:a. [[Abraham Pedersen Dreyer]], f. 11. desember 1671 i Trondheim, neste lagmann.		:a. [[Abraham Pedersen Dreyer]], f. 11. desember 1671 i Trondheim, neste lagmann.
	:b. [[~~Petter~~ Pedersen Dreyer]], f. 1675, d. 1723, skifte 17. desember 1726. Han var gift med [[Sophia Amalia Schultz]], f. 19. mai 1669, d. 28. juni 1703, datter av en oberst Schultz. De bodde i [[Stjørdal]]. Petter Dreyer ble bestallet som veimester nordafjells 30. oktober 1700. Det er opplyst i forbindelse med bestallingen at veiene i det nordafjelske var så elendige de fleste steder at verken kongens milits, den reisende eller den menige mann og allmue kunne komme frem uten største skade og møye.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:208.</ref>		:b. [[Peter Pedersen Dreyer]], f. 1675, d. 1723, skifte 17. desember 1726. Han var gift med [[Sophia Amalia Schultz]], f. 19. mai 1669, d. 28. juni 1703, datter av en oberst Schultz. De bodde i [[Stjørdal]]. Petter Dreyer ble bestallet som veimester nordafjells 30. oktober 1700. Det er opplyst i forbindelse med bestallingen at veiene i det nordafjelske var så elendige de fleste steder at verken kongens milits, den reisende eller den menige mann og allmue kunne komme frem uten største skade og møye.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:208.</ref>
	:c. [[Eleonora Sophia Pedersdatter Dreyer\|Eleonora Sophia]]; g.m. kaptein [[Peder Lund]] som var død før 1726. De bodde i [[Skogn]].		:c. [[Eleonora Sophia Pedersdatter Dreyer\|Eleonora Sophia]]; g.m. kaptein [[Peder Lund]] som var død før 1726. De bodde i [[Skogn]].
	:d. Ernesta Cunigunda, var ugift i 1726.		:d. Ernesta Cunigunda, var ugift i 1726.

Cnyborg: /* Familie */

2015-10-14T08:18:50Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 08:18
Linje 66:		Linje 66:
	Hans søsken var [[Sten Carstensen Dreyer]], f. ca. 1630, d. 1687 i [[Kvalvik]], [[Møre og Romsdal]], [[Ingeborg Carstensdatter Dreyer]], f. ca. 1640 på Jylland; g. ca. 1668 i Trondheim m. [[Albert Crantz]], og [[Henrik Carstensen Dreyer]], f. ca. 1655, d. 1726.		Hans søsken var [[Sten Carstensen Dreyer]], f. ca. 1630, d. 1687 i [[Kvalvik]], [[Møre og Romsdal]], [[Ingeborg Carstensdatter Dreyer]], f. ca. 1640 på Jylland; g. ca. 1668 i Trondheim m. [[Albert Crantz]], og [[Henrik Carstensen Dreyer]], f. ca. 1655, d. 1726.

	Dreyer ble 13.6. 1667 gift med [[Anna Catharina Stricht ~~von~~ Hoffmestel]] fra Nederland, f. 1651 i Brasil og død 4. mars 1731 i Trondheim. Hun var datter av generalkommissær ved det hollandske artilleri i Brasil Abraham von Stricht og Catharina Alberts. Deres ekteskap var disharmonisk, noe som skal ha vært medvirkende til at han søkte avskjed fra embetet i 1703.		Dreyer ble 13.6. 1667 gift med [[Anna Catharina Stricht van Hoffmestel]] fra Nederland, f. 1651 i Brasil og død 4. mars 1731 i Trondheim. Hun var datter av generalkommissær ved det hollandske artilleri i Brasil Abraham von Stricht og Catharina Alberts. Deres ekteskap var disharmonisk, noe som skal ha vært medvirkende til at han søkte avskjed fra embetet i 1703.

	Barn:		Barn:

Cnyborg: /* LagmannSe flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6. */

2015-09-21T12:35:39Z

LagmannSe flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. Overhoffrettsdomar, bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2015 kl. 12:35
Linje 20:		Linje 20:
	Dreyer overprøvde sorenskriver [[Willum Knutsen]]s frifinnelse av [[Laurits Pedersen Leth]], sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.		Dreyer overprøvde sorenskriver [[Willum Knutsen]]s frifinnelse av [[Laurits Pedersen Leth]], sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.

