Per Aabel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-12-05T15:24:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 15:24
Linje 17:		Linje 17:

	I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.		I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.

			I 1933 regisserte han, sammen med [[Harry Ivarson]] ''[[Jeppe paa Bjerget]]'', som var en tidlig talefilm i Norge.

	Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.		Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-11-08T14:18:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2022 kl. 14:18
Linje 22:		Linje 22:
	Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.		Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.

	Som filmskuespiller debuterte Per Aabel i 1938 i Sverige mot Tutta Rolf i ''Ombyte förnöjer''. Han hadde hovedrollen mot [[Wenche Foss]] i ''En herre med bart'' (1942), den første norske filmmusikalen, men hadde ellers få store filmroller.		Som filmskuespiller debuterte Per Aabel i 1938 i Sverige mot Tutta Rolf i ''Ombyte förnöjer''. Han spilte «Anton Schack» mot [[Sonja Wigert]] i ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' fra 1941 og hadde hovedrollen mot [[Wenche Foss]] i ''[[En herre med bart]]'' (1942), den første norske filmmusikalen, men hadde ellers få store filmroller.

	Per Aabel var mye benyttet som underholder i fjernsynet fra starten i 1960. Han ble også særlig kjent som eventyrformidler, gjerne med H. C. Andersen-eventyr, mest etter at han ble pensjonist.		Per Aabel var mye benyttet som underholder i fjernsynet fra starten i 1960. Han ble også særlig kjent som eventyrformidler, gjerne med H. C. Andersen-eventyr, mest etter at han ble pensjonist.

PaulVIF på 24. okt. 2022 kl. 12:34

2022-10-24T12:34:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 12:34
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}		{{thumb\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}
	{{thumb\|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan~~-teatret~~ i Karl Johans gate 39.}}		{{thumb\|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan Teatret i Karl Johans gate 39.}}
	Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.		Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.

Linje 18:		Linje 18:
	I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.		I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.

	Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]][[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.		Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.

	Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.		Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-24T11:26:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 11:26
Linje 18:		Linje 18:
	I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.		I de neste årene spilte Aabel ved teatre i Wien, Praha og Budapest, fulgt av flere studiereiser i Europa. Han kom hjem til Norge i 1931, hvor han debuterte som skuespiller og sanger på [[Det Nye Teater]], mot [[Kirsten Heiberg]] i operetten ''Det svake kjønn''. Selv om han fra tid til annen fortsatt var aktiv som regissør, koreograf, kostymetegner og scenograf, var han fra da av først og fremst skuespiller.

	Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]] Carl Johan Teatret i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.		Mellom 1933 og 1938 drev Per Aabel og [[Thorleif Reiss]][[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]] i Oslo. Fra 1938 til 1940 var Aabel ansatt ved Centralteatret, der han blant annet spilte ''Jean de France'', hans første Holberg-rolle. I 1940 ble Per Aabel ansatt ved Nationaltheatret, hvor han forble fram til han ble pensjonert i 1972. Han deltok også i en rekke oppsettinger som pensjonist.

	Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.		Som tillitsvalgt på Nationaltheatret ble Aabel innkalt til avhør på [[Victoria terrasse]] etter sabotasjebrannen på Nationaltheatret i 1943 og satt en periode fengslet i [[Møllergata 19]]. Resten av [[andre verdenskrig\|krigen]] tilbrakte han utenbys.

PaulVIF på 9. okt. 2022 kl. 16:47

2022-10-09T16:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2022 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Per Aabel foto 1934.jpg\| Per Aabel fotografert i 1934.\|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Per Aabel foto 1934.jpg\| Per Aabel fotografert i 1934.\|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Per Aabel\|Per (Peter) Pavels Aabel]]''' (født 25. april 1902 i [[Kristiania]], død 22. desember 1999 i [[Oslo]]) var skuespiller, danser, koreograf, scenograf og teatersjef, blant landets mest betydningsfulle scenekunstnerne på 1900-tallet, kanskje særlig kjent for sine klassiske komedieroller og som eventyrformidler.		'''[[Per Aabel\|Per (Peter) Pavels Aabel]]''' (født 25. april 1902 i [[Kristiania]], død 22. desember 1999 i [[Oslo]]) var skuespiller, danser, koreograf, scenograf og teatersjef, blant landets mest betydningsfulle scenekunstnerne på 1900-tallet, kanskje særlig kjent for sine klassiske komedieroller og som eventyrformidler.

