Per Krohg - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T11:22:52Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:22
Linje 30:		Linje 30:
	Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Han er gravlagt i en familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund \|Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på Karihaugen oppkalt etter ham.		I 1969 ble [[Per Krohgs vei (Oslo)\|Per Krohgs vei]] på [[Karihaugen (strøk)\|Karihaugen]] oppkalt etter ham.

	== Galleri ==		== Galleri ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T11:12:12Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:12
Linje 24:		Linje 24:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].

	I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York, sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).		I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygget i [[New York]], sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).

	Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].		Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].

PaulVIF: /* Galleri */

2021-09-22T11:11:32Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 41:		Linje 41:
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]]~~, med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952)~~.{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}		Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}

PaulVIF: /* Galleri */

2021-09-22T10:59:33Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:59
Linje 39:		Linje 39:
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T10:33:37Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:33
Linje 18:		Linje 18:
	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

	Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer ~~på veggene~~ i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.		Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer over dørene i salen på [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.

	Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.		Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-22T07:20:17Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 07:20
Linje 18:		Linje 18:
	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

	Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), ~~taket~~ i ~~trapperommet~~ i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.		Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), 22×3,5 meter stort takmaleri i trappeoppgangen i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.

	Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.		Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.

PaulVIF: /* Galleri */

2021-09-21T21:05:43Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 21:05
Linje 39:		Linje 39:
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-21T20:46:17Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 20:46
Linje 24:		Linje 24:
	Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].		Under [[Andre verdenskrig\|krigen]], mens han holdt på med utsmykningsarbeidene til [[Oslo rådhus]], satt han fengslet et år i 1942–1943 som såkalt «kongegissel» i [[Grini fangeleir]] og på utekommandoen Kvænangenkommandoen som drev veiarbeid i [[Kvænangen]].

	I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York, og hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).		I 1950 til 1952 malte han fondveggen i Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget i New York, sentralmotivet er hans maleri «Fred, kunstneren med sin familie» fra 1939-1940. Hans siste store utsmykkingsarbeid var [[Folketeaterbygningen]] i Oslo (1954). På Slottet i Oslo henger bildet «Kong Olavs signing i Nidarosdomen» (1958–1960) og i [[Den norske opera & ballett]] henger maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961).

	Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].		Fra 1936 var han medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm, og han ble tildelt den svenske Prins Eugen-medaljen i 1948. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]], og i 1955 ble han utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]].

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-21T20:33:15Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 20:33
Linje 18:		Linje 18:
	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

	Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), trapperommet i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.		Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), taket i trapperommet i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.

	Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.		Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.

PaulVIF: /* Virke */

2021-09-21T20:30:38Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 20:30
Linje 18:		Linje 18:
	Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.		Sent utpå vinteren i 1916 deltok Krohg som frivillig i en norsk skiløperambulanse ved fronten i Vogesene under [[første verdenskrig]]. Han erfaringer fra dette kommer fram blant annet i bildet «Fra slagmarken i Vogesene». Han skrev også enakteren ''Nærvøsitet eller En stille Nat ved Fronten'', trykt i det danske tidsskriftet Klingen i 1918. Han laget ukentlige kommenterende tegninger det siste krigsåret til Tidens Tegn, og de fleste av disse ble også utgitt i heftet ''Krigens ansigt''.

	Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] ( 1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.		Etter en konkurranse i 1919, vant han oppgaven med dekorasjoner på [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen i Kristiania]] som han utførte i årene 1922 til 1924. Disse møtte en meget stor begeistring og var Krohgs store gjennombrudd i forhold til et norsk publikum. Disse markerte også et brudd med hans tidligere virke som eksperimenterende modernist og enfant terrible. Han fikk deretter en rekke utsmykkingsoppgaver i Oslo, blant annet dyprelieffer på veggene i salen i [[Frogner kino]] (1926), bildet «Naturen» i trappeoppgangen på [[Hersleb skole]] (1927), [[Grand Café (Oslo)\|Grand Café]] (1928–1932) og [[Ullevål sykehus]] (1929). Også utover på 1930-tallet fikk han store dekorasjonsoppgaver i Oslo, blant annet en stor freske i [[Oslo Lysverker]] (1931) og bronseplate i avkjølingsbassenget på Vestkantbadet samme sted (1932), trapperommet i [[Kunstnernes Hus]] (1931-1932), Ragnarok-fresken i [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket]] på [[Solli plass]] (1933) og Fysikk- og Farmasibygningene på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|universitetsanlegget på Blindern]] (1935-1938). Dette ledet fram til et av hans hovedverk med dekorasjonene med figurrike scener fra byens og landets liv i det østre galleriet i [[Oslo rådhus]], som ble utført i årene 1940 til 1949, avbrudt av et år i fangenskap.

	Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.		Krohg var overlærer ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] fra 1934 og fram til 1946, da han ble professor ved [[Statens Kunstakademi]] i årene 1946–1958, hvor han fra 1955 også var direktør.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 11:11
Linje 41:		Linje 41:
	Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}		Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]]~~, med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952)~~.{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Veggmaleriet med bildet «Fred, kunstneren med sin familie» som sentralmotiv (1950-1952) i Sikkerhetsrådets sal i [[FN]]-bygningen i [[New York]], salen tegnet av [[Arnstein Arneberg]].{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)
	Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}		Per Krohg Kirsten Flagstad som Isolde.png\|Maleri av [[Kirsten Flagstad]] som «Isolde» i ''Tristan og Isolde'' (1961). Bildet henger i dag i [[Den norske opera & ballett]].{{byline\|[[Kirsten Flagstad Museum]]\|1961}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 10:59
Linje 39:		Linje 39:
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Oslo rådhus østre galleri.jpg\|Dekorasjoner i Østre galleri i [[Oslo rådhus]] (1940-1949).{{byline\|[[Oslo byarkiv]]}}
	Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2021 kl. 21:05
Linje 39:		Linje 39:
	Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		Sjømannsskolen Oslo fresker inngangshall 3.jpg\|Fresker ved inngangen til [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannskolen i Oslo]] (1922–1924).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		Per Krohg Lars Backer.png\|Portrett av arkitekt [[Lars Backer]] (1930).{{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
			Per Krohg Fred.png\|«Fred, kunstneren med sin familie» (1939-1940){{byline\|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}		Sikkerhetsrådets sal FN 2017.jpg\|Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York, tegnet av [[Arnstein Arneberg]], med veggmaleri av Per Krohg (1950-1952).{{byline\|Grete Danielsen Nyland\|2017}}
	Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)		Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg\|Mannen med ønskekvisten, [[Oslo rådhus]] (1950)