Peder Kjeldstadli - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-12-09T14:15:50Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 14:15
Linje 43:		Linje 43:
	* {{hbr1-1\|pf01036391001000\|Peder Kjeldstadli}}.		* {{hbr1-1\|pf01036391001000\|Peder Kjeldstadli}}.
	*{{folketelling\|pf01036391001000\|Peder Kjeldstadli\|1910\|Feiring herred}}		*{{folketelling\|pf01036391001000\|Peder Kjeldstadli\|1910\|Feiring herred}}
			*[https://www.digitalarkivet.no/fs10101705110703 Folketelling 1920 for 0528 Østre Toten herred, s. 4.]
	*{{Totens bygdebok II}}, s. 601 og 606.		*{{Totens bygdebok II}}, s. 601 og 606.
	*[[Lunde, Aage]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108082 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 262, 389, 399 og 473.]		*[[Lunde, Aage]]: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062108082 ''Feirings historie. Bygdehistorien fram til 1964. Bind 1'', Eidsvoll kommune 1983, s. 262, 389, 399 og 473.]

Kallrustad på 9. des. 2020 kl. 14:14

2020-12-09T14:14:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2020 kl. 14:14
Linje 17:		Linje 17:
	Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.		Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

	I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.		I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. Mens han var ved Bjørnsgård, hadde han også ansvar for [[folketellinga 1920]] i kretsen.

			I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.

	På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».		På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

Kallrustad: /* Til Østlandet */

2020-10-05T07:28:45Z

Til Østlandet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2020 kl. 07:28
Linje 15:		Linje 15:
	== Til Østlandet ==		== Til Østlandet ==

	Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.		Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

	I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.		I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.

	På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».		På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

	== Familie ==		== Familie ==

Henriette Prøven: Jeg har endret Elisa til Elise. Det står i familiebibelen til Peder Kjeldstadli som er min oldefar

2020-10-02T18:54:15Z

Jeg har endret Elisa til Elise. Det står i familiebibelen til Peder Kjeldstadli som er min oldefar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 18:54
Linje 22:		Linje 22:

	== Familie ==		== Familie ==
	Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine ~~Elisa~~, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.		Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elise, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.

	== Attest fra Feiring ==		== Attest fra Feiring ==

PaulVIF på 20. mai 2018 kl. 08:21

2018-05-20T08:21:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hoff kirke Toten.JPG\|Hoff kirke (''Hoffkjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}		{{thumb høyre\|Hoff kirke Toten.JPG\|[[Hoff kirke]] (''Hoffkjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}
	[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]		[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]
	'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.		'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

PaulVIF på 20. mai 2018 kl. 08:21

2018-05-20T08:21:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 08:21
Linje 7:		Linje 7:
	Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.		Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.

	Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tidea fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.		Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tidea fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker [[fortsettelsesskole]].

	Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann, som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde utdannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det var en fornøyelse å høre på ham.		Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann, som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde utdannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det var en fornøyelse å høre på ham.

Kallrustad på 24. apr. 2017 kl. 10:46

2017-04-24T10:46:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2017 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Hoff kirke Toten.JPG\|Hoff kirke (''~~Hoffskjørkja~~'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}		{{thumb høyre\|Hoff kirke Toten.JPG\|Hoff kirke (''Hoffkjørkja'') i Østre Toten. Der var Kjeldstadli klokker mens han underviste på Hoffsvangen skole.\|[[Bruker:Dageb\|Dag Bertelsen]] (2001)}}
	[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]		[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]
	'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.		'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.
Linje 34:		Linje 34:

	Gustav Björndal»		Gustav Björndal»


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: overskrifter, litt redigering

2017-04-24T10:45:43Z

overskrifter, litt redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2017 kl. 10:45
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]		[[Bilde:Vilberg Nordli 1935.jpg\|thumb\|250 px\|I 1935 var Kjeldstadli skolestyreformann i Østre Toten og ble intervjua av Oppland Arbeiderblad.]]
	'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.		'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

			== Bakgrunn og tidlig karriere ==

	Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.		Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.

	Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i ~~tiden~~ fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.		Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tidea fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.

	Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde ~~udannet~~ seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det er en fornøyelse å høre på ham.		Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann, som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde utdannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det var en fornøyelse å høre på ham.

	Hans naturlige og bramfrie vesen gjorde at elevene ble glade i ham, og hans elskverdige og anstendige opptreden skaffet ham mange venner også utenfor skolen. Som et illustrerende eksempel på den sympati og aktelse han hadde fått, bemerket skolestyreformannen at da lærerposten i Hens krets, hvortil kirkesangerbestillingen også var tillagt, ble han av skolestyret enstemmig innstilt som nummer 2, idet en eldre vel ansett lærer, som tidligere hadde virket i skolekommunen, ble ansatt.		Hans naturlige og bramfrie vesen gjorde at elevene ble glade i ham, og hans elskverdige og anstendige opptreden skaffet ham mange venner også utenfor skolen. Som et illustrerende eksempel på den sympati og aktelse han hadde fått, bemerket skolestyreformannen at da lærerposten i Hens krets, hvortil kirkesangerbestillingen også var tillagt, ble han av skolestyret enstemmig innstilt som nummer 2, idet en eldre vel ansett lærer, som tidligere hadde virket i skolekommunen, ble ansatt.

	Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid ~~som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]]~~ fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.		== Til Østlandet ==

			Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i [[Feiring]] høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i [[Vallset]] i daværende [[Romedal kommune]]]. Etter kort tid fikk han igjen en post i Feiring på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

	I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.		I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.
Linje 17:		Linje 21:
	På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».		På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

			== Familie ==
	Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.		Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.

	~~'''~~Attest fra Feiring~~:''' Lærer~~ Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.		== Attest fra Feiring ==
			«Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.

	Hans Undervisning er grundig, livlig og fængslende, saa Børnene maa følge med og han fører et greit og korrekt Sprog, der gjør ham ledt forstaaelig. Ved Aarsprøverne har han vist, at han altid har arbeidet med Flid og Intresse og han har formaaet at frembringe Resultater der har været meget bedre end der kunde ventes efter den Tid og de Undervisningsmetoder han har havt til sin Raadighed. Han holder desuden mønsterværdig Orden og Disiplin i Skolen.		Hans Undervisning er grundig, livlig og fængslende, saa Børnene maa følge med og han fører et greit og korrekt Sprog, der gjør ham ledt forstaaelig. Ved Aarsprøverne har han vist, at han altid har arbeidet med Flid og Intresse og han har formaaet at frembringe Resultater der har været meget bedre end der kunde ventes efter den Tid og de Undervisningsmetoder han har havt til sin Raadighed. Han holder desuden mønsterværdig Orden og Disiplin i Skolen.
Linje 27:		Linje 33:
	Feiring Skolestyre 14de Juni 1912.		Feiring Skolestyre 14de Juni 1912.

	Gustav ~~Björndal~~		Gustav Björndal»


	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Ole Peder Kjeldstadli på 20. apr. 2017 kl. 12:52

2017-04-20T12:52:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 12:52
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.		'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

	Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han ~~fikk først noen korte engasjement ymse steder~~ på ~~Vestlandet~~, ~~blant annet~~ på ~~Reksta~~ i ~~Kinn~~, ~~men flytta så~~ til Østlandet~~. Her~~ fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.		Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904.

			Deretter gikk ferden i november til Hen hvor Peder Kjeldstadli fikk en lærerstilling i folkeskolen. Her var seminarist Peder Kjeldstadli vikar i Brevik og Dalen skolekretser i tiden fra midten av november 1905 til skoleårets utgang sommeren 1906. Dessuten holdt han 8 uker fortsettelsesskole.

			Her fikk han gode skussmål av skolestyrets formann som mente at Kjeldstadli var en særdeles dyktig lærer og vel skikket til den gjerning hvortil han hadde udannet seg. Han underviste grundig, greit og fengende, så det er en fornøyelse å høre på ham.

			Hans naturlige og bramfrie vesen gjorde at elevene ble glade i ham, og hans elskverdige og anstendige opptreden skaffet ham mange venner også utenfor skolen. Som et illustrerende eksempel på den sympati og aktelse han hadde fått, bemerket skolestyreformannen at da lærerposten i Hens krets, hvortil kirkesangerbestillingen også var tillagt, ble han av skolestyret enstemmig innstilt som nummer 2, idet en eldre vel ansett lærer, som tidligere hadde virket i skolekommunen, ble ansatt.

			Da flyttet Peder Kjeldstadli til Østlandet, og han fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

	I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.		I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.

Ole Peder Kjeldstadli på 20. apr. 2017 kl. 12:44

2017-04-20T12:44:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2017 kl. 12:44
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.		'''[[Peder Kjeldstadli]]''' (født 23. januar 1879 i [[Sunnylven]] på [[Sunnmøre]], død 31. mai 1974) var lærer. Lengst var han ved [[Hoffsvangen skole]] i [[Østre Toten]], der han hadde en kombinert lærer- og klokkerpost.

	Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Her fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare ~~fødte~~ 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.		Kjeldstadli, som var sønn av Kristian Pedersen og Anne Marie, tok høgre lærerprøve ved [[Volda lærarskule]] i 1904. Han fikk først noen korte engasjement ymse steder på Vestlandet, blant annet på Reksta i Kinn, men flytta så til Østlandet. Her fikk han lærerstilling i Feiring høsten 1907. Her mistet han sin sønn Kaare født 1907 i en drukningsulykke. Sønnen druknet i brønnen. Høsten 1912 fikk han lærerstilling ved Struperud barneskole i Vallset i daværende Romedal kommune. Etter ei kort tid som lærer i [[Romedal]] på [[Hedmarken]] fikk han i igjen en post i [[Feiring]] på andre sida av [[Mjøsa]]. I løpet av sine åtte år som lærer på [[Disserud skole]] rakk han å markere seg, både i skolestua og i lokalsamfunnet. Peder Kjeldstadli var ikke minst sentral under oppstarten av [[Feiring ungdomslag]] og [[Feiring Sparebank]]. Han var også den første som offentlig tok til orde for å slå sammen de små grendeskolene i Feiring.

	I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.		I 1917 flytta han til nabobygda [[Østre Toten]], der han ble ansatt som førstelærer ved [[Bjørnsgård skole]]. Kjeldstadli tok over posten til den mangeårige Bjørnsgård-læreren [[Ole Jakob Berg]]. I 1922 kom Peder Kjeldstadli til Hoffsvangen skole, skolen ved [[Hoff kirke]], og derfor ble han samtidig klokker. På 1920-tallet var både klokkeren (Kjeldstadli) og soknepresten ([[Anders Hovden]]) sunnmøringer.
Linje 9:		Linje 9:
	På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».		På samme måte som i Feiring satte Kjeldstadli spor etter seg i Østre Toten, blant annet som mangeårig skolestyreformann. Han gikk av med pensjon i 1946 og fikk en større pengegave av skolekretsen og menigheta som avskjedsgave. I samband med 70-årsdagen i 1949 skreiv ''[[Firda Folkeblad]]'' at Kjeldstadli «har vore mykje avhalden som ein dugande lærar og kyrkjesongar og som privatmann eit mønster.[...] Ofte vitjar han slekt og vener på Vestlandet.».

	Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-?). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.		Kjeldstadli var gift med Olufine Gjertine Elisa, født Løken (1877-49). Paret fikk åtte barn, fem sønner og tre døtre. Sønnen [[Olav Kjeldstadli]] (1909-85) ble også lærer. Barnebarnet Ole Peder Kjeldstadli fulgte også i bestefarens fotspor og ble lektor.

	'''Attest fra Feiring:''' Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.		'''Attest fra Feiring:''' Lærer Peder Kjeldstadli har virket i Feiring siden Høsten 1907 og udført sin Gjerning til alles udelte Tilfredshed. Han har faaet Børnene til at interessere sig for Skolen, saa de altid udfører sine Hjemmearbeider samvittighedsfuldt og punktlig og har stor Lyst til at gaa paa Skolen.