	== Familie ==		== Familie ==
	Per Aabel var sønn av skuespiller [[Hauk Aabel]] (1869-1961) og skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971), og forble ugift. Han var bror til skuespiller [[Andreas Aabel]] (1911-1948) og forstmann [[Egil Aabel]] (1905-1989), sønnesønn av legen [[Morten Andreas Leigh Aabel]] (1839-1901) og oldebarn av presten [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869). Faren var fetter av maleren [[Gerhard Munthe]] (1849–1929) og forfatteren [[Margrethe Munthe]] (1860–1935).		Per Aabel var sønn av skuespiller [[Hauk Aabel]] (1869-1961) og skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971), og forble ugift. Han var bror til skuespiller [[Andreas Aabel]] (1911-1948) og forstmann [[Egil Aabel]] (1905-1989), sønnesønn av legen [[Morten Andreas Leigh Aabel]] (1839-1901) og oldebarn av presten [[Peder Pavels Aabel]] (1795-1869). Faren var fetter av maleren [[Gerhard Munthe]] (1849–1929) og forfatteren [[Margrethe Munthe]] (1860–1935).


	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}		{{thumb\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}
	{{thumb\|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan-teatret i Karl Johans gate 39.}}		{{thumb\|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan-teatret i Karl Johans gate 39.}}
	Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.		Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.

	Aabel gikk ett år på gymnaset på Hallings skole før han fortsatte utdannelsen på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. På Hallings skole hadde han [[Olav V\|kronprins Olav]] som klassekamerat, og han forble venn med ham livet ut. Ved siden av kunstfagstudiene gikk han på ballettskole hos Augusta Johannessén, og debuterte i 1921 som danser i balletten Carneval på [[Mayol]].		Aabel gikk ett år på gymnaset på [[Hallings skole]] før han fortsatte utdannelsen på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. På Hallings skole hadde han [[Olav V\|kronprins Olav]] som klassekamerat, og han forble venn med ham livet ut. Ved siden av kunstfagstudiene gikk han på ballettskole hos Augusta Johannessén, og debuterte i 1921 som danser i balletten Carneval på [[Mayol]].

	Sammen med Lillebil Ibsen startet Per Aabel en ballettskole i Kristiania i 1922. Han hadde da hatt studieopphold hos ballettpedagog Enrico Cecchetti i London. Blant elevene på skolen var [[Sonja Henie]].		Sammen med Lillebil Ibsen startet Per Aabel en ballettskole i Kristiania i 1922. Han hadde da hatt studieopphold hos ballettpedagog Enrico Cecchetti i London. Blant elevene på skolen var [[Sonja Henie]].

Stigrp: /* Liv og virke */ annonse

2022-09-24T00:20:13Z

Liv og virke: annonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2022 kl. 00:20
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}		{{thumb høyre\|Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg\|Scenebilde fra Nationaltheatrets oppsetning av David Storeys stykke ''Hjem'', som hadde premiere høsten 1971: Per Aabel (til venstre) sammen med [[Stein Grieg Halvorsen]].\| Frits Solvang/DEXTRA Photo.}}
			{{thumb\|Carl Johan-teatret annonse 1937.jpg\|Faksimile fra [[Dagbladet]] 9. februar 1937; annonse for forestillingen ''Familiens sorte faar'' med Per Aabel på Carl Johan-teatret i Karl Johans gate 39.}}
	Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.		Med foreldre som begge var skuespillere kom Per Aabel tidlig i kontakt med teaterlivet. Allerede som 11-åring spilte han Aamund i en barneversjon av ''Til Sæters'' på Centralteatret.

Cnyborg på 28. jun. 2022 kl. 08:28

2022-06-28T08:28:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2022 kl. 08:28
Linje 27:		Linje 27:

	Fra 1972 mottok Per Aabel Statens kunstnerlønn.		Fra 1972 mottok Per Aabel Statens kunstnerlønn.