	Dreyer var involvert i domsavsigelsen da [[Fin-Kirsten]] ble dømt til å brennes på bålet som trollkvinne i 1674.<ref>Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014).</ref>		Dreyer var involvert i domsavsigelsen da [[Fin-Kirsten]] ble dømt til å brennes på bålet som [[trolldomsprosessene\|trollkvinne]] i 1674.<ref>Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014).</ref>

	Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot [[Holmfrid Brygmann]] og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.		Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot [[Holmfrid Brygmann]] og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.

Cnyborg: Ny side: '''Peder Carstensen Dreyer''' (født 1628 på Jylland, død 12. mai 1703 på Schackenborg) var lagmann i Trondheim fra 1671 til 1703. ==Embetskarriere== Dreyer...

2015-09-21T12:34:07Z

Ny side: '''Peder Carstensen Dreyer''' (født 1628 på Jylland, død 12. mai 1703 på Schackenborg) var lagmann i Trondheim fra 1671 til 1703. ==Embetskarriere== Dreyer...

Ny side

'''[[Peder Carstensen Dreyer]]''' (født [[1628]] på Jylland, død [[12. mai]] [[1703]] på Schackenborg) var [[lagmann]] i [[Trondheim]] fra 1671 til 1703.

==Embetskarriere==

Dreyer ble lagmann 23. mai 1671 etter at lagmann [[Hans Mortensen Wesling]] hadde avgått ved døden.<ref>Hos Gunnar Nissen: «Peder Carstensen Drejer», i ''Trondheimske samlinger'', bd. 8, hefte 1, Trondheim 1969. 12.2. 1671 hos Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700''. Se artikkel i Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 156.</ref> Han hadde vært viselagmann med suksesjonsrett siden 15. august 1668.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1668:225.</ref> Dreyers rett til å overta embetet var blitt stadfestet 2. september 1670. Dreyer var da sekretær i [[Danske kanselli]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:322.</ref>

Dreyer var [[assessor]] i [[Overhoffretten]] og [[assistensråd]] i 1680–1692.<ref>Bestalling 4. juni 1680, se ''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:56.</ref> Han fikk tittel av [[kanselliråd]] i 1689<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:101.</ref> og var lønnet medlem av [[Det nordenfjellske bergamt]] med tittel av [[bergråd]] 1687–1702.<ref>Bestalling som bergråd 17. september 1687 (''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:312) og som bergverksforvalter 20. mars 1700.</ref>

Han var provinsprokurator i Trondheim og stedfortreder for stiftamtmannen i Trondheim ved vakanser.

Han ble dimmitert fra København katedralskole og ble student 2. juni 1648. Dreyer var 1656–1664 rektor ved Vordingborg skole. Han ble vel ansett og ble i 1663 legasjonssekretær i London. Han deltok i fengslingen av Leonora Christina, grevinne Ulfeldt, og førte henne til København der hun var innesperret i Blå Tårn i en årrekke.

I 1664 fikk han tjeneste i Danske kanselli og fikk diplomatiske oppgaver. Stillingen hadde han til 1671. Ved hjelp av sine venner Erik Krag og Peder Schumacher Griffenfeldt fikk han 15. august 1668 bestalling som viselagmann i Trondheim og rett til å suksedere lagmann Wesling. Han fortsatte imidlertid sitt arbeid i kanselliet til Weslings død.
Ved bevilling 31. august 1686 ble han fritatt for å sitte i Overhoffretten på grunn av «legems svaghed».<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:271.</ref> Han søkte avskjed i 1703 og flyttet til Schackenberg i Sønderjylland. Der døde han plutselig den 12. mai 1703.

