Per Monsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. jul. 2021 kl. 07:53

2021-07-04T07:53:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2021 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}		{{thumb\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
	'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954–1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.		'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954–1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.

Linje 21:		Linje 21:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Per Monsen foto Vestre gravlund.jpg\|Per Monsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Per Monsen foto Vestre gravlund.jpg\|Per Monsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	I en nekrolog over Per Monsen i Aftenposten 27. august 1985, signert "T.R.", ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Per Monsen i Aftenposten 27. august 1985, signert "T.R.", ble han beskrevet slik (utdrag):

Rool på 3. jul. 2021 kl. 22:25

2021-07-03T22:25:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2021 kl. 22:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}		{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
	'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund ~~1954-1958~~, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich ~~1964-1968~~ og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.		'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954–1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.

	== Familie ==		== Familie ==
	Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943), ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (~~1902-1970~~) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).		Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943), ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902–1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
Linje 12:		Linje 12:
	Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.		Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894–1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund ~~1954-1958~~.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894–1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954–1958.

	Monsen var direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.		Monsen var direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.

PaulVIF på 3. apr. 2020 kl. 18:03

2020-04-03T18:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 18:03
Linje 12:		Linje 12:
	Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.		Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (~~1894-1981~~)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894–1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.

	Monsen var direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.		Monsen var direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.

Cnyborg: hbr

2017-05-08T09:33:27Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 09:33
Linje 35:		Linje 35:
	*Aftenposten 27. august 1985; nekrolog over Per Monsen av signaturen "T.R".		*Aftenposten 27. august 1985; nekrolog over Per Monsen av signaturen "T.R".
	*[https://nbl.snl.no/Per_Monsen Egil Helle om Per Monsen i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Per_Monsen Egil Helle om Per Monsen i Norsk biografisk leksikon]
			* {{hbr1-1\|pf01063299007962\|Per Monsen}}.
	*{{folketelling\|pf01063299007962\|Per Monsen\|1920\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01063299007962\|Per Monsen\|1920\|Hamar kjøpstad}}

Linje 47:		Linje 48:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
			{{bm}}

Kallrustad på 25. okt. 2016 kl. 12:52

2016-10-25T12:52:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2016 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}		{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
	'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i Oslo) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.		'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i [[Oslo]]) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.

	== Familie ==		== Familie ==
	Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943), ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).		Per Monsen var sønn av skolemann, presssemann og politiker [[Christian Fredrik Monsen]] (1878–1954) og lærer Aasta Ingerø Hansen (1884–1962). Han ble gift i 1941 med Beret Scheflo (1917–1981), datter av redaktør [[Olav Scheflo]] (1883–1943), ekteskapet oppløst i 1950, deretter i 1952 med journalist Ursula (“Poppi”) Elsbeth Tichauer Krogvig (1914–2003), datter av forfatteren [[Tryggve Andersen]] (1866–1920). Per Monsen var bror av blant andre tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997), svoger til utenriksminister [[Halvard Lange]] (1902-1970) og onkel til historikeren [[Even Lange]] (f. 1946).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden.		Monsen vokste opp i Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Rett etter examen artium i 1932 begynte han som journalist i avisen ''Sørlandet'' i Kristiansand, der hans kommende svigerfar [[Olav Scheflo]] var redaktør. I 1936 gjorde han et intervju med den russisk revolusjonære politikeren og marxistisk teoretiken Lev Trotskij om Moskva-prosessene, som vakte internasjonal oppsikt. Trotskij oppholdt seg i Norge på denne tiden.

	Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet.		Monsen var journalist i ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i ''Arbeiderbladet''.

	Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.		Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til [[London]], hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-02-28T02:43:43Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:43
Linje 14:		Linje 14:
	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.

	Monsen var ~~Monsen~~ direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.		Monsen var direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==

Stigrp på 28. feb. 2016 kl. 02:42

2016-02-28T02:42:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}		{{thumb høyre\|Per Monsen faksimile Aftenposten 1985.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 27. august 1985: utsnitt av nekrolog over Per Monsen.}}
	'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.		'''[[Per Monsen]]''' (født 4. mai 1913 på [[Hamar]], død 26. august 1985 i Oslo) var journalist og en markant pressemann, i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbladet]] og dessuten formann i Norsk Presseforbund 1954-1958, direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964-1968 og sjef for Norsk Telegrambyrå (NTB) 1970-1980.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp: /* Enkelte bosteder */

2016-02-28T02:38:42Z

Enkelte bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:38
Linje 17:		Linje 17:

	== Enkelte bosteder ==		== Enkelte bosteder ==
	i den kommunale folketellingen for Hamar i 1920 er Per Monsen oppført på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 61 sammen med foreldrene og fire søsken. I adresseboka for Oslo for 1941 er han oppført i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 4c og i adresseboka samme sted for 1950 er han oppført i [[Husebygrenda (vei i Oslo)\|Husebygrenda]] 18c. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er Monsen oppført som redaktør i Arbeiderbladet på adressen [[Skjerstadveien (Oslo)\|		i den kommunale folketellingen for Hamar i 1920 er Per Monsen oppført på adressen [[Østregate (Hamar)\|Østregate]] 61 sammen med foreldrene og fire søsken. I adresseboka for Oslo for 1941 er han oppført i [[Frydenbergveien (Oslo)\|Frydenbergveien]] 4c, og i adresseboka samme sted for 1950 er han oppført i [[Husebygrenda (vei i Oslo)\|Husebygrenda]] 18c. I adresseboka for Oslo for 1965/66 er Monsen oppført som redaktør i Arbeiderbladet på adressen [[Skjerstadveien (Oslo)\|
	Skjerstadveien]] 4b, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.		Skjerstadveien]] 4b, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1980/81.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-02-28T02:37:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:37
Linje 12:		Linje 12:
	Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.		Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var forøvrig formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.

	Monsen var Monsen direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.		Monsen var Monsen direktør for Det internasjonale presseinstituttet i Zürich 1964–1968, et institutt som skulle arbeide for pressefrihet i verden og for oppbygging av moderne aviser i utviklingsland. Han returnerte til Arbeiderbladet i 1968, men i 1970 ble han utnevnt til administrerende direktør og sjefredaktør i NTB. Han var i NTB fram til 1980.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-02-28T02:36:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2016 kl. 02:36
Linje 10:		Linje 10:
	Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet.		Monsen var journalist i [[Bergens Arbeiderblad]] 1937–1939, og en av redaktør [[Gunnar Ousland]]s politiske medarbeidere. I 1939 kom han til [[Martin Tranmæl]] i Arbeiderbladet.

	Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I dro han ~~1941~~ til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.		Under krigen deltok Monsen i illegalt arbeid, og satt fengslet en kort tid. I 1941 dro han til Sverige, hvor han arbeidet for den norske informasjonstjenesten der. I 1943 dro han til London, hvor han ble med i Nygaardsvold-regjeringens informasjonstjeneste. Etter krigen ble Monsen igjen journalist i Arbeiderbladet. Han hadde permisjon 1948–1949 for å overta etter Willy Brandt som presseattaché ved den norske militærmisjonen i Berlin.

	Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.		Fra 1952 var Per Monsen en av tre redaktører i Arbeiderbladet, sammen med [[Olav Larssen (1894-1981)\|Olav Larssen]] og [[Rolf Gerhardsen]], med Larssen som sjefredaktør. Monsen ble politisk redaktør, og Larssens stedfortreder. Da Larssen gikk av i 1963, ble Monsen nevnt som hans etterfølger som landsmøtevalgt sjefredaktør, men skal ikke ha vært ønsket av [[Einar Gerhardsen]]. Da [[Reidar Hirsti]] istedet for ham ble valgt til sjefredaktør, søkte Monsen permisjon. Monsen var formann i Norsk Presseforbund 1954-1958.