Peder Rasmusøn Cherub - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: kat

2020-06-19T07:23:18Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 07:23
Linje 17:		Linje 17:
	{{DEFAULTSORT:Cherub, Peder Rasmusøn}}		{{DEFAULTSORT:Cherub, Peder Rasmusøn}}

			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Tana kommune]]		[[Kategori:Tana kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:18:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:18
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Tana kommune]]		[[Kategori:Tana kommune]]
			{{bm}}

Siri Iversen: lenke på tittelordet

2020-03-16T11:01:57Z

lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 11:01
Linje 1:		Linje 1:
	[[Peder Rasmusøn Cherub]] (også skrevet '''Peder R. Kerup''') nevnes som sokneprest i [[Tana]]/[[Skjøtningsberg]] omkring 1651.		'''[[Peder Rasmusøn Cherub]]''' (også skrevet '''Peder R. Kerup''') nevnes som sokneprest i [[Tana]]/[[Skjøtningsberg]] omkring 1651.

	== Omtaler ==		== Omtaler ==

Jarl V. Erichsen på 23. feb. 2020 kl. 13:29

2020-02-23T13:29:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 13:29
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
			[[Kategori:Tana kommune]]

Jarl V. Erichsen: /* Omtaler */

2020-02-23T13:07:00Z

Omtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 13:07
Linje 10:		Linje 10:
	J. U. Wolf skriver - som merknad til [[Frederik Nannestad]]s dagboksnotater<ref>Fredrik Nannestad/J. U. Wolff: "Biskop i Trondheim dr. Fr. Nannestads optegnelser i hans almanak av 1750 om kirker i Nord-Norge med noter og anmekrninger", utg 1942</ref>:		J. U. Wolf skriver - som merknad til [[Frederik Nannestad]]s dagboksnotater<ref>Fredrik Nannestad/J. U. Wolff: "Biskop i Trondheim dr. Fr. Nannestads optegnelser i hans almanak av 1750 om kirker i Nord-Norge med noter og anmekrninger", utg 1942</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"HR. PEDER R. KERUP". Navnet bør formentlig leses Kærup eller Kjærup og bringer tanken hen på den dyktige bisp i Kristiansand JACOB PEDERSEN ~~KjÆRUP~~ 1733— 1751 (FAYE: Chr.sand Stifts Bispe- og Stiftshistorie s. 312-349, og WIBERG: Dansk Prestehistorie 2 189. Kanskje har PEDER RASMUSSØN KJÆRUP vært biskopens far, skjønt bispen angis født 1082 i Nakskov på Lolland, hvor faren skal ha vært kjøbmann og rådmann). —- Sollied opfører Peder Kjærup blant sogneprestene i Skjøtningberg og sier at han 1651 skulde møte for prosten Hans Pedersen for å ha brukt „mange utilbørlige Ord" mot Chr. Jenssøn."		"HR. PEDER R. KERUP". Navnet bør formentlig leses Kærup eller Kjærup og bringer tanken hen på den dyktige bisp i Kristiansand [[Jacob Kærup\|JACOB PEDERSEN KJÆRUP]] 1733— 1751 (FAYE: Chr.sand Stifts Bispe- og Stiftshistorie s. 312-349, og WIBERG: Dansk Prestehistorie 2 189. Kanskje har PEDER RASMUSSØN KJÆRUP vært biskopens far, skjønt bispen angis født 1082 i Nakskov på Lolland, hvor faren skal ha vært kjøbmann og rådmann). —- Sollied opfører Peder Kjærup blant sogneprestene i Skjøtningberg og sier at han 1651 skulde møte for prosten Hans Pedersen for å ha brukt „mange utilbørlige Ord" mot Chr. Jenssøn."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Omtaler */

2020-02-23T13:06:17Z

Omtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 13:06
Linje 6:		Linje 6:
	"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bordklædning, Anstrygning eller Skrifte-Huus. Med Torv-Tag, hvilket er gandske aabet baade for Regn og Solskin. Et liden Spitz Taarn samenslaget af		"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bordklædning, Anstrygning eller Skrifte-Huus. Med Torv-Tag, hvilket er gandske aabet baade for Regn og Solskin. Et liden Spitz Taarn samenslaget af
	Bord. Gulvet gandske aabet, saa at fordi der er ingen Syl-Mur, der baade kand blese og snee der igienem. Træ-Altare uden Tralverk for Altar-Foden. Een ringe Altar-Tavle, Kalk og Patel af Sølv. Messe-Hagel af blaat Damask med blomede Caffes Kryts paa. En slet Prædikestol. Fonten smuk, vel stafferet, givet af '''Hr. Peder R. Kerup''' (sml. sokneprestene i Skjøtningberg), hvis Navn med Hustroes staar der paa — med et lidet Messing Beken. — Kirkegaarden med Steen- og Torv-Gierde indhegnet. (Senere tilføyelse:) Rasmusøn Cherub 1651.»		Bord. Gulvet gandske aabet, saa at fordi der er ingen Syl-Mur, der baade kand blese og snee der igienem. Træ-Altare uden Tralverk for Altar-Foden. Een ringe Altar-Tavle, Kalk og Patel af Sølv. Messe-Hagel af blaat Damask med blomede Caffes Kryts paa. En slet Prædikestol. Fonten smuk, vel stafferet, givet af '''Hr. Peder R. Kerup''' (sml. sokneprestene i Skjøtningberg), hvis Navn med Hustroes staar der paa — med et lidet Messing Beken. — Kirkegaarden med Steen- og Torv-Gierde indhegnet. (Senere tilføyelse:) Rasmusøn Cherub 1651.»
			</blockquote>

