Peder Pedersen Dagsgardsødegård - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-02-28T10:00:05Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2022 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Dagsgardsøygarden.JPG\|Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde.\|Hans P. Hosar \|2010}}		<onlyinclude>{{thumb\|Dagsgardsøygarden.JPG\|Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde.\|Hans P. Hosar \|2010}}
	'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ~~ca.~~ 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>		'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 millimeter i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert cirka 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>

	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore ~~"nogo oroleg"~~ og ~~"han~~ budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore «nogo oroleg» og «han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro». Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

	«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>		«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>

	Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. [[Gregor Kummen]] og [[Ivar Teigum]] skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, ~~Hundsjogrové~~.» Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I [[Lom]] arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av ~~Eiggjé~~.»<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>		Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. [[Gregor Kummen]] og [[Ivar Teigum]] skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové». Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I [[Lom]] arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé».<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>

	Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>		Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>
Linje 22:		Linje 22:
	{{wikipedia\|no\|Peder Pedersen Dagsgardsødegård}}		{{wikipedia\|no\|Peder Pedersen Dagsgardsødegård}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{DEFAULTSORT:Dagsgardsødegård, Peder Pedersen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skjåk kommune]]		[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1782]]		[[Kategori:Fødsler i 1782]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1846]]		[[Kategori:Dødsfall i 1846]]
			[[Kategori:Oppfinnere]]
	{{nn}}		{{nn}}

Arnfinn Kjelland: referanse

2016-12-07T12:33:23Z

referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2016 kl. 12:33
Linje 4:		Linje 4:
	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

	«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne ~~Jakbobsdatter~~ Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>		«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>

	Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. [[Gregor Kummen]] og [[Ivar Teigum]] skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové.» Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I [[Lom]] arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé.»<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>		Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. [[Gregor Kummen]] og [[Ivar Teigum]] skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové.» Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I [[Lom]] arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé.»<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>
Linje 10:		Linje 10:
	Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>		Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>

	Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy ([[vatervåg]]) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[Lomsk såmaskin\|den lomske såmaskinen]].		Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy ([[vatervåg]]) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[Lomsk såmaskin\|den lomske såmaskinen]].<ref>Sæland, Jon 1910: ''Nordre Gudbrandsdalen. Beretning om en undersøkelsesreise, bekostet av Selskapet til Emigrationens Indskrænkning'' (Kra. 1910) side 5.</ref>

	Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>		Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-26T11:44:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 11:44
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Fødsler i 1782]]		[[Kategori:Fødsler i 1782]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1846]]		[[Kategori:Dødsfall i 1846]]
			{{nn}}

Cnyborg: bilde

2015-11-17T13:46:55Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2015 kl. 13:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Dagsgardsøygarden.JPG\|Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde.\|Hans P. Hosar \|2010}}
			'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>

	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-10T08:01:02Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 08:01
Linje 21:		Linje 21:
	{{wikipedia\|no\|Peder Pedersen Dagsgardsødegård}}		{{wikipedia\|no\|Peder Pedersen Dagsgardsødegård}}
	{{F1}}		{{F1}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Skjåk kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Skjåk kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1782]]		[[Kategori:Fødsler i 1782]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1846]]		[[Kategori:Dødsfall i 1846]]

Hans P. Hosar: Lenkefiks

2013-01-14T12:40:54Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2013 kl. 12:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden i Skjåk\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden (Skjåk)\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>

	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

Marthe Glad: tatt ut note fra onlyincluden. Det ble siteringsfeil på Skjåk-forsida.

2010-01-22T09:25:25Z

tatt ut note fra onlyincluden. Det ble siteringsfeil på Skjåk-forsida.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2010 kl. 09:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden i Skjåk\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref>), bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden i Skjåk\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]])</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref><onlyinclude>, bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>

	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

Arnfinn Kjelland på 16. sep. 2009 kl. 11:42

2009-09-16T11:42:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2009 kl. 11:42
Linje 9:		Linje 9:
	Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>		Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>

	Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy ([[vatervåg]]) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[den lomske såmaskinen]].		Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy ([[vatervåg]]) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[Lomsk såmaskin\|den lomske såmaskinen]].

	Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>		Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>

Hans P. Hosar på 3. mai 2009 kl. 06:42

2009-05-03T06:42:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2009 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden i Skjåk\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref>), bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Peder Pedersen Dagsgardsødegård]]''' (født [[1782]], død [[6. august]] [[1846]] på [[Dagsgardsøygarden i Skjåk\|Dagsgardsøygarden]] i [[Skjåk kommune\|Skjåk]]<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8916&idx_id=8916&uid=ny&idx_side=-83 Lom ministerialbok nr. 6B, 1837-1863, s. 449].</ref>), bedre kjent som «'''Vass-Per'''» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. </onlyinclude>

	Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved Vollungsbrua og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen. ~~Seinare~~ skal han også ha vært bruker av garden Øyberget før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.		Etternavnet Dagsgardsødegård har Vass-Per blitt tillagt etter gården han bodde på da han døde. Kanskje var han gardbruker på Dagsgardsøygarden, men det er usikkert. I følge [[Ivar Kleiven]] skal Vass-Per ha vore "nogo oroleg" og "han budde saalest paa mange stelle førr han endeleg ga se i ro." Han skal en tid ha vært kvernmester ved [[Vollungsbrua]] i Skjåk og plassmann på husmannsplassen Smedsmoen i nærheten der. Seinere skal han også ha vært bruker av garden Øyberget i [[Nordberg i Skjåk]] før han slo seg til på Dagsgardsøygarden.

