Peder Griffenfeld - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel: /* Slekt og familie */

2023-08-19T13:16:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2023 kl. 13:16
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.		Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.

	Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael [[Nansen]] og Karen Rasmusdatter Helkand.		Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael (Mikkel) [[Nansen]] og Karen Rasmusdatter Helkand.

	Deres datter Charlotte Amalie Griffenfeld (1672–1703) var gift med senere visestattholder [[Frederik Krag]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 219.</ref>		Deres datter Charlotte Amalie Griffenfeld (1672–1703) var gift med senere visestattholder [[Frederik Krag]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 219.</ref>

Axel Scheel: /* Slekt og familie */ Rettet slurvefeil, la til lenke.

2023-08-19T13:14:53Z

Slekt og familie: Rettet slurvefeil, la til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2023 kl. 13:14
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.		Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.

	Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael ~~Hansen~~ og Karen Rasmusdatter Helkand.		Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael [[Nansen]] og Karen Rasmusdatter Helkand.

	Deres datter Charlotte Amalie Griffenfeld (1672–1703) var gift med senere visestattholder [[Frederik Krag]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 219.</ref>		Deres datter Charlotte Amalie Griffenfeld (1672–1703) var gift med senere visestattholder [[Frederik Krag]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 219.</ref>

Janes på 19. aug. 2023 kl. 08:38

2023-08-19T08:38:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2023 kl. 08:38
Linje 28:		Linje 28:
	Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.		Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.

	~~Det meste av tiden~~ som statsfange ~~tilbrakte han~~ på [[Munkholmen]] ved [[Trondheim]].		Han ble anbrakt som statsfange på [[Munkholmen]] ved [[Trondheim]] hvor han satt i 18 år før han ble løslatt. Han var da sykelig og døde i Trondheim kort tid etter.

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad på 1. aug. 2023 kl. 10:51

2023-08-01T10:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Griffenfeldt.jpg\|Peder Griffenfeld. Gjengitt etter O.A.Øverland: ''Illustreret Norges Historie'', utgitt 1891-1895.}}		{{thumb\|Griffenfeldt.jpg\|Peder Griffenfeld. Gjengitt etter O.A.Øverland: ''Illustreret Norges Historie'', utgitt 1891-1895.}}
	'''[[Peder Griffenfeld]]''' (født [[24. august]] [[1635]] i [[København]], død [[12. mars]] [[1699]] i [[Trondheim]]) var blant annet medlem av [[Geheimekonseilet]] og [[amtmann]] i [[Tønsberg amt]]. Han het opprinnelig Peder Schumacher, og tok navnet Griffenfeld da han ble adla i 1671. Da han ble [[greve]] i 1673 ble Tønsberg amt omgjort til Griffenfeld grevskap, fra 1685 [[Jarlsberg grevskap]]. I 1676 ble han avsatt fra alle embeter, og tilbrakte resten av sitt liv som statsfange.		'''[[Peder Griffenfeld]]''' (født [[24. august]] [[1635]] i [[København]], død [[12. mars]] [[1699]] i [[Trondheim]]) var blant annet medlem av [[Geheimekonseilet]] og [[amtmann]] i [[Tønsberg amt]]. Han het opprinnelig Peder Schumacher, og tok navnet Griffenfeld da han ble adla i 1671. Da han ble [[greve]] i 1673, ble Tønsberg amt omgjort til Griffenfeld grevskap, fra 1685 [[Jarlsberg grevskap]]. I 1676 ble han avsatt fra alle embeter, og tilbrakte resten av sitt liv som statsfange.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Kallrustad: korr.

2023-08-01T10:50:48Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 10:50
Linje 14:		Linje 14:
	Peder Schumacher ble immatrikulert ved [[Københavns Universitet]] i 1647, bare tolv år gammel, og studerte teologi, medisin og filosofi. Han foretok etter studiene en studiereise i utlandet. I 1663 ble han kongelig bibliotekar og arkivar. I 1665 ble han kammersekretær, og i 1666 sekretær ved [[Danske Kanselli]]. Hans inntreden i embetsverket kom i [[enevelde]]ts første tiår, og takket være sin begavelse og sin effektivitet gjorde han lynraskt karriere. Mens han var sekretær fikk han blant annet i oppgave å forfatte [[Kongeloven]]. Han ble medlem av Statskollegiet og [[Højesteret]] samt oversekretær ved kanselliet i 1669. Dermed kontrollerte han alle sider av saksbehandlinga i disse organene.		Peder Schumacher ble immatrikulert ved [[Københavns Universitet]] i 1647, bare tolv år gammel, og studerte teologi, medisin og filosofi. Han foretok etter studiene en studiereise i utlandet. I 1663 ble han kongelig bibliotekar og arkivar. I 1665 ble han kammersekretær, og i 1666 sekretær ved [[Danske Kanselli]]. Hans inntreden i embetsverket kom i [[enevelde]]ts første tiår, og takket være sin begavelse og sin effektivitet gjorde han lynraskt karriere. Mens han var sekretær fikk han blant annet i oppgave å forfatte [[Kongeloven]]. Han ble medlem av Statskollegiet og [[Højesteret]] samt oversekretær ved kanselliet i 1669. Dermed kontrollerte han alle sider av saksbehandlinga i disse organene.

