Peder Fauchald - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2022-05-05T12:49:26Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2022 kl. 12:49
Linje 25:		Linje 25:
	Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>		Alt i 20-årsalderen fikk Fauchald sine første tillitsverv i hjembygda. Han var blant annet likningsmann, kirkeverge og forlikskommissær. Denne tidlige politiske karrieren minner om hans sambygding [[David Seierstad]]s karrierestige 70 år seinere. Rett etter 1814 knytta Fauchald seg til det bondeopposisjonelle miljøet som [[Nes på Hedmarken\|nesningene]] [[Halvor Hoel\|Halvor]] og [[Jacob Hoel]] sto i bresjen for.<ref>Koht 1929 og Raabe 1905, s. 63.</ref>

	Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn\|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og Vardals første ordfører. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble ordfører i Vestre Toten. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)\|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>		Fauchald tilhørte en familie som tidlig på 1800-tallet markerte seg sterkt i politikken. Onkelen [[Hans Skikkelstad]], som grunnla [[O. Mustad & Søn\|Brusveen fabrikker]], var både stortingsmann og [[Ordfører i Vardal\|Vardals første ordfører]]. Svogeren [[Peder Hallingstad]] ble [[ordfører i Vestre Toten]]. 18. november 1837 ble Fauchald sjøl valgt til den første ordføreren i [[Østre Toten]], under høsttinget på lensmannsgarden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)\|Velt-Bjørnstad]].<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>

	Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.		Fauchald var trulig sjølskreven som ordfører. Under formannskapsvalget for Hoff sokn fikk han 47 stemmer, mens nr. 2 og 3 på lista fikk henholdsvis 35 og 25.<ref>Sørheim 1953, s. 7-8.</ref> I 1837 hadde Fauchald alt sittet sju år på Stortinget, og blant annet deltatt i forberedelsene av formannskapslovene, som gjorde møtet på Bjørnstad mulig.

Kallrustad: A. O. Vinjes sang, andre verset

2020-10-07T08:40:48Z

A. O. Vinjes sang, andre verset

@@ Linje 47: / Linje 47: @@
 Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref>
-Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref>
+Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73. Det ble trykt et lite sanghefte, og et eksemplar av dette oppbevares ved Mjøsmuseet Kapp.</ref> Sangen ble sunget til melodien ''I Rosenlund under Sagashall'', og det andre verset (av fire) lød slik:
 Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>

Kallrustad: korr.

2020-10-06T09:15:38Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 09:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.		'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.

	Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>		Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Kallrustad: bm-merking

2018-11-20T11:10:36Z

bm-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 11:10
Linje 87:		Linje 87:
	[[Kategori:Dødsfall i 1856]]		[[Kategori:Dødsfall i 1856]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2018-11-20T11:09:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 11:09
Linje 59:		Linje 59:
	*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»]		*[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: «Wergelands gode venn Peder Fauchald»]
	*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058260000366\|Peder Jensen\|1801\|Toten prestegjeld}}
			*{{Digitalarkivet\|pv00000002038286\|Peder Jensen\|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 (brudgom)}}
	*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}		*[[Gjestrum, John Aage]]: ''Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987. Gjensidige Vestoppland 150 år'', Gjøvik 1987. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}}
	*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.		*Hårstadsveen, Rune: «Amtmannsgarden Faukal», i Årbok for [[Mjøsmuseet]] 2009, s. 62-67.