	~~"Peder Pedersen"~~ var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakbobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>		«Peder Pedersen» var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakbobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>

	Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-~~per~~ faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Gregor Kummen og Ivar Teigum skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: ~~"Hans~~ namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové." Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. "I Lom arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé"<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>		Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-Per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. [[Gregor Kummen]] og [[Ivar Teigum]] skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: «Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové.» Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. «I [[Lom]] arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé.»<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>

	Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>		Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>

	Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy (vatervåg) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[den lomske såmaskinen]].		Vass-Per fant opp et nivelleringsverktøy ([[vatervåg]]) for å finne ut hvilken vei neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet [[den lomske såmaskinen]].

	Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>		Da [[Øyberget kraftverk]] ble åpnet i [[2005]], handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Vass-Per og nivellering.<ref>{{Kilde www \|url= http://www.skjaak.kommune.no/index.gan?id=4131\|tittel=Endre Skjåk og Ingen Møller \|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= Morten Kielland\|utgivelsesdato= 2005-06-17}}</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte ''llevadas''. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.		Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte ''llevadas''. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.

	Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og Lesja, kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.<ref>Bygdebok for Skjåk bd. 3 side 145</ref>		Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og [[Lesja]], kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.<ref>Bygdebok for Skjåk bd. 3 side 145</ref>
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Hans P. Hosar på 3. mai 2009 kl. 06:36

2009-05-03T06:36:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2009 kl. 06:36
Linje 5:		Linje 5:
	"Peder Pedersen" var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakbobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>		"Peder Pedersen" var sønn av ugifte Per Østensen Lund og Torø Guttormsdatter Lund. Vass-Per giftet seg i 1803 med Anne Jakbobsdatter Langleite, og de fikk fire barn sammen.<ref>Ættebok for Skjåk bd. 2 side 121, jf. bd. 1 side 156.</ref>

	Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Gregor Kummen og Ivar Teigum skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: "Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové." Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. "I Lom arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé"		Det er usikkert hvor mange av vanningsannleggene i Lom og Skjåk Vass-per faktisk stod bak. Det er på det rene at han i ettertid har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Gregor Kummen og Ivar Teigum skriver i boka ''Vatne'' om minnene etter Vass-Per: "Hans namn er knytt til Stensgårdsgrové, Kluftåtefoynné, Kvitingjé, Bjøynnaskriu, Skriugrové, Hundsjogrové." Alle disse stedsnavnene gjelder Skjåk. "I Lom arbeidde han det store vasstaket frå Soleil og vasstaket frå Bol på sørsida av Eiggjé"<ref>Kummen/Teigum 1983 side 248.</ref>

	Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>		Det sistnevnte anlegget, [[Bordvassvegen i Lom]], er spesielt godt dokumentert ved en bevart kontrakt. Den ble bygget av Vass-Per og sønnen hans. Kontrakten ble signert [[1. april]] [[1833]], og lovet Vass-Per 200 [[Leksikon:speciedaler\|speciedaler]] om han klarte å skaffe vann. Bordvassvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh; den har altså et fall på 1000 meter. Vass-Per måtte ikke bare forsikre at nok vann kom frem - han måtte også sørge for at det ikke kom ''for mye'' vann, hvilket ville føre til at åkrene ble oversvømt. Bordvassvegen ble siste gang brukt i [[1986]], og i dag brukes stien langs vassvegen som tursti. <ref>{{Kilde www \|url= http://www.visitlom.com/uploads/documents/Vassvegbrosjyre_norsk.pdf\|tittel= Bordvassvegen i Lom\|besøksdato= 2008-08-12 \|forfatter= visitLom.com\|forfatter_url= http://www.visitlom.com\|utgivelsesdato= }}</ref>
Linje 15:		Linje 15:
	Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte ''llevadas''. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.		Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte ''llevadas''. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på én meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper.

	Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og Lesja, kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.		Rundt 1840 oppdaget Vass-Per og sikret seg rettighetene til malmforekomster flere steder i Skjåk-fjella. Det ene stedet, i høgfjellet mellom Skjåk og Lesja, kom det også i gang utvinning av krom. Men driften ble ulønnsom og kortvarig. Panteregisteret viser at Vass-Per i 1842 solgte rettighetene sine for 60 spesiedaler.<ref>Bygdebok for Skjåk bd. 3 side 145</ref>
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>