			J. U. Wolf skriver - som merknad til [[Frederik Nannestad]]s dagboksnotater<ref>Fredrik Nannestad/J. U. Wolff: "Biskop i Trondheim dr. Fr. Nannestads optegnelser i hans almanak av 1750 om kirker i Nord-Norge med noter og anmekrninger", utg 1942</ref>:
			<blockquote>
			"HR. PEDER R. KERUP". Navnet bør formentlig leses Kærup eller Kjærup og bringer tanken hen på den dyktige bisp i Kristiansand JACOB PEDERSEN KjÆRUP 1733— 1751 (FAYE: Chr.sand Stifts Bispe- og Stiftshistorie s. 312-349, og WIBERG: Dansk Prestehistorie 2 189. Kanskje har PEDER RASMUSSØN KJÆRUP vært biskopens far, skjønt bispen angis født 1082 i Nakskov på Lolland, hvor faren skal ha vært kjøbmann og rådmann). —- Sollied opfører Peder Kjærup blant sogneprestene i Skjøtningberg og sier at han 1651 skulde møte for prosten Hans Pedersen for å ha brukt „mange utilbørlige Ord" mot Chr. Jenssøn."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Omtaler */

2020-02-23T13:01:10Z

Omtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 13:01
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Erik Schytte Blix]]''' skriver om [[Tana kapell]]:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>		'''[[Erik Schytte Blix]]''' skriver om [[Tana kapell]]:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>
	<blockquote>		<blockquote>
	"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bord		"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bordklædning, Anstrygning eller Skrifte-Huus. Med Torv-Tag, hvilket er gandske aabet baade for Regn og Solskin. Et liden Spitz Taarn samenslaget af
			Bord. Gulvet gandske aabet, saa at fordi der er ingen Syl-Mur, der baade kand blese og snee der igienem. Træ-Altare uden Tralverk for Altar-Foden. Een ringe Altar-Tavle, Kalk og Patel af Sølv. Messe-Hagel af blaat Damask med blomede Caffes Kryts paa. En slet Prædikestol. Fonten smuk, vel stafferet, givet af '''Hr. Peder R. Kerup''' (sml. sokneprestene i Skjøtningberg), hvis Navn med Hustroes staar der paa — med et lidet Messing Beken. — Kirkegaarden med Steen- og Torv-Gierde indhegnet. (Senere tilføyelse:) Rasmusøn Cherub 1651.»
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Omtaler */

2020-02-23T12:59:47Z

Omtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 12:59
Linje 2:		Linje 2:

	== Omtaler ==		== Omtaler ==
	'''[[Erik Schytte Blix]]''' skriver:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>		'''[[Erik Schytte Blix]]''' skriver om [[Tana kapell]]:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>
	<blockquote>		<blockquote>
	"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bord		"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bord

Jarl V. Erichsen: /* Omtaler */

2020-02-23T12:59:24Z

Omtaler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 12:59
Linje 2:		Linje 2:

	== Omtaler ==		== Omtaler ==
	I [[Erik Schytte Blix]] skriver:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>		'''[[Erik Schytte Blix]]''' skriver:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>
	<blockquote>		<blockquote>
			"Ved besigtigelse 11/7 1717 finnes at ,,Kircken er ganske udøktig at være, meriterer ingen Reparation, men maa fra Grunden opbyggis".) hvilken var oppreist 16. . (ikke utfylt) og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759. — Den er meget ilde optømret, baade er Tømret efter Bergens Maade saa forhugget, at det er ikke at ansee udem som hugne Bord, og saa utæt samenføiet, at mand allevegne kand see igienem Veggene. Uden Bord
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen på 23. feb. 2020 kl. 12:58

2020-02-23T12:58:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2020 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	[[Peder Rasmusøn Cherub]] (også skrevet '''Peder R. Kerup''') nevnes som sokneprest i [[Tana]]/[[Skjøtningsberg]] omkring 1651.		[[Peder Rasmusøn Cherub]] (også skrevet '''Peder R. Kerup''') nevnes som sokneprest i [[Tana]]/[[Skjøtningsberg]] omkring 1651.

			== Omtaler ==
			I [[Erik Schytte Blix]] skriver:<ref>Erik Schytte Blix:"Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld. Tana, Gamvik og Berlevåg sokn", utg 1965</ref>
			<blockquote>

			</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==