Peder Hanssøn Litle - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: litt overskrifter mm.

2021-10-20T13:31:05Z

litt overskrifter mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2021 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte en betydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte en betydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>

			== Tidlig liv ==
	Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>		Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>

	Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på ~~Akerhus~~, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelag amt\|Råbyggelaget]] i len.		== Tjeneste i Norge ==
			Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på Akershus, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelag amt\|Råbyggelaget]] i len.

	Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens skuespill «[[Fru Inger til Østeråt]]».		Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens skuespill «[[Fru Inger til Østeråt]]».
Linje 9:		Linje 11:
	Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].		Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].

			== Lensherre i Akershus ==
	Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store [[Bondeopprøret 1540\|bondeopprøret i Telemark i 1540]], som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.		Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store [[Bondeopprøret 1540\|bondeopprøret i Telemark i 1540]], som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.

Linje 23:		Linje 26:

	== Litteratur==		== Litteratur==
	*[https://nbl.snl.no/Peder_Hanssøn_Litle ~~Artikkel av Per-Øyvind Sandberg~~ i Norsk ~~Biografisk Leksikon~~]		*[[Sandberg, Per-Øivind]]: [https://nbl.snl.no/Peder_Hanssøn_Litle Peder Hanssøn Litle] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''.
	*[[Nils Johnsen\|Johnsen, Nils]] [[«Eker. Træk av en storbygds saga.»]] (1914)		*[[Nils Johnsen\|Johnsen, Nils]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga.»]] (1914)
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: «[[Sigden og sagbladet]]», Eikers historie bind 2 (1994).		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: «[[Sigden og sagbladet]]», Eikers historie bind 2 (1994).
	*[[Øystein Rian\|Rian, Øystein]]: «Aschehougs Norgeshistorie», bind 5 (1995)		*[[Øystein Rian\|Rian, Øystein]]: «Aschehougs Norgeshistorie», bind 5 (1995)

Cnyborg: korr

2021-05-27T07:26:16Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 07:26
Linje 5:		Linje 5:
	Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på Akerhus, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelag amt\|Råbyggelaget]] i len.		Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på Akerhus, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelag amt\|Råbyggelaget]] i len.

	Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens ~~skuesoill~~ «[[Fru Inger til Østeråt]]».		Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens skuespill «[[Fru Inger til Østeråt]]».

	Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].		Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].

Cnyborg på 26. mai 2021 kl. 08:59

2021-05-26T08:59:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2021 kl. 08:59
Linje 9:		Linje 9:
	Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].		Under tronstriden 1533-36, kjent som «[[Grevefeiden]]», støttet Peder Hansen den seirende Christian III, og høsten 1536 ble han belønnet for sin lojalitet med det viktige embetet som høvedsmann på Akershus festning og lensherre i Akerhus len. Året etter spilte han en viktig rolle ved innføringen av [[reformasjonen]], blant annet under beleiringen av bispeborgen på [[Hamar]] og avsettelsen av [[Mogens Lauritsson\|biskop Mogens]].

	Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store bondeopprøret i Telemark i 1540, som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.		Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store [[Bondeopprøret 1540\|bondeopprøret i Telemark i 1540]], som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.

	Peder Hansen engasjerte seg også sterkt i sagbruk og trelasthandel, og han kjøpte opp store jord- og skogeiendommer i fler av bygdene som hørte under Akershus len. Tyngdepunktet for denne godssamlingen ble [[Eiker]], der han blant annet kjøpte [[Fossesholmgodset\|adelsgodset Foss]] og gjorde dette til sin setegård. På dette tidspunktet var sagbruksdriften og trelasthandelen i [[Drammensvassdraget]] alt i full gang, men Peder Hansen bidro til en opptrapping av denne virksomheten og til at den i stadig sterkere grad ble dominert av adelige embetsmenn. Det har også vært hevdet at han brukte stillingen som lensherre til å skaffe seg en slik posisjon, gjennom å bøtelegge folk for deretter å ta eiendommene deres i pant.		Peder Hansen engasjerte seg også sterkt i sagbruk og trelasthandel, og han kjøpte opp store jord- og skogeiendommer i fler av bygdene som hørte under Akershus len. Tyngdepunktet for denne godssamlingen ble [[Eiker]], der han blant annet kjøpte [[Fossesholmgodset\|adelsgodset Foss]] og gjorde dette til sin setegård. På dette tidspunktet var sagbruksdriften og trelasthandelen i [[Drammensvassdraget]] alt i full gang, men Peder Hansen bidro til en opptrapping av denne virksomheten og til at den i stadig sterkere grad ble dominert av adelige embetsmenn. Det har også vært hevdet at han brukte stillingen som lensherre til å skaffe seg en slik posisjon, gjennom å bøtelegge folk for deretter å ta eiendommene deres i pant.

