Peder L. Hanssen - Sideversjonshistorikk

Inga Helene Juul: Lagt til lenke

2019-09-14T19:15:36Z

Lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2019 kl. 19:15
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.		<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.

	Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkommende kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>		Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkommende kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og [[Henny Lundberg]] begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

	== Typografen ==		== Typografen ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Se også */ lenkefix

2014-09-30T08:05:48Z

Se også: lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 08:05
Linje 35:		Linje 35:
	== Se også ==		== Se også ==
	*Egen artikkel om bladet ''[[Haalogaland]]''		*Egen artikkel om bladet ''[[Haalogaland]]''
	*Egen artikkel om [[St. Olavsgt. 52]], Harstad		*Egen artikkel om [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], Harstad

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: korr

2014-09-30T07:59:05Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2014 kl. 07:59
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}		<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}
	{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>		{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>
	<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen ~~Avholdsbevegelsen~~.		<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen avholdsbevegelsen.

	Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var ~~kuppelrygget~~ og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin ~~tilkomne~~ kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>		Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var pukkelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkommende kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

	== Typografen ==		== Typografen ==
	Som ungdom kom Peder i typograflære hos den legendariske [[Peter O. Klinge]] som startet Harstads første trykkeri i [[1887]].		Som ungdom kom Peder i typograflære hos den legendariske [[Peter O. Klinge]] som startet Harstads første trykkeri i [[1887]].

	I [[1890-årene]] var han utlært typograf, og reiste i [[1896]] til [[Kristiansund]] for å jobbe der i ca. fire år. Her traff han kona, Hamanda Bugge, som også var typograf. I [[1902]] kom de tilbake til Harstad, men det er uvisst hvilket trykkeri han begynte i da. Årstallet faller sammen med oppstarten av bladet [[Haalogaland]], uten at man har holdepunkter for at han jobbet der. Han hadde også ansettelse i [[Vesteraalens Avis]], [[Stokmarknes]] og i trykkeriet til [[Alfred Evensen]] i Harstad. Dette trykkeriet kjøpte han og flyttet det i [[1940]] til nye lokaler i kjelleren i [[Storgt. 13]] – [[Gaarde-kasserna]], senere [[Bakkeligården]]. Her hadde han sin daglige arbeidsplass til han i [[1946]] ga seg i en alder av 77 år. Da solgte han trykkeriet til Einar Palmgren Amundsen (Setting), som flyttet det til [[Klæboe-gården]] i [[Strandgata]] – i tilbygget som vender mot [[Havnegata]]. Trykkeriet ble i [[1949]] solgt videre til [[Aas & Søns Boktrykkeri]], som holdt til to hus lenger ned i Havnegata.		I [[1890-årene]] var han utlært typograf, og reiste i [[1896]] til [[Kristiansund]] for å jobbe der i ca. fire år. Her traff han kona, Hamanda Bugge, som også var typograf. I [[1902]] kom de tilbake til Harstad, men det er uvisst hvilket trykkeri han begynte i da. Årstallet faller sammen med oppstarten av bladet ''[[Haalogaland]]'', uten at man har holdepunkter for at han jobbet der. Han hadde også ansettelse i ''[[Vesteraalens Avis]]'', [[Stokmarknes]] og i trykkeriet til [[Alfred Evensen]] i Harstad. Dette trykkeriet kjøpte han og flyttet det i [[1940]] til nye lokaler i kjelleren i [[Storgt. 13]] – [[Gaarde-kasserna]], senere [[Bakkeligården]]. Her hadde han sin daglige arbeidsplass til han i [[1946]] ga seg i en alder av 77 år. Da solgte han trykkeriet til Einar Palmgren Amundsen (Setting), som flyttet det til [[Klæboe-gården]] i [[Strandgata]] – i tilbygget som vender mot [[Havnegata]]. Trykkeriet ble i [[1949]] solgt videre til [[Aas & Søns Boktrykkeri]], som holdt til to hus lenger ned i Havnegata.

	== Fagforeningsmannen ==		== Fagforeningsmannen ==
	Peder L. var den suverene fagforeningslederen blant typografene. Og i den forbindelse var det nok å ta tak i. Da Harstad faglige samorganisasjon ble stiftet på læseværelset i [[Harstad Arbeidersamfund]] 1. desember 1913, var det Peder, som sammen med [[Aage Rønning]] som representerte Typografenes forening. Gjennom flere år satt Hanssen som sekretær og styremedlem i Samorg. I de turbulente [[1920-årene]] var det ikke uvanlig at bedriftene ble skyldig lønn til sine ansatte. Da dette ble satt på spissen av fagforeningen, ble typografstillingene i bladet [[Haalogaland]] blokkert i mer enn tre år. Den som sto for denne aksjonen var Peder L. Hanssen. Aksjonen viste seg å være ulovlig, slik at typografene tapte i retten og måtte betale erstatning til Haalogaland.		Peder L. var den suverene fagforeningslederen blant typografene. Og i den forbindelse var det nok å ta tak i. Da Harstad faglige samorganisasjon ble stiftet på læseværelset i [[Harstad Arbeidersamfund]] 1. desember 1913, var det Peder, som sammen med [[Aage Rønning]] som representerte Typografenes forening. Gjennom flere år satt Hanssen som sekretær og styremedlem i Samorg. I de turbulente [[1920-årene]] var det ikke uvanlig at bedriftene ble skyldig lønn til sine ansatte. Da dette ble satt på spissen av fagforeningen, ble typografstillingene i bladet ''[[Haalogaland]]'' blokkert i mer enn tre år. Den som sto for denne aksjonen var Peder L. Hanssen. Aksjonen viste seg å være ulovlig, slik at typografene tapte i retten og måtte betale erstatning til ''Haalogaland''.

	== Avholdsmannen ==		== Avholdsmannen ==
	Peder L. ble medlem i IOGT-losjen i Harstad i 1887, en internasjonal bevegelse som arbeider for edruskap, brorskap og fred. På denne tida hadde organisasjonen stor tilslutning, og Peder L. var en meget ivrig aktør med ambisjoner. Distriktslosjegraden tok han på et møte på Grand Hotell i Harstad, storlosjegraden avla han i 1901 i Levanger og verdenslosjegraden i Bodø 1912. Og med disse gradene som bakgrunn var han en varm talsmann for avholdssaken og fulgte losjen gjennom tykt og tynt i nærmere 50 år. Han måtte mange ganger forsvare den i harde diskusjoner. Der klarte han seg bra, for han var en saklig, men skarp og rammende debattant. Som fremstående tillitsmann i IOGT var han ofte utenbys på representasjonsreiser.		Peder L. ble medlem i [[IOGT]]-losjen i Harstad i 1887, en internasjonal bevegelse som arbeider for edruskap, brorskap og fred. På denne tida hadde organisasjonen stor tilslutning, og Peder L. var en meget ivrig aktør med ambisjoner. Distriktslosjegraden tok han på et møte på Grand Hotell i Harstad, storlosjegraden avla han i 1901 i Levanger og verdenslosjegraden i Bodø 1912. Og med disse gradene som bakgrunn var han en varm talsmann for avholdssaken og fulgte losjen gjennom tykt og tynt i nærmere 50 år. Han måtte mange ganger forsvare den i harde diskusjoner. Der klarte han seg bra, for han var en saklig, men skarp og rammende debattant. Som fremstående tillitsmann i IOGT var han ofte utenbys på representasjonsreiser.

	== Omdømmet ==		== Omdømmet ==
Linje 34:		Linje 34:

	== Se også ==		== Se også ==
	*Egen artikkel om bladet [[Haalogaland]]		*Egen artikkel om bladet ''[[Haalogaland]]''
	*Egen artikkel om [[St. Olavsgt. 52]], Harstad		*Egen artikkel om [[St. Olavsgt. 52]], Harstad

Cnyborg: lenkefiks

2014-09-21T08:30:09Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2014 kl. 08:30
Linje 18:		Linje 18:

	== Omdømmet ==		== Omdømmet ==
	Boktrykker [[Ole Aas]] skrev i en nekrolog om Peder L. Hanssen i 1947 at ''«En av skogens gode stammer er falt bort, og lysningen i lien kan vanskelig erstattes. Det er virkelig slik denne gangen – ikke bare en ordklisjé – når senior blant svartekunstens sønner i Harstad har lagt bort sin vinkelhake og sitt tenakel (manuskriptholder). Ved dine milepæler er det blitt sagt så meget, du har fått både ros og ris. Og som den selvstendige og delvis egenartede personlighet fortjente du nok begge deler»''.		Boktrykker [[Ole Iver Aas]] skrev i en nekrolog om Peder L. Hanssen i 1947 at ''«En av skogens gode stammer er falt bort, og lysningen i lien kan vanskelig erstattes. Det er virkelig slik denne gangen – ikke bare en ordklisjé – når senior blant svartekunstens sønner i Harstad har lagt bort sin vinkelhake og sitt tenakel (manuskriptholder). Ved dine milepæler er det blitt sagt så meget, du har fått både ros og ris. Og som den selvstendige og delvis egenartede personlighet fortjente du nok begge deler»''.

	Aas ga også ros for det arbeidet avdøde hadde nedlagt i [[Harstad Typografiske Forening]] – ''«et pionérarbeid som kanskje etterfølgerne best forstår å vurdere.” … ”Som kollega var du det vi forstår med en virkelig kollega. Og det er det beste ettermæle jeg kan gi.»''		Aas ga også ros for det arbeidet avdøde hadde nedlagt i [[Harstad Typografiske Forening]] – ''«et pionérarbeid som kanskje etterfølgerne best forstår å vurdere.” … ”Som kollega var du det vi forstår med en virkelig kollega. Og det er det beste ettermæle jeg kan gi.»''

Cnyborg på 30. aug. 2013 kl. 08:29

2013-08-30T08:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 08:29
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.		<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.

	Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>		Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52 (Harstad)\|St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

	== Typografen ==		== Typografen ==

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 11:16

2013-04-23T11:16:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 11:16
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Hanssen, Peder L.}}		{{DEFAULTSORT:Hanssen, Peder L.}}

	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Harstad kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]

Kallrustad: korr.

2011-08-31T08:43:34Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2011 kl. 08:43
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}		<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}
	{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>		{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>
	<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]), var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.		<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]) var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.

	Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>		Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

Kallrustad: standardiserer oppsett for fødsels- og dødsopplysninger

2011-08-31T08:35:12Z

standardiserer oppsett for fødsels- og dødsopplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2011 kl. 08:35
Linje 2:		Linje 2:
	<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}		<noinclude>{{thumb høyre\|Peder_L._Hanssens_trykkeri.jpg\|Fra Peder L. Hanssens trykkeri ca. 1940. Vi legger merke til sjefen sjøl sittende og hans «varemerke» hatten og spaserstokken som henger på bakveggen.\|}}
	{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>		{{thumb høyre\|St. Olavsgt. 52.jpg\|St. Olavsgt. 52 i Harstad var hjemgården til Peder L., og her bodde han også som voksen. \|Gunnar Reppen 2007.}}</noinclude>
	<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''', født i [[~~Harstad~~]] [[~~1. november~~]] [[~~1869~~]], ~~døde~~ [[24. desember]] [[1947]], var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.		<onlyinclude>'''[[Peder L. Hanssen\|Peder Leonhard Hanssen]]''' (født [[1. november]] [[1869]] i [[Harstad]], død [[24. desember]] [[1947]]), var typograf, fagforeningsmann, lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] (DNA) og fremtredende leder innen Avholdsbevegelsen.

	Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52]] og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>		Peder - eller «Peder L», som folk kalte ham - var kuppelrygget og hadde ellers det kjennetegn at han gikk på byen med stokk og bar stiv hatt, noe som på den tiden var moteriktig kjennetegn på verdighet. Fra [[1896]] hadde han jobb i [[Kristiansund]], der han traff sin tilkomne kone, [[Hermanda Bugge]], som også var typograf. Da faren, Hans Jørgen Pedersen, døde i [[1889]], arvet Peder sammen med broren, Jens Reobert, det vesle bruket i [[Harstadgården]]. Huset står fortsatt i [[St. Olavsgt. 52]], og fjøset sto rett over gata. Jens Reobert var den som drev gårdsbruket - antakelig med en eneste ku - samtidig som han var orgelbygger. Peder drev litt med potet og grønnsaker på tomta like ved huset. Hermanda og Peder hadde i alt fire døtre. De to yngste døde da de var henholdsvis 5 og 20 år, mens døtrene Esther Bugge-Hanssen og og Henny Lundberg begge levde til [[1993]]. Ingen av de to hadde egne barn. Esther var i alle år ansatt i [[Telegrafverket]].</onlyinclude>

	== Typografen ==		== Typografen ==

Ida Tolgensbakk: Vil ha denne på forsida!

2011-08-29T11:40:20Z

Vil ha denne på forsida!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2011 kl. 11:40
Linje 43:		Linje 43:
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad''. 2007.

	{{F1}}		{{F2}}

	{{DEFAULTSORT:Hanssen, Peder L.}}		{{DEFAULTSORT:Hanssen, Peder L.}}

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2011-04-26T06:09:50Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2011 kl. 06:09
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Boktrykkere]]		[[Kategori:Boktrykkere]]
	[[kategori:Ap-politikere]]		[[kategori:Ap-politikere]]
			[[Kategori:Typografer]]