Per Imerslund - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. jun. 2023 kl. 19:56

2023-06-10T19:56:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:56
Linje 6:		Linje 6:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Imerslund hadde en omflakkende oppvekst, men sommerne var ofte på [[Løten]] hos hans farfar. Først bodde familien i Kristiania, men flyttet i mars 1920 til Tyskland, som da fortsatt var sterkt preget av nøden etter [[første verdenskrig]] og etter hvert også av gatekampene mellom frikorpsene og kommunistene. I årene 1920-1921 bodde de i [[Hamburg]], og deretter i [[Berlin]] fram til 1923 da faren gikk konkurs, og de bodde deretter noen år i landsbyen Lübben i Spreewald i Brandenburg. I årene 1927-1928 bodde familien i Colima på vestkysten av [[Mexico]]. Der døde moren og den fraværende faren gjorde at Imerslund flyttet tilbake til Norge og begynte på [[Hamar katedralskole]] høsten 1928, ikke langt fra farfaren. Også på [[Hamar]] kom han i kontakt med den tids sterke politiske brytninger. Da faren igjen gikk konkurs og ikke kunne betale for hans opphold i Hamar, vendte Imerslund tilbake til Mexico våren 1930, etter et kort opphold i Tyskland.		Imerslund hadde en omflakkende oppvekst, men sommerne var ofte på [[Løten]] hos hans farfar. Først bodde familien i Kristiania, men flyttet i mars 1920 til Tyskland, som da fortsatt var sterkt preget av nøden etter [[første verdenskrig]] og etter hvert også av gatekampene mellom frikorpsene og kommunistene. I årene 1920-1921 bodde de i [[Hamburg]], og deretter i [[Berlin]] fram til 1923 da faren gikk konkurs, og de bodde deretter noen år i landsbyen Lübben i Spreewald i [[Brandenburg]]. I årene 1927-1928 bodde familien i Colima på vestkysten av [[Mexico]]. Der døde moren og den fraværende faren gjorde at Imerslund flyttet tilbake til Norge og begynte på [[Hamar katedralskole]] høsten 1928, ikke langt fra farfaren. Også på [[Hamar]] kom han i kontakt med den tids sterke politiske brytninger. Da faren igjen gikk konkurs og ikke kunne betale for hans opphold i Hamar, vendte Imerslund tilbake til Mexico våren 1930, etter et kort opphold i Tyskland.

	I 1932 valgte han å vendte tilbake til Tyskland for å ta del i den politiske kampen der, 18 år gammel. Han ble rekruttert inn i de aksjonistiske SA-avdelingene og bodde i perioder på hjem for SA-tropper og vanket i såkalte Sturm-lokaler for SA-menn. Her opplevde han det tette kameratskapet og den interne heltedyrkelsen som kjennetegner slike miljøer, og tok opp i seg den revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen som SA-fløyen av den tyske nasjonalsosialismen representerte. Som så mange andre i disse miljøene ble det sett med stor skepsis mot Hitler og andre sentrale nasjonalsosialister på grunn av deres lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hans miljø og tenkning var preget av anarkistisk politikerforakt rettet mot alt pampevelde. Slik ble ikke den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 den grunnleggende samfunnsendringen han og SA-miljøene ønsket.		I 1932 valgte han å vendte tilbake til Tyskland for å ta del i den politiske kampen der, 18 år gammel. Han ble rekruttert inn i de aksjonistiske SA-avdelingene og bodde i perioder på hjem for SA-tropper og vanket i såkalte Sturm-lokaler for SA-menn. Her opplevde han det tette kameratskapet og den interne heltedyrkelsen som kjennetegner slike miljøer, og tok opp i seg den revolusjonære, arbeiderorienterte, anti-kapitalistiske tenkningen som SA-fløyen av den tyske nasjonalsosialismen representerte. Som så mange andre i disse miljøene ble det sett med stor skepsis mot Hitler og andre sentrale nasjonalsosialister på grunn av deres lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hans miljø og tenkning var preget av anarkistisk politikerforakt rettet mot alt pampevelde. Slik ble ikke den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 den grunnleggende samfunnsendringen han og SA-miljøene ønsket.

PaulVIF på 3. apr. 2021 kl. 15:03

2021-04-03T15:03:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}		{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].		'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].

	Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.		Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.

Kallrustad: lenke til NNSAP, som vi ennå ikke har noen artikkel om

2020-08-14T12:16:35Z

lenke til NNSAP, som vi ennå ikke har noen artikkel om

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 12:16
Linje 12:		Linje 12:
	== Virke i Norge ==		== Virke i Norge ==
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
	Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille [[Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti]] (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

	Han utviklet videre i dette lille politiske miljøet en del av de paranoide politiske ideene om store sammensvergelser, og prøvde å skape den samme gateaksjonisme i Oslo som i Tyskland. Dette lyktes tilsynelatende til en viss grad, da det kom til en del slagsmål med «de røde», men dette hadde et visst kunstig preg og var ikke styrt av den samme desperasjon som i Tyskland.		Han utviklet videre i dette lille politiske miljøet en del av de paranoide politiske ideene om store sammensvergelser, og prøvde å skape den samme gateaksjonisme i Oslo som i Tyskland. Dette lyktes tilsynelatende til en viss grad, da det kom til en del slagsmål med «de røde», men dette hadde et visst kunstig preg og var ikke styrt av den samme desperasjon som i Tyskland.

PaulVIF på 28. mai 2020 kl. 12:48

2020-05-28T12:48:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2020 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].		'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].
Linje 42:		Linje 43:
	[[Kategori:Arbeidstjenesten]]		[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Frontkjempere]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
			[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Mexico]]		[[Kategori:Mexico]]

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2020-05-10T17:11:52Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 17:11
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

PaulVIF på 6. apr. 2020 kl. 14:30

2020-04-06T14:30:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2020 kl. 14:30
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]
	[[Kategori:Frontkjempere]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2018-12-30T22:05:36Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2018 kl. 22:05
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2018-08-15T14:02:59Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 14:02
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter ~~han~~ at ~~han~~ kom til hit brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2018-05-06T06:36:04Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:36
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke i Norge ==		== Virke i Norge ==
	{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}}		{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}
	Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

PaulVIF: /* Virke i Norge */

2018-05-06T06:35:54Z

Virke i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2018 kl. 06:35
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke i Norge ==		== Virke i Norge ==
			{{Utdypende artikkel\|Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon}}}
	Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.		Imerslund vendte tilbake til [[Oslo]] våren 1934 og ble knyttet til det lille ''Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti'' (NNSAP) med blant andre sin gamle venn Stein Barth-Heyerdahl. Partiet hadde tatt opp i seg deler av den venstre-orienterte ''Völkisch''-tenkningen han kjente fra Tyskland, hvor ''Judea'' (dvs [[jøder]], kommunister og [[frimureri\|frimurere]]; ''Roma'' ([[den katolske kirke\|katolikker]], [[jesuittordenen\|jesuitter]] og [[kristendom\|kristne]] for øvrig) og ''Tibet'' (teosofer, antroposofer og andre østlig inspirerte tenkninger) var de demoniske åndsmakter som måtte bekjempes om ikke det germanske mennesket skulle gå under.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 15:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}		{{thumb\|Per Imerslund De falt for Norge.png\|Per Imerslund.\|Fra boka ''[[De falt for Norge]]''}}
	{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Per Imerslund.png\|Per Imerslund fra boken ''Videre i passgang'', utgitt posthumt i 1944\|[[Kamban forlag]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].		'''[[Per Imerslund\|Nils Per Imerslund]]''' (født [[9. mai]] [[1912]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[7. desember]] [[1943]] på [[Aker sykehus]], [[Oslo]]) var en norsk forfatter, journalist, eventyrer, [[Nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialist]] og [[frontkjemper]] under [[andre verdenskrig]]. Han sloss i 1932 i Sturmabteilung (SA) mot kommunistene i [[Berlin]] og deltok i [[den spanske borgerkrig]] på nasjonalistenes side. Han sto bak innbruddet hos [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]] på [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] nordvest for [[Hønefoss]] i [[1936]], hvor de var ute etter beviser for Trotskijs angivelig revolusjonære virksomhet mot [[Norge]].

	Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.		Han tilhørte den [[Pangermanisme\|pangermansk]]-orienterte [[Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon\|venstreopposisjonen]] mot [[Vidkun Quisling\|Quisling]]-fløyen, og var blant annet skribent i både ''[[Ragnarok]]'' og ''[[Germaneren]]''. Imerslund rettet blant annet skarp kritikk mot de såkalte «heimesitterne», NS-medlemmer som ikke meldte seg til frontjeneste. I tråd med fascistisk tenkning utviklet han tidlig i 1943 i ''Germaneren''s spalter en teori om at bare de som hadde kjempet ved fronten kunne bli virkelige nasjonalsosialister.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 17:11
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, deres forsvarer var [[Albert Wiesener]] og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2018 kl. 22:05
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund, [[Ola O. Furuseth]] og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 14:02
Linje 19:		Linje 19:
	Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.		Imerslund meldte seg til [[Arbeidstjenesten]] i 1936 og hadde på denne tiden også fått utgitt debutromanen sin ''Das Land Noruega'' i Tyskland på det store tyske forlaget Insel Verlag. [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal]] engasjerte ham til å skrive en norsk oversettelse som kom ut under tittelen ''[[Hestene står salet]]'', og denne arbeidet han med samtidig som han engasjert i Arbeidstjenesten og hadde også kåserier i [[NRK]], men det var klart at det var i Arbeidstjenesten praktiske handling han følte seg hjemme, mer enn som forfatter og skribent. Han var imidelrtid i perioder slått ut av malaria-anfall med høy feber.

	Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter ~~han~~ at ~~han~~ kom til hit brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.		Som så mange andre på høyresiden var Imerslund oppbrakt over at [[regjeringen Nygaardsvold]] hadde gitt politisk asyl til [[Lev Trotskij\|Leo Trotskij]]. Trotskij bodde en periode hos [[Konrad Gustav Knudsen]] på [[Veksal (gård i Ringerike)\|Veksal]] i [[Heradsbygda (Ringerike)\|Heradsbygda]] i det daværende [[Norderhov kommune]] (idag [[Ringerike kommune]]). En tid etter at Trotskij kom til hit, brøt en gruppe unge nasjonalsosialister, blant andre Imerslund og [[Harald Franklin Knudsen]] seg inn hos ham natten mellom 5.- 6. august 1936 for å finne bevis på politisk aktivitet som var i strid med oppholdstillatelsen. [[Johan B. Hjort]] leverte på grunnlag av det de fant en anmeldelse, og Trotskij ble deretter utvist fra Norge. Imerslund og de andre ble tiltalt for innbruddet, og aktor i saken var statsadvokat [[Sverre Riisnæs]] i Drammens lagmannsrett og dom ble avsagt 15. desember 1936. Det ble ganske milde dommer, noe de tok som en seier.

	Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.		Våren 1937 meldte han seg som frivillig til [[Den spanske borgerkrigen]], på nasjonalistenes side. Han var de første månedene krigskorrespondent for ''[[Tidens Tegn (avis)\|Tidens Tegn]]''. Etterhvert gikk han inn som soldat i den falangistiske militsen, men var også her slått ut av malaria-anfall og den sterke heten. Han måtte også etter borgerkrigen skuffet konstatere at det ikke var et nytt, radikalt, revolusjonært Spania som seiret.