	I de første årene hadde Schumacher støtte fra Christoffer Gabel, som var stattholder i København og kongens yndling. Men Schumachers karriere gikk etter hvert for fort for Gabel, og han kom i stedet under [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]s beskyttelse. Ved tronskiftet i 1670 satte [[Christian V]] og Frederik Ahlefeldt i de viktige posisjonene som stattholdere i Norge og Holstein, og begge kom inn i det nye Geheimekonseilet. I 1670 ble Schumacher medlem av konseilet, og i 1671 av Geheimekonseilet. I 1671 ble han også adla og tok navnet Griffenfeld. Han ble også hvit ridder av [[Dannebrogsordenen]] i innstiftelsesåret 1671. Mottoet han tok ~~var~~ var «Pennen styrer sverdet», noe som stemmer godt med at han på den tid hadde kontroll over den militære finansadministrasjonen. Han fungerte som sekretær i Geheimekonseilet, en stilling hvor en person som Schumacher kunne utøve betydelig kontroll over arbeidet i rådet.		I de første årene hadde Schumacher støtte fra Christoffer Gabel, som var stattholder i København og kongens yndling. Men Schumachers karriere gikk etter hvert for fort for Gabel, og han kom i stedet under [[Ulrik Frederik Gyldenløve]]s beskyttelse. Ved tronskiftet i 1670 satte [[Christian V]] og Frederik Ahlefeldt i de viktige posisjonene som stattholdere i Norge og Holstein, og begge kom inn i det nye Geheimekonseilet. I 1670 ble Schumacher medlem av konseilet, og i 1671 av Geheimekonseilet. I 1671 ble han også adla og tok navnet Griffenfeld. Han ble også hvit ridder av [[Dannebrogsordenen]] i innstiftelsesåret 1671. Mottoet han tok, var «Pennen styrer sverdet», noe som stemmer godt med at han på den tid hadde kontroll over den militære finansadministrasjonen. Han fungerte som sekretær i Geheimekonseilet, en stilling hvor en person som Schumacher kunne utøve betydelig kontroll over arbeidet i rådet.

	I 1673 ble han amtmann i Tønsberg amt, og samme år ble han greve. Han eide allerede betydelige jordeiendommer i området. Da han ble adla i 1671 makeskifta han til seg Tønsberg prostigods, og konge ga ham [[Sem hovedgård]] som fikk navnet Griffenfeldgård. Han fikk også [[krongods]] i Tønsberg og [[Brunla amt]], [[leidang]]sskatten av [[Sem og Slagen prestegjeld]] og kallsretten til prestegjeldet. Da han ble greve fikk han forlent hele Tønsberg amt, som da ble et grevskap. Han hadde [[birk]]erett og [[hals- og håndsrett]], samt kallsrett til alle presteembeter i grevskapet. I 1675 kjøpte han resten av krongodset, og Tønsberg by kom da under hans kontroll. Han besøkte faktisk ikke dette grevskapet. Det ble i stedet forpakta bort til [[Hartvig Nielsen Oxenløve]].		I 1673 ble han amtmann i Tønsberg amt, og samme år ble han greve. Han eide allerede betydelige jordeiendommer i området. Da han ble adla i 1671 makeskifta han til seg Tønsberg prostigods, og konge ga ham [[Sem hovedgård]] som fikk navnet Griffenfeldgård. Han fikk også [[krongods]] i Tønsberg og [[Brunla amt]], [[leidang]]sskatten av [[Sem og Slagen prestegjeld]] og kallsretten til prestegjeldet. Da han ble greve fikk han forlent hele Tønsberg amt, som da ble et grevskap. Han hadde [[birk]]erett og [[hals- og håndsrett]], samt kallsrett til alle presteembeter i grevskapet. I 1675 kjøpte han resten av krongodset, og Tønsberg by kom da under hans kontroll. Han besøkte faktisk ikke dette grevskapet. Det ble i stedet forpakta bort til [[Hartvig Nielsen Oxenløve]].