Kallrustad: ekteskap

2018-11-20T11:07:05Z

ekteskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 11:07
Linje 19:		Linje 19:
	Peder Fauchald var imidlertid misfornøyd med de høge forpaktningsavgiftene på leiejorda, og han ønska samtidig en større eiendom. Derfor slo han til da storgarden Sokstad, i den gamle hovedbygda på Toten, var til salgs. Han flytta i 1825 til Sokstad, og sa opp forpaktinga. Kort tid etter solgte han Faukal-bruket «Guttu» i parseller.<ref>Hårstadsveen 2009, s. 63-65. Fauchald bodde på Sokstad fram til sin død, bortsett fra noen år på 1840-tallet da han hadde én av Nøkleby-gardene i Kolbu (Raabe 1905, s. 63).</ref>		Peder Fauchald var imidlertid misfornøyd med de høge forpaktningsavgiftene på leiejorda, og han ønska samtidig en større eiendom. Derfor slo han til da storgarden Sokstad, i den gamle hovedbygda på Toten, var til salgs. Han flytta i 1825 til Sokstad, og sa opp forpaktinga. Kort tid etter solgte han Faukal-bruket «Guttu» i parseller.<ref>Hårstadsveen 2009, s. 63-65. Fauchald bodde på Sokstad fram til sin død, bortsett fra noen år på 1840-tallet da han hadde én av Nøkleby-gardene i Kolbu (Raabe 1905, s. 63).</ref>

	Familien på Sokstad besto av Peder Fauchald, kona Pernille Tollefsdatter (1791-1871) og de fire barna deres. Pernille var fra [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]], nabogard til Faukal og en betydelig eiendom. Ekteskapet betydde derfor sikkert en klar styrking av Fauchalds økonomiske situasjon.		Familien på Sokstad besto av Peder Fauchald, kona Pernille Tollefsdatter (1791-1871) og de fire barna deres. Pernille var fra [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)\|Stor-Bjørnstad]], nabogard til Faukal og en betydelig eiendom. Ekteskapet, som ble inngått 5. november 1813, betydde derfor sikkert en klar styrking av Fauchalds økonomiske situasjon.

	== Ung mann med mange verv ==		== Ung mann med mange verv ==

PaulVIF: /* Stortingets mest liberale bonde? */

2017-10-06T18:56:05Z

Stortingets mest liberale bonde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2017 kl. 18:56
Linje 34:		Linje 34:
	Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for.		Fauchald ble valgt som 2. suppleant til Stortinget i 1826, og fra 1830 møtte han som fast representant. Ifølge Halvdan Koht var han så å si den eneste bonderepresentanten «som kunde opta en debatt med embetsmændene»,<ref>Koht 1929</ref> som da dominerte norsk politikk. Ved stortingsvalget i 1833 ble tallet på representanter mer enn fordobla, og dette ble maktgrunnlaget for den såkalte bondeopposisjonen. Fauchald ble sammen med blant annet [[John Neergaard]], [[Ole Haagenstad]], [[Teis Lundegaard]] og [[Ole Gabriel Ueland]] sentral i denne grupperinga. Disse møttes i det som motstanderne kalte «den hemmelige direksjon», hvor dagsaktuelle spørsmål ble gjennomgått og diskutert.<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref> Fauchald ble et bindeledd mellom den gamle bondeopposisjonen rundt Hoel-brødrene og den nye, som særlig Ueland etter hvert skulle bli den viktigste talsmannen for.