			Det var en dårlig bevart hemmelighet at Per Aabel var [[Skeiv historie\|skeiv]]; [[Jan Olav Gatland]] omtaler ham som «landets best kjende skaphomse». Omkring 1970 ble han venn med [[Finn Sørensen (f. 1931)\|Finn Sørensen]], som var nesten 30 år yngre enn ham. De fikk et stadig nærere forhold, og selv om de bodde hver for seg tilbrakte de mye tid i hverandres selskap. Da Per Aabel brakk lårhalsen i 1993 ble Sørensen oppført som hans nærmeste pårørende. En del utenforstående oppfatta Sørensen som en gratispassasjer som hang seg på Aabel for å leve av hans suksess, men slik var det ikke. [[Ferdinand Finne]] har fortalt at Aabel en gang i 1970-åra ble oppfordra til å stå fram, fordi det ville tjene saken. Per Aabel reagerte med å spørre om hva kongen ville tenke; han var nemlig en god venn av kongen. Det nærmeste han kom å stå fram offentlig var da han deltok på arrangementet «Timer mot Aids» i 1986, på en tid da [[hiv/aids]] fortsatt var nesten utelukkende forbundet med homofile. Gatland mener dette lille skrittet i retning av åpenhet kan ha hengt sammen med at hans kollega [[Arne Bang-Hansen]] hadde gitt ut sin selvbiografi ''Fra mitt skjeve hjørne'', uten at det fikk store konsekvenser for ham.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
Linje 53:		Linje 55:
	* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}}		* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).
			*Gatland, Jan Olav: [https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/aabel Per Aabel] i Skeivopedia.
	*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).		*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).
	*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]
Linje 74:		Linje 77:
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skeiv historie]]

Siri Iversen: nb.no i malen

2020-07-20T11:23:33Z

nb.no i malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2020 kl. 11:23
Linje 51:		Linje 51:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

	* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}}		* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).
	*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).		*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).
	*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]
	* ''Per Aabel 1902-1999.'' VG, 23.12.1999, forsiden, s. 36-45. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19991223_1_347_1}}		* ''Per Aabel 1902-1999.'' VG, 23.12.1999, forsiden, s. 36-45. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19991223_1_347_1}}

EvaRogneflåten på 24. jun. 2020 kl. 08:30

2020-06-24T08:30:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 08:30
Linje 50:		Linje 50:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	*Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang.
			* Aftenposten 23. desember 1999, betydelig dekning av Per Aabels bortgang. Forsida, s. 8, 10 og 11. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19991223_140_592_1}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/566/ Adressebok for Oslo 1965/66]. Aabel er oppført i ([[Frognerseterveien]] 18c).
	*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).		*{{folketelling\|pf01036372009613\|Per Pavels Aabel\|1910\|Aker herred}}. Aabel er oppført med adresse ''Hauklia'' ([[Frognerseterveien]] 18c).
	*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Per_Aabel Trine Næss om Per Aabel i Norsk biografisk leksikon]
			* ''Per Aabel 1902-1999.'' VG, 23.12.1999, forsiden, s. 36-45. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19991223_1_347_1}}


	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

EvaRogneflåten på 24. jun. 2020 kl. 08:22

2020-06-24T08:22:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 08:22
Linje 47:		Linje 47:
	I 1999 ble en statue av Aabel i rollen som Jean de France, utført av Nina Sundbye, avduket utenfor Nationaltheatrets sceneinngang. Inne på Nationaltheatret står en bronsebyste av ham, utført av Joseph Grimeland (1962), og her henger også et maleri av ham (som Henrik i Mascarade), utført av Per Krohg (1959).		I 1999 ble en statue av Aabel i rollen som Jean de France, utført av Nina Sundbye, avduket utenfor Nationaltheatrets sceneinngang. Inne på Nationaltheatret står en bronsebyste av ham, utført av Joseph Grimeland (1962), og her henger også et maleri av ham (som Henrik i Mascarade), utført av Per Krohg (1959).

	Fra 1979 deles Per Aabels ærespris årlig ut til en særlig fortjent scenekunstner.		Fra 1979 deles [[Per Aabels Ærespris\|Per Aabels ærespris]] årlig ut til en særlig fortjent scenekunstner.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==