Kallrustad: /* Karriere */

2020-10-05T07:32:23Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:32
Linje 24:		Linje 24:
	Griffenfeld hadde nå strukket seg for langt. Forholdet med Gyldenløve hadde surnet i 1673, da Griffenfeld ikke sikret kongens støtte da Gyldenløve forsøkte å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Gyldenløve ble sendt til Norge – selv om han var stattholder her tilbrakte han det meste av tiden i Danmark – og følte at han hadde blitt forvist. Griffenfeld drev et komplisert diplomatisk spill; han var egentlig enig med Gyldenløve, men forsøkte å oppnå flest mulig fordeler. Dette falt i grus da kongen gikk inn i krigen i 1675. Greven gikk da over til å forsøke å begrense generalenes innflytelse på kongen.		Griffenfeld hadde nå strukket seg for langt. Forholdet med Gyldenløve hadde surnet i 1673, da Griffenfeld ikke sikret kongens støtte da Gyldenløve forsøkte å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Gyldenløve ble sendt til Norge – selv om han var stattholder her tilbrakte han det meste av tiden i Danmark – og følte at han hadde blitt forvist. Griffenfeld drev et komplisert diplomatisk spill; han var egentlig enig med Gyldenløve, men forsøkte å oppnå flest mulig fordeler. Dette falt i grus da kongen gikk inn i krigen i 1675. Greven gikk da over til å forsøke å begrense generalenes innflytelse på kongen.

	Christian V var ikke fornøyd med Griffenfelds handlemåter, og det kom en kraftig skriftlig reprimande. Her gjorde Griffenfeld en alvorlig feilvurdering, da han ikke innså alvoret i situasjonen. Han fortsatte sitt renkespill, og det endte med at hans fiender i 1676 fikk bevis for at han handlet bak kongens rygg. Christian V fikk straks arrestert greven. Han ble avsatt fra alle embeter og fratatt ordener. Det ble oppretta en spesialdomstol, der han ble tiltalt for salg av geistlige embeter, ~~pengeutspressing~~, mened, underslag, embetsmisbruk, indiskresjon, politisk upålitelighet og majestetsforbrytelse. Griffenfeld førte et godt forsvar for seg selv, men tapte. Den 26. mai 1676 ble han dømt til døden, og ble fratatt både ære og gods.		Christian V var ikke fornøyd med Griffenfelds handlemåter, og det kom en kraftig skriftlig reprimande. Her gjorde Griffenfeld en alvorlig feilvurdering, da han ikke innså alvoret i situasjonen. Han fortsatte sitt renkespill, og det endte med at hans fiender i 1676 fikk bevis for at han handlet bak kongens rygg. Christian V fikk straks arrestert greven. Han ble avsatt fra alle embeter og fratatt ordener. Det ble oppretta en spesialdomstol, der han ble tiltalt for salg av geistlige embeter, pengeutpressing, mened, underslag, embetsmisbruk, indiskresjon, politisk upålitelighet og majestetsforbrytelse. Griffenfeld førte et godt forsvar for seg selv, men tapte. Den 26. mai 1676 ble han dømt til døden, og ble fratatt både ære og gods.

	Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.		Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.
Linje 32:		Linje 32:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Janes: /* Karriere */

2020-09-26T23:02:40Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 23:02
Linje 22:		Linje 22:
	I 1674 kjøpte han Samsø av [[Jørgen Bjelke]]. Han prøvde på denne tida å bli tysk riksgreve, og i 1675 lyktes han med det. Keiseren ga ham riksgrevetittel, og kurfyrsten av Brandenburg ha ham øya Wollin i 1676.		I 1674 kjøpte han Samsø av [[Jørgen Bjelke]]. Han prøvde på denne tida å bli tysk riksgreve, og i 1675 lyktes han med det. Keiseren ga ham riksgrevetittel, og kurfyrsten av Brandenburg ha ham øya Wollin i 1676.