==Lagmann<ref>Se flere saker ved Overhoffretten der Dreyers saker er omtalt f.eks. ''Overhoffrettsdomar'', bd. 2, sak 1683:49 og 1686:6.</ref>==

Dreyer skal ha vært en særdeles dyktig dommer og nøt ifølge Finne-Grønn den «gemene manns særlige yndest».<ref>Svein Tore Dahl: ''Embetsmenn i Midt-Norge 1660-1700'', s. 12</ref>

Dreyer overprøvde sorenskriver [[Willum Knutsen]]s frifinnelse av [[Laurits Pedersen Leth]], sorenskriver i Gauldal, for drap i 1689. Dreyer dømte Leth til døden.

Dreyer var involvert i domsavsigelsen da [[Fin-Kirsten]] ble dømt til å brennes på bålet som trollkvinne i 1674.<ref>Se avsnittet om rettspraksis i straffesaker i ''Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797'' (Riksarkivet 2014).</ref>

Dreyer kom opp i en ødeleggende prosess mot [[Holmfrid Brygmann]] og ble dømt til å betale 24 000 rd. Høyesterett bekreftet dommen. Følgen var at Dreyer ble økonomisk ruinert. Dette var en med virkende årsak til at han flyttet tilbake til Danmark.

Den 7. desember 1669 fikk Dreyer ordre om å dømme på nytt i en sak mellom Hans Kolby og Bersvend Pedersen om arv. Han hadde tidligere avsagt dom, men saken ble returnert av Overhoffretten.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:331.</ref>

Den 24. desember 1687 fikk Dreyer befaling om å avsi dom om arvemidler mellom Hildeborg, enke ette rådmann Peder Madsen og magistraten i Trondheim.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:389.</ref>

Den 7. januar 1688 fikk stattholderen melding om at det måtte bli holdt ekstraordinært lagting i Trondheim i sak mellom oberst [[Christian Fredrik Marschalk]] og amtmann over Romsdal og Nordmøre [[Jonas Lillienskiold]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:4.</ref>

Den 12. oktober 1689 fikk Dreyer befaling om å dømme i en skifteforretning som gullsmed Hans Jørgensens enke fikk tillatelse til å reise selv om ankefristen var ute.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:208.</ref>

I 1692 ble lagmann Peter Dreyer inhabil i en sak som var pådømt av hans bror visesorenskriver Henrik Dreyer i Stjørdal.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:129.</ref>

Den 23. juni 1699 ble stattholderen befalt å oppnevne en upartisk dommer i en eiendomstvist mellom generalmajor Johan Wibe og lagmann Peter Dreyer om Lade og Rønningen. Både Dreyer og sønnen Abraham Dreyer var inhabile i saken.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1699:110.</ref>

I 1701 ble det gitt befaling om å oppnevne en settedommer i en tvist som [[Catharina von Stricht]] var part i. Ektemannen, lagmann Dreyer og sønnen, viselagmann Abraham Dreyer, var inhabile.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1701:299.</ref>

==Kommissær==

I 1683 fikk Dreyer, amtmann [[Jochum Fredrik Wind]] og oberstløytnant [[Nicolai de Seve]] befaling om å sende en erklæring om de tomter Holmfrid Brugman og Maren, enke etter [[Christoffer Caspersen Schøller|Christoffer Schøller]] hadde mistet som følge av byreguleringen i Trondheim.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1683:233.</ref>

Fra 1684 til 1685 var Dreyer medlem av kommisjonen som reviderte Norske lov. Den 28. mars 1685 fikk han bevilling til å reise tilbake til Trondheim fra Kristiania så snart lovkommisjonen ble ferdig med sitt arbeid.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:98.</ref>

Den 23. april 1687 fikk stattholderen befaling å oppnevne Dreyer og amtmann over Trondheim, Jochum Fredrik Wind, som kommissærer i en sak mellom tidligere provinsialprokurør i Trondheim amt og fogd i Gudbrandsdal [[Laurits Jensen (fogd)|Laurits Jensen]] om en kontrakt og et regnskap. På grunn av sin vidtløftighet kunne saken vanskelig behandles av den ordinære rett.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:144.</ref>

Den 10. april 1688 ble Dreyer og kommersinspektør Jens Hansen oppnevnt som kommissærer i en arvetvist mellom Holmfrid Brugman og arvingene etter Boye Petersen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:114.</ref>

Den 8. juni 1689 fikk han befaling om å sitte i kommisjon sammen med borgermester i Trondheim [[Lauritz Brix]] i en sak mellom bergråd [[Johan Seliussen Marselius]] og etatsråd Henrik Müller. Tvisten gjaldt 4557 rd. som Marselius hadde lagt ut til arbeidere og bønder ved Løkken jernverk for arbeid i 1682 og 1683 for sin 5/8 part i verket og som han søkte regress for hos Müller i henhold til en avsagt dom.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:128.</ref>

Den 19. desember 1691 fikk Peter Dreyer befaling om sammen med [[Just Høeg]] å fullføre arbeidet med en ny bergordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1691:276, jfr. ''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:259. Christian Lund, som tidligere var oppnevnt 21. desember, 1689, var død.</ref>

I 1695 fikk han og rådmann [[Søren Byggballe]] ordre om å sende inn en rapport om boligene til kapellanene i Trondheim.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1695:81.</ref>

==Økonomi==

Da Dreyer ble lagmann forpliktet han seg til å betale Weslings enke 600 rd. i hennes nådensår, men dette sammen med en reduksjon i embetsinntektene førte ham opp i økonomiske vanskeligheter. I 1684 fikk han [[Melhus prestegjeld|Melhus]] og [[Orkdal prestegjeld|Orkdal]] [[kirketiende]]. På denne tiden fikk hans kone arv, så økonomien ble etter hvert bedre.

Dreyer hadde flere eiendommer i Verdal. Sammen med assessor [[Jens Hansen Collin]] var han forlegger ved [[Innset kobberverk]].

==Familie==

Dreyer var født 1628 i Jylland som sønn av Carsten Dreyer (f. ca. 1600), og døde på Schackenborg i Jylland 12.5. 1703.

Hans søsken var [[Sten Carstensen Dreyer]], f. ca. 1630, d. 1687 i [[Kvalvik]], [[Møre og Romsdal]], [[Ingeborg Carstensdatter Dreyer]], f. ca. 1640 på Jylland; g. ca. 1668 i Trondheim m. [[Albert Crantz]], og [[Henrik Carstensen Dreyer]], f. ca. 1655, d. 1726.

Dreyer ble 13.6. 1667 gift med [[Anna Catharina Stricht von Hoffmestel]] fra Nederland, f. 1651 i Brasil og død 4. mars 1731 i Trondheim. Hun var datter av generalkommissær ved det hollandske artilleri i Brasil Abraham von Stricht og Catharina Alberts. Deres ekteskap var disharmonisk, noe som skal ha vært medvirkende til at han søkte avskjed fra embetet i 1703.

Barn:
:a. [[Abraham Pedersen Dreyer]], f. 11. desember 1671 i Trondheim, neste lagmann.
:b. [[Petter Pedersen Dreyer]], f. 1675, d. 1723, skifte 17. desember 1726. Han var gift med [[Sophia Amalia Schultz]], f. 19. mai 1669, d. 28. juni 1703, datter av en oberst Schultz. De bodde i [[Stjørdal]]. Petter Dreyer ble bestallet som veimester nordafjells 30. oktober 1700. Det er opplyst i forbindelse med bestallingen at veiene i det nordafjelske var så elendige de fleste steder at verken kongens milits, den reisende eller den menige mann og allmue kunne komme frem uten største skade og møye.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:208.</ref>
:c. [[Eleonora Sophia Pedersdatter Dreyer|Eleonora Sophia]]; g.m. kaptein [[Peder Lund]] som var død før 1726. De bodde i [[Skogn]].
:d. Ernesta Cunigunda, var ugift i 1726.

==Bosted==

Dreyer bodde i Trondheim, først i et hus i nåværende [[Kjøpmannsgate (Trondheim)|Kjøpmannsgate]] som brant i 1681, senere i en bygård i [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] og tidvis på sine eiendommer i [[Malvik]] og [[Rønningen (Strinda)|Rønningen]] i [[Strinda]].

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956
* Gunnar Nissen: «Peder Carstensen Drejer», i ''Trondheimske samlinger'', bd. 8, hefte 1, Trondheim 1969.
* Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 156.

{{DEFAULTSORT:Dreyer, Peder Carstensen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Dommere]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1628]]
[[Kategori:Dødsfall i 1703]]