	Som medlem av justiskomiteen deltok Fauchald aktivt i kampen for formannskapslovene, som kongen hadde lagt ned veto mot i 1833. Fauchald, som satt i justiskomiteen, var samtidig en talsmann for det radikale forslaget om direkte folkeavstemninger i stedet for representantskap, noe han holdt fast ved så seint som i 1836. Peder Fauchalds mål var å få ordningen så demokratisk som mulig. Forslaget falt, men ifølge historikeren [[Åsmund Svendsen]] «bidrog han med dette til å utvikle bøndenes strategi med å bruke grunnlovens § 79 for å sette igjennom sine politiske mål.»<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>		Som medlem av justiskomiteen deltok Fauchald aktivt i kampen for [[formannskapslovene]], som kongen hadde lagt ned veto mot i 1833. Fauchald, som satt i justiskomiteen, var samtidig en talsmann for det radikale forslaget om direkte folkeavstemninger i stedet for representantskap, noe han holdt fast ved så seint som i 1836. Peder Fauchalds mål var å få ordningen så demokratisk som mulig. Forslaget falt, men ifølge historikeren [[Åsmund Svendsen]] «bidrog han med dette til å utvikle bøndenes strategi med å bruke grunnlovens § 79 for å sette igjennom sine politiske mål.»<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>
	Kampen for bøndenes interesser tok ellers uttrykk i Fauchalds forslag om handelsfrihet på landsbygda (1839), dessuten i den samla bondeopposisjonens såkalte sparepolitikk, at staten skulle være forsiktig med pengebruken. Han stemte for eksempel mot økte bevilgninger til marinen. Derimot makta han som representant fra Opplanda å skaffe statsstøtte til bygginga av [[Mjøsa]]s første dampbåt, nemlig [[Jernbarden]].		Kampen for bøndenes interesser tok ellers uttrykk i Fauchalds forslag om handelsfrihet på landsbygda (1839), dessuten i den samla bondeopposisjonens såkalte sparepolitikk, at staten skulle være forsiktig med pengebruken. Han stemte for eksempel mot økte bevilgninger til marinen. Derimot makta han som representant fra Opplanda å skaffe statsstøtte til bygginga av [[Mjøsa]]s første dampbåt, nemlig [[Jernbarden]].

Linje 43:		Linje 43:
	Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i [[Jødeparagrafen\|stortingsdebatten om jødenes adgang til riket]]. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref>		Fauchald var opptatt av «de menneskelige Rettigheder», noe han blant annet argumenterte med i [[Jødeparagrafen\|stortingsdebatten om jødenes adgang til riket]]. Det som var riktig i 1814, var ikke nødvendig riktig på 1850-tallet. «Begrebet om Humanitetsgrundsætninger saavel som om de menneskelige Rettigheder har siden den Tid [1814] særdeles uddannet sig, og til en af Virkningerne heraf hører netop Negeremancipationen.»<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123.]</ref> De radikale holdningene hans i åndsspørsmål kom også til uttrykk i arbeidet for å oppheve konventikkelplakaten og kampen for fri religionsutøvelse for dissentere.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/jan2008/fauchald.html Arkivverket.no: Wergelands gode venn Peder Fauchald]</ref>

	Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som Marcus Thrane ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref>		Peder Fauchald var dessuten radikal i ''nasjonale'' spørsmål. Fauchald støtta [[Jonas Anton Hielm]] i hans nasjonale saker på Stortinget i 1836, og gikk inn for at kongens svenske monogram med ordenstallet XIV (for Karl 14 Johan – i Norge var han Karl 3 Johan) skulle fjernes fra de norske myntene. Fauchald var også en av de få stortingsmennene som [[Marcus Thrane]] ville ha med i arbeiderregjeringa han planla rundt 1850.<ref>Koht 1929.</ref>

	Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt Ueland. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. Thranerørsla skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref>		Ifølge Koht ble Fauchald på denne måten en av dem som beredte grunnen for partiet [[Venstre]], som [[Johan Sverdrup]] i 1851 gjorde det første forsøket på å stable på beina. Hans radikale holdninger i åndsspørsmål kan samtidig ha bidratt til at han ikke ble hovedtalsmannen for bøndene; den rolla tilfalt [[Ole Gabriel Ueland\|Ueland]]. Åsmund Svendsen antyder at Fauchald som «østlandsk storbonde, preget av en europeiskartet liberalisme og med en flytende og til dels satirisk tone, kan ha stått for fjernt fra Sørvestlandets bønder, som ofte hadde bakgrunn i langt trangere kår».<ref>[http://snl.no/.nbl_biografi/Peder_Fauchald/utdypning Svendsen, i NBLII]</ref>Rundt 1850 var bondeopposisjonen i ferd med å sprekke, da mange av østlandsbøndene, deriblant Fauchald, holdt seg utafor Uelands klubb av lutter frihetsmenn. [[Thranerørsla]] skremte mange.<ref>Seip 1997, s. 172.</ref>

	Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av Aasmund Olavsson Vinje.<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref>		Fauchald døde i 1856 og ble gravlagt ved [[Hoff kirke (Østre Toten)\|Hoff kirke]]. Ei minnestøtte på grava hans ble avduka 17. mai 1858, med høgstemt festtale ved sakfører [[Jacob Brager]] og tale og sang av [[Aasmund Olavsson Vinje]].<ref>Raabe 1905, s. 66-73.</ref> [[Fauchalds gate]] i byene [[Oslo]] og [[Gjøvik]] er oppkalt etter den markante politikeren. Dessuten gikk navnet videre i familien, gjennom barnebarnet [[Peder Fauchald Lie]] (1849-?).<ref>Aftenposten, 29. november 1924.</ref>

	Vennen Henrik Wergeland skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>		Vennen [[Henrik Wergeland]] skal ha uttalt: «Peder Fauchald er Totens Stolthed; han er Folkets Mand i Ordets egentlige Betydning, og ved hans blotte Navn løfter den norske Bonde uvilkaarlig paa Hatten».<ref>Gjestrum 1987, s. 35.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: lenke til ordførerliste

2017-10-06T11:42:46Z

lenke til ordførerliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2017 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Peder Fauchald.jpg\|Peder Fauchald}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Peder Fauchald.jpg\|Peder Fauchald}}
	'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første ordføreren i Østre Toten, fra 1837 til sin død i 1856.		'''[[Peder Fauchald]]''' (født 21. september 1791 på garden [[Faukal]] på [[Toten]], død 22. november 1856) var gardbruker og politiker. ''Pær Faukal'', som han ble kalt på Toten, var [[Vestopplanda]]s mest innflytelsesrike politiker i første halvdel av 1800-tallet og kjent som en av [[Stortinget]]s mest liberale bønder. Han var stortingsrepresentant for [[Christians amt]] fra 1830 til 1851 og den første [[Ordfører i Østre Toten\|ordføreren i Østre Toten]], fra 1837 til sin død i 1856.

	Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>		Fauchald var en venn av [[Henrik Wergeland]], [[Aasmund Olavsson Vinje]]. [[Ivar Aasen]] og [[Eilert Sundt]], som alle besøkte han hjemme på garden [[Sokstad (Østre Toten)\|Sokstad]].</onlyinclude>

Cnyborg: hbr

2016-02-11T09:02:55Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 09:02
Linje 69:		Linje 69:
	*[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123 (Fauchalds innlegg under stortingsdebatten 9. september 1842). Talen er gjengitt på nettstedet Virksomme ord v/Anders Johansen og Jens P. Kjeldsen.]		*[http://virksommeord.uib.no/taler?id=2289 Storthings-Efterretninger 1836-1854, bd. 2. Christiania 1893, s. 122-123 (Fauchalds innlegg under stortingsdebatten 9. september 1842). Talen er gjengitt på nettstedet Virksomme ord v/Anders Johansen og Jens P. Kjeldsen.]
	*[[Sørheim, Kr. Ørbeck]]: «Kommunalt selvstyre», i ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 1-48.		*[[Sørheim, Kr. Ørbeck]]: «Kommunalt selvstyre», i ''[[Totens bygdebok]] II'', Oslo 1953, s. 1-48.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058260000366\|Peder Fauchald}}.

	{{DEFAULTSORT:FAUCHALD, PEDER}}		{{DEFAULTSORT:FAUCHALD, PEDER}}

Kallrustad: overlenking

2015-11-19T09:41:20Z

overlenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2015 kl. 09:41
Linje 52:		Linje 52:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Grav Hoff Fauchald.jpg\|Peder Fauchalds gravminne på Hoff kirkegard, nesten inntil sørveggen på kirka.~~\|[[Bruker:Kallrustad~~\|Trond Nygård]] (2013)}}		{{thumb\|Grav Hoff Fauchald.jpg\|Peder Fauchalds gravminne på Hoff kirkegard, nesten inntil sørveggen på kirka.\|Trond Nygård (2013)}}
	<references/>		<references/>