	Griffenfeld hadde nå strukket seg for langt. Forholdet med ~~Gyldenløva~~ hadde ~~surna~~ i 1673, da Griffenfeld ikke ~~sikra~~ kongens støtte da Gyldenløve forsøkte å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Gyldenløve ble sendt til Norge – selv om han var stattholder her tilbrakte han det meste av ~~tida~~ i Danmark – og følte at han hadde blitt forvist. Griffenfeld drev et komplisert diplomatisk spill; han var egentlig enig med Gyldenløve, men forsøkte å oppnå flest mulig fordeler. Dette falt i grus da kongen ~~fikk~~ inn i krigen i 1675. Greven gikk da over til å forsøke å begrense generalenes innflytelse på kongen.		Griffenfeld hadde nå strukket seg for langt. Forholdet med Gyldenløve hadde surnet i 1673, da Griffenfeld ikke sikret kongens støtte da Gyldenløve forsøkte å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Gyldenløve ble sendt til Norge – selv om han var stattholder her tilbrakte han det meste av tiden i Danmark – og følte at han hadde blitt forvist. Griffenfeld drev et komplisert diplomatisk spill; han var egentlig enig med Gyldenløve, men forsøkte å oppnå flest mulig fordeler. Dette falt i grus da kongen gikk inn i krigen i 1675. Greven gikk da over til å forsøke å begrense generalenes innflytelse på kongen.

	Christian V var ikke fornøyd med Griffenfelds handlemåter, og det kom en kraftig skriftlig reprimande. Her gjorde Griffenfeld en alvorlig feilvurdering, da han ikke innså alvoret i situasjonen. Han fortsatte sitt renkespill, og det endte med at hans fiender i 1676 fikk bevis for at han ~~handla~~ bak kongens rygg. Christian V fikk straks arrestert greven. Han ble avsatt fra alle embeter og fratatt ordener. Det ble oppretta en spesialdomstol, der han ble tiltalt for salg av geistlige embeter, pengeutspressing, mened, underslag, embetsmisbruk, indiskresjon, politisk upålitelighet og majestetsforbrytelse. Griffenfeld førte et godt forsvar for seg selv, men tapte. Den 26. mai 1676 ble han dømt til døden, og ble fratatt både ære og gods.		Christian V var ikke fornøyd med Griffenfelds handlemåter, og det kom en kraftig skriftlig reprimande. Her gjorde Griffenfeld en alvorlig feilvurdering, da han ikke innså alvoret i situasjonen. Han fortsatte sitt renkespill, og det endte med at hans fiender i 1676 fikk bevis for at han handlet bak kongens rygg. Christian V fikk straks arrestert greven. Han ble avsatt fra alle embeter og fratatt ordener. Det ble oppretta en spesialdomstol, der han ble tiltalt for salg av geistlige embeter, pengeutspressing, mened, underslag, embetsmisbruk, indiskresjon, politisk upålitelighet og majestetsforbrytelse. Griffenfeld førte et godt forsvar for seg selv, men tapte. Den 26. mai 1676 ble han dømt til døden, og ble fratatt både ære og gods.

	Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.		Den 6. juni 1676 var det klart for henrettelse. Griffenfeld hadde ikke forstått forrige advarsel, men denne gangen gikk kongen langt i å være tydelig. Det var nemlig ikke før Griffenfeld hadde hodet på blokka at han fikk forkynt at straffen var omgjort til livsvarig fengsel.

	Det meste av tiden som statsfange tilbrakte han på [[Munkholmen]] ~~utafor~~ [[Trondheim]].		Det meste av tiden som statsfange tilbrakte han på [[Munkholmen]] ved [[Trondheim]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 08:09

2020-07-15T08:09:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:09
Linje 43:		Linje 43:
	[[kategori:Adelige personer]]		[[kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
			[[Kategori:Elefantordenen]]
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
Linje 48:		Linje 49:
	[[Kategori:Fødsler i 1635]]		[[Kategori:Fødsler i 1635]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1699]]		[[Kategori:Dødsfall i 1699]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Slekt og familie */ korr

2018-10-04T14:24:28Z

Slekt og familie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 14:24
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (~~16130–1672~~). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.		Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (1613–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.

	Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael Hansen og Karen Rasmusdatter Helkand.		Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael Hansen og Karen Rasmusdatter Helkand.

Axel Scheel: /* Slekt og familie */ La til lenke.

2018-10-04T14:21:44Z

Slekt og familie: La til lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 14:21
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria Motzfeldt (16130–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.		Han var sønn av vinhandler i København Joachim Schumacher (1604–1650) og Maria [[Motzfeldt]] (16130–1672). Broren [[Albert Schumacher Gyldensparre]] (1642–1696) ble generalpostmester i Norge.

	Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael Hansen og Karen Rasmusdatter Helkand.		Den 2. november 1670 ble han gift med Karen Nansen (1656–1672), datter av Københavnsborger Michael Hansen og Karen Rasmusdatter Helkand.