Bent på 10. nov. 2019 kl. 16:00

2019-11-10T16:00:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	'<~~nowiki/~~>''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte en betydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte en betydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>

	Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>		Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>

Thorbrat på 1. nov. 2019 kl. 11:50

2019-11-01T11:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	'<~~onlyinclude~~>''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte ~~enbetydelig~~ rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>		'<nowiki/>''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte en betydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.<onlyinclude>{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>

	Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>		Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	Påsken [[1551]] falt Peder Hansen av hesten sin og skadet seg stygt. Han måtte gå på krykker resten av sin levetid. August samme år forverret tilstanden hans seg, og han døde 15. september. Etter hans død måtte enken Ingeborg forsvare godset i rettssaker som ble innledet på grunn av Peder Hansens framgangsmåte.		Påsken [[1551]] falt Peder Hansen av hesten sin og skadet seg stygt. Han måtte gå på krykker resten av sin levetid. August samme år forverret tilstanden hans seg, og han døde 15. september. Etter hans død måtte enken Ingeborg forsvare godset i rettssaker som ble innledet på grunn av Peder Hansens framgangsmåte.

	Peder Hansen og Ingeborg ble gravlagt i et eget gravkammer under gulvet på [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]]. Steinen ble gjenfunnet under restaurering av kirken på 1960-tallet, og det var mulig å tyde innskriften: «''Her ligger begrafven Erlige og Velbyrdige Mand Peder Hanssøn til Foss,som var Høyvitz Mand paa Aggershuus, och Døde den 15 dag Septembris Aar 1551, med syn Kjere Høstrwe, Frue Ingeborg Nilsdatter som Døde Aar (1597) Gud vere dem Naadig.»		Peder Hansen og Ingeborg ble gravlagt i et eget gravkammer under gulvet på [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]]. Steinen ble gjenfunnet under restaurering av kirken på 1960-tallet, og det var mulig å tyde innskriften: «''Her ligger begrafven Erlige og Velbyrdige Mand Peder Hanssøn til Foss,som var Høyvitz Mand paa Aggershuus, och Døde den 15 dag Septembris Aar 1551, med syn Kjere Høstrwe, Frue Ingeborg Nilsdatter som Døde Aar (1597) Gud vere dem Naadig.»''

	Peder Hansen og Ingeborg Nilsdatter var foreldre til rikskansler [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] og [[Margrethe Pedersdatter Litle\|Margrethe Pedersdatter]], som ble gift med [[Anders Huitfeldt]].		Peder Hansen og Ingeborg Nilsdatter var foreldre til rikskansler [[Hans Pederssøn Litle\|Hans Pedersen]] og [[Margrethe Pedersdatter Litle\|Margrethe Pedersdatter]], som ble gift med [[Anders Huitfeldt]].

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />

	== Litteratur==		== Litteratur==

Bent: +lenker

2017-01-29T12:51:37Z

+lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2017 kl. 12:51
Linje 11:		Linje 11:
	Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store bondeopprøret i Telemark i 1540, som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.		Som lensherre i Akershus fra 1536 til 1551 videreførte han politikken med å legge de mindre lenene på Østlandet inn under Akershus. Som embetsmann ble hovedoppgaven hans å gjennomføre reformasjonen i tråd med kong Christians politikk. Han framstår som en hensynsløs mann som ikke nølte med å bruke makt når dette var nødvendig. Blant annet hadde han ansvaret for å slå ned det store bondeopprøret i Telemark i 1540, som endte med at fem bønder ble halshugget. Ved siden av embetet som lensherre ble han i 1546 utnevnt til øverste berghauptmand ovrér bergverkene i landet.

	Peder Hansen engasjerte seg også sterkt i sagbruk og trelasthandel, og han kjøpte opp store jord- og skogeiendommer i fler av bygdene som hørte under Akershus len. Tyngdepunktet for denne godssamlingen ble Eiker, der han blant annet kjøpte adelsgodset Foss og gjorde dette til sin setegård. På dette tidspunktet var sagbruksdriften og trelasthandelen i Drammensvassdraget alt i full gang, men Peder Hansen bidro til en opptrapping av denne virksomheten og til at den i stadig sterkere grad ble dominert av adelige embetsmenn. Det har også vært hevdet at han brukte stillingen som lensherre til å skaffe seg en slik posisjon, gjennom å bøtelegge folk for deretter å ta eiendommene deres i pant.		Peder Hansen engasjerte seg også sterkt i sagbruk og trelasthandel, og han kjøpte opp store jord- og skogeiendommer i fler av bygdene som hørte under Akershus len. Tyngdepunktet for denne godssamlingen ble [[Eiker]], der han blant annet kjøpte [[Fossesholmgodset\|adelsgodset Foss]] og gjorde dette til sin setegård. På dette tidspunktet var sagbruksdriften og trelasthandelen i [[Drammensvassdraget]] alt i full gang, men Peder Hansen bidro til en opptrapping av denne virksomheten og til at den i stadig sterkere grad ble dominert av adelige embetsmenn. Det har også vært hevdet at han brukte stillingen som lensherre til å skaffe seg en slik posisjon, gjennom å bøtelegge folk for deretter å ta eiendommene deres i pant.

	Påsken [[1551]] falt Peder Hansen av hesten sin og skadet seg stygt. Han måtte gå på krykker resten av sin levetid. August samme år forverret tilstanden hans seg, og han døde 15. september. Etter hans død måtte enken Ingeborg forsvare godset i rettssaker som ble innledet på grunn av Peder Hansens framgangsmåte.		Påsken [[1551]] falt Peder Hansen av hesten sin og skadet seg stygt. Han måtte gå på krykker resten av sin levetid. August samme år forverret tilstanden hans seg, og han døde 15. september. Etter hans død måtte enken Ingeborg forsvare godset i rettssaker som ble innledet på grunn av Peder Hansens framgangsmåte.

Bent: /* Litteratur */

2016-11-13T11:22:18Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 11:22
Linje 30:		Linje 30:

	{{DEFAULTSORT:LITLE; PEDER HANSSØN}}		{{DEFAULTSORT:LITLE; PEDER HANSSØN}}
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]

Kallrustad: kategorier

2016-10-17T06:56:44Z

kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2016 kl. 06:56
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Øystein Rian\|Rian, Øystein]]: «Aschehougs Norgeshistorie», bind 5 (1995)		*[[Øystein Rian\|Rian, Øystein]]: «Aschehougs Norgeshistorie», bind 5 (1995)
	*[http://allverdenshistorie.no/artikler/bondeopproret-i-telemark/ Artikkel av Kjetil Johansen i «All verdens historie» 31/12-1935]		*[http://allverdenshistorie.no/artikler/bondeopproret-i-telemark/ Artikkel av Kjetil Johansen i «All verdens historie» 31/12-1935]

			{{DEFAULTSORT:LITLE; PEDER HANSSØN}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1551]]

Bent: + illustrasjon

2016-10-15T20:50:08Z

+ illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2016 kl. 20:50
Linje 1:		Linje 1:
	'<onlyinclude>''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte enbetydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.</onlyinclude>		'<onlyinclude>''[[Peder Hanssøn Litle\|Peder Hansen til Foss]]''' (1496-1551), også kalt '''Basse''', var en danskfødt adelsmann som spilte enbetydelig rolle som embetsmann i Norge på første halvdel av 1500-tallet. Han var høvedsmann på [[Akershus festning]] og lensherre i [[Akershus len]]. Dessuten engasjerte han seg sterkt i trelasthandel og sagbruksdrift.{{thumb\|Basses våpenskjold.gif\|Slekten Basses våpen\|roskildehistorie.dk}}</onlyinclude>

	Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>		Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>

Bent på 15. okt. 2016 kl. 20:41

2016-10-15T20:41:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2016 kl. 20:41
Linje 3:		Linje 3:
	Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>		Peder Hansen ble født i [[1496]] i Esbønderup på Sjælland.<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Basse/Basse.htm Nettsted om slekten Basse]</ref> Han tilhørte den danske adelsfamilien [[Basse]], og en gren av denne som brukte navnet «Litle». Peder Hanssøn selv brukte imidlertid ikke noen av disse slektsnavnene. Det har vært spekulert i at han stammer fra den norske adelsmannen [[Svend Basse]], men dette er ikke dokumentert.<ref>Johnsen (1914)</ref>

	Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på Akerhus, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelaget]] i len.		Han kom til Norge som ganske ung og var trolig i tjeneste hos høvedsmannen på Akerhus, [[Hans Mule]], som han ledsaget på en reise til Danmark i [[1524]], der Hans Mule druknet. Peder Hansen fikk sin første forlening i [[1528]], da han ble lensherre over [[Nedenes len\|Nedenes]]. I [[1532]] fikk han også [[Råbyggelag amt\|Råbyggelaget]] i len.

	Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens skuesoill «[[Fru Inger til Østeråt]]».		Som lensherre var Peder Hansen en lojal støttespiller for kong [[Frederik I]] og seinere for kong [[Christian III]]. Han fungerte som mekler mellom kongen og hans motstandere blant norsk adel og geistlighet. Blant annet ble han flere ganger sendt til Nidaros for å forhandkle med den mektige erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]. Trolig var det på denne måten han møtte og seinere giftet seg med [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]], datter av riksråd [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] (kjent fra Henrik Ibsens skuesoill «[[Fru Inger til Østeråt]]».