Pestepidemier - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Pest på Østlandet 1654 */

2020-08-13T07:52:23Z

Pest på Østlandet 1654

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 07:52
Linje 189:		Linje 189:
	Det brøt også ut pest utafor [[Asker]] og i ladestedene [[Lyngdal]] og [[Bragernes]]. I Asker var utbruddet begrensa til tre gårder lengst sørøst i prestegjeldet, nær grensa til [[Røyken]]. I Lyngdal nevnes pesten i forbindelse med at en mann ble bøtelagt for en forbrytelse begått rett etter at pesten opphørte, men ellers finner man den ikke i kildene. Den har antagelig begrensa seg til ladestedet. I Bragernes var det verre. Bragernes hadde på denne tiden vokst sammen med [[Strømsø]], en by med tilsammen rundt 4000 innbyggere. Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som døde, utover at tallet var høyt.		Det brøt også ut pest utafor [[Asker]] og i ladestedene [[Lyngdal]] og [[Bragernes]]. I Asker var utbruddet begrensa til tre gårder lengst sørøst i prestegjeldet, nær grensa til [[Røyken]]. I Lyngdal nevnes pesten i forbindelse med at en mann ble bøtelagt for en forbrytelse begått rett etter at pesten opphørte, men ellers finner man den ikke i kildene. Den har antagelig begrensa seg til ladestedet. I Bragernes var det verre. Bragernes hadde på denne tiden vokst sammen med [[Strømsø]], en by med tilsammen rundt 4000 innbyggere. Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som døde, utover at tallet var høyt.

	Det siste pestoffer vi kjenner i Norge er en liten ~~gutt~~, det yngste og siste barnet til [[Mogens Strøm]]~~. Han~~ ble gravlagt [[27. desember]] [[1654]].		Det siste pestoffer vi kjenner i Norge er et liten barn, det yngste og siste barnet til [[Mogens Strøm]], som ble gravlagt [[27. desember]] [[1654]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: /* Pest på Østlandet 1654 */

2020-08-13T07:52:01Z

Pest på Østlandet 1654

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2020 kl. 07:52
Linje 182:		Linje 182:

	===Pest på Østlandet 1654===		===Pest på Østlandet 1654===

			{{utdypende artikkel\|Pesten på Østlandet 1654}}.

	Det er som nevnt ovenfor dokumentert seks pestutbrudd på Østlandet i 1654, Christiania og fem andre steder. Noe av dette kan antas å være spredning fra Oslo, og ingen av epidemiene framstår som særlig omfattende. Høsten 1654 brøt det ut pest på [[Ullensaker]] og i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]. Disse stedene ligger langt unna hverandre, og det er vanskelig å se hvordan smitten har flytta seg dit. En sannsynlig forklaring er at det er innflyttere som har reist hjem da pesten brøt ut, men som allerede har fått med seg smitten. I Trøgstad er det notert 325 begravelser i 1654, omkring en tredjedel av befolkninga.		Det er som nevnt ovenfor dokumentert seks pestutbrudd på Østlandet i 1654, Christiania og fem andre steder. Noe av dette kan antas å være spredning fra Oslo, og ingen av epidemiene framstår som særlig omfattende. Høsten 1654 brøt det ut pest på [[Ullensaker]] og i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]. Disse stedene ligger langt unna hverandre, og det er vanskelig å se hvordan smitten har flytta seg dit. En sannsynlig forklaring er at det er innflyttere som har reist hjem da pesten brøt ut, men som allerede har fått med seg smitten. I Trøgstad er det notert 325 begravelser i 1654, omkring en tredjedel av befolkninga.

Cnyborg: /* Pest på Østlandet 1654 */

2020-05-13T10:15:04Z

Pest på Østlandet 1654

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 10:15
Linje 183:		Linje 183:
	===Pest på Østlandet 1654===		===Pest på Østlandet 1654===

	Det er som nevnt ovenfor dokumentert seks pestutbrudd på Østlandet i 1654, Christiania og fem andre steder. Noe av dette kan antas å være spredning fra Oslo, og ingen av epidemiene framstår som særlig omfattende. Høsten 1654 brøt det ut pest på [[Ullensaker]] og i [[Trøgstad]]. Disse stedene ligger langt unna hverandre, og det er vanskelig å se hvordan smitten har flytta seg dit. En sannsynlig forklaring er at det er innflyttere som har reist hjem da pesten brøt ut, men som allerede har fått med seg smitten. I Trøgstad er det notert 325 begravelser i 1654, omkring en tredjedel av befolkninga.		Det er som nevnt ovenfor dokumentert seks pestutbrudd på Østlandet i 1654, Christiania og fem andre steder. Noe av dette kan antas å være spredning fra Oslo, og ingen av epidemiene framstår som særlig omfattende. Høsten 1654 brøt det ut pest på [[Ullensaker]] og i [[Trøgstad kommune\|Trøgstad]]. Disse stedene ligger langt unna hverandre, og det er vanskelig å se hvordan smitten har flytta seg dit. En sannsynlig forklaring er at det er innflyttere som har reist hjem da pesten brøt ut, men som allerede har fått med seg smitten. I Trøgstad er det notert 325 begravelser i 1654, omkring en tredjedel av befolkninga.

	Det brøt også ut pest utafor [[Asker]] og i ladestedene [[Lyngdal]] og [[Bragernes]]. I Asker var utbruddet begrensa til tre gårder lengst sørøst i prestegjeldet, nær grensa til [[Røyken]]. I Lyngdal nevnes pesten i forbindelse med at en mann ble bøtelagt for en forbrytelse begått rett etter at pesten opphørte, men ellers finner man den ikke i kildene. Den har antagelig begrensa seg til ladestedet. I Bragernes var det verre. Bragernes hadde på denne tiden vokst sammen med [[Strømsø]], en by med tilsammen rundt 4000 innbyggere. Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som døde, utover at tallet var høyt.		Det brøt også ut pest utafor [[Asker]] og i ladestedene [[Lyngdal]] og [[Bragernes]]. I Asker var utbruddet begrensa til tre gårder lengst sørøst i prestegjeldet, nær grensa til [[Røyken]]. I Lyngdal nevnes pesten i forbindelse med at en mann ble bøtelagt for en forbrytelse begått rett etter at pesten opphørte, men ellers finner man den ikke i kildene. Den har antagelig begrensa seg til ladestedet. I Bragernes var det verre. Bragernes hadde på denne tiden vokst sammen med [[Strømsø]], en by med tilsammen rundt 4000 innbyggere. Det er ikke mulig å fastslå hvor mange som døde, utover at tallet var høyt.

Cnyborg: /* Pest på Kongsberg i 1630-åra */

2020-05-13T10:12:48Z

Pest på Kongsberg i 1630-åra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 10:12
Linje 165:		Linje 165:
	{{utdypende artikkel\|Pest i Nedre Buskerud i 1630-åra}}		{{utdypende artikkel\|Pest i Nedre Buskerud i 1630-åra}}

	I [[1630-åra]] var det to ganger pest på [[Kongsberg]] og i omkringliggende områder. Første gang var i [[1630]]–[[1632]], og deretter i [[1639]]. Antagelig har dette kommet inn gjennom skipslaster fra [[Bragernes]] (nå i [[Drammen kommune)]]), og også der fikk man sykdomstilfeller. Pesten spredde seg også til [[Eiker]], uten at man er sikkert på hvilken vei den tok dit. I [[1639]] brøt det igjen ut pest på Kongsberg og i Eiker, og antagelig har den også denne gangen kommet via Bragernes uten at vi kjenner sykdomstilfeller der.		I [[1630-åra]] var det to ganger pest på [[Kongsberg]] og i omkringliggende områder. Første gang var i [[1630]]–[[1632]], og deretter i [[1639]]. Antagelig har dette kommet inn gjennom skipslaster fra [[Bragernes]] (nå i [[Drammen kommune]]), og også der fikk man sykdomstilfeller. Pesten spredde seg også til [[Eiker]], uten at man er sikkert på hvilken vei den tok dit. I [[1639]] brøt det igjen ut pest på Kongsberg og i Eiker, og antagelig har den også denne gangen kommet via Bragernes uten at vi kjenner sykdomstilfeller der.

	===Pesten i Bergen 1637–1638===		===Pesten i Bergen 1637–1638===

Cnyborg: /* Pesten 1565–1567 */

2020-05-11T08:08:56Z

Pesten 1565–1567

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 08:08
Linje 79:		Linje 79:
	Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)\|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde.		Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)\|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde.

	Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne forstand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[~~miasmalæren~~]], det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien.		Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne forstand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[miasme]]læren, det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien.

	Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall.		Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall.

Cnyborg: /* Pesten 1565–1567 */

2020-05-07T09:31:14Z

Pesten 1565–1567

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 09:31
Linje 79:		Linje