Olve Utne: {{bm}}

2016-02-03T22:26:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2016 kl. 22:26
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1572]]		[[Kategori:Fødsler i 1572]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1631]]		[[Kategori:Dødsfall i 1631]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Peder Mortensen Grumb''' (født 22. februar 1572 på Jylland, død 30. april 1631) var lagmann i Trondheim fra 1623 til 1631, og i Jemtland fra 1625 ti...

2015-09-21T09:15:15Z

Ny side: '''Peder Mortensen Grumb''' (født 22. februar 1572 på Jylland, død 30. april 1631) var lagmann i Trondheim fra 1623 til 1631, og i Jemtland fra 1625 ti...

Ny side

'''[[Peder Mortensen Grumb]]''' (født [[22. februar]] [[1572]] på Jylland, død [[30. april]] [[1631]]) var [[lagmann]] i [[Trondheim]] fra 1623 til 1631, og i [[Jemtland]] fra 1625 til 1631. Før dette hadde han vært [[fogd]] flere steder.

==Embetskarriere==

Grumb ble utnevnt til lagmann «udi Trondhiem og detz underliggende lehne» den 22. februar 1623<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 187.</ref> og i Jemtland 1625. Forut for utnevnelsen hadde lensherre [[Tage Thott]] fått kongebrev på å forordne en ny lagmann etter Jakob Pedersen som skal være en «bedaget og skrøbelig Mand, saa han samme Lagmands-Bestilling ikke længe skal kunde forestaa, selv ogsaa begjerer derfra at entlediges».

Grumb gikk på skole i 15 år. Han kom i tjeneste hos Jacob Trolle til Sonnerup som var medlem av kongens kanselli. Grumb var håndskriver i fire år og fortsatte som skriver for Trolle da han ble forlenet med Fredriksborg slott. Deretter var han ridefogd på Fredriksborg i tre år. Da Trolle ble forlenet med [[Trondheims len]], tok han Grumb med seg dit. Han var skriver på kongsgården i syv år. Han fikk godt skussmål av allmuen. Deretter var han fogd for [[Sten Bilde]] i Jemtland i åtte år<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 291.</ref> og deretter fogd i [[Fosen]] i syv år. [[Claus Daae]] innsatte ham til fogd over [[Nordmøre]] der han var i fire år.

==Lagmann==

Grumb var oppe i flere konflikter både med stattholder [[Jens Juel]] og lensherren Tage Thott.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 576.</ref> Særlig alvorlige og langvarige var trettene mellom Grumb og Thott. På et ekstraordinært retterting i Oslo i 1627 behandlet stattholderen Jens Juel og kansleren [[Jens Bjelke]] flere klager som Tage Thott rettet mot lagmannen. Saken mot ham viste at flere av anklagene mot ham var rette, men kongen lot ham beholde lagmannsembetet.<ref>Øystein Rian: ''Jens Juels stattholderskap 1618-1629'', Oslo 1975, s. 224f.</ref> En trette om pengegjeld er nevnt i 1632.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 359.</ref> Grumb skulle ha innkrevd skatter uten å betale dem videre til kongens kasse. I et forlik med Grumbs arvinger i 1633 ble det enighet om at boet skulle betale Thott 500 rd. og kongen 200 rd.<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 80.</ref> Det var tatt arrest i boet. Om forliket ble oppfylt, ville arresten bli hevet.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 571, kongebrev av 16. juli 1633.</ref>

Grumb var også i en tvistesak med kansleren Jens Bjelke, som eide [[Austrått]], om landslott av sildefiske.<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 81.</ref>

==Kommissær==

Ved kongebrev av 13. januar 1624 ble Grumb og lensherren over Nordlandene [[Frants Kaas]] befalt å gjennomgå Tage Thotts regnskaper vedrørende byggingen av noen [[galei]]er.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 354.</ref>

==Lensoverlevering==

I 1626 ble Grumb og borgermester Anders Pedersen befalt å overlevere den nye lensherren [[Jens Pedersen Juell]] inventariet over Trondheimsgård og besiktige bygningen og ladegården.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. V, s. 570.</ref>

==Økonomi==

Grumb fikk den 2. mai 1625 kongebrev om at han både i Trondheim og Jemtland skulle ha alle de rettigheter som hans formenn hadde hatt.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 472.</ref>

Peder Grumb hadde en stor formue. Hans enke, [[Kristine Nilsdatter Grumb|Kristine Nilsdatter]], satt med store eiendommer og var i 1640-årene en av de mest formuende personer i Trondheim. Hun eide bl.a. syv gårdparter i [[Møre og Romsdal]]. Eiendommene hennes er spesifisert med beliggenhet og jordskyld i matrikkelen fra 1647.

Mattis Holst og hans hustru fikk ved kongebrev 30. desember 1639 løfte på gården [[Neder-Indal]] i Fosen fogderi når Kirsten Nilsdatter, Peder Grumbs enke, døde.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 631.</ref>

==Familie==

Peder Grumb var født 22. februar 1572 på Aasterup på Jylland som sønn av sokneprest Morten Pedersen Grumb og Anna Nielsdatter.<ref>I 1613 het borgermesteren i Trondheim Jørgen Grumb.</ref>

Grumb giftet seg i 1618 med Kristine Nilsdatter, datter av [[Nils skriver]] som var borgermester i Trondheim. Hun levde ennå i 1647. Grumb døde 30. april 1631 etter å ha vært syk i to års tid. Biskop [[Peder Skjelderup|Peder Schielderup]] holdt en likpreken over ham som ble trykket i København. I likpredikenen berømmes han for gavmildhet mot skolen og dens fattige elever og bl.a. for «sin runde mildhet mot skolens personer naar de ved jul og andre tider besøkte ham med deres musica».<ref>Gunnar Nissen: ''Frostatings lagmannsembete og lagmenn inntil 1797'', Trondheim 1956, s. 81.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Grumb, Peder Mortensen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Futer]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Jemtland]]
[[Kategori:Fosen]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Fødsler i 1572]]
[[Kategori:Dødsfall i 1631]]

Peder Mortensen Grumb - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Peder Mortensen Grumb''' (født 22. februar 1572 på Jylland, død 30. april 1631) var lagmann i Trondheim fra 1623 til 1631, og i Jemtland fra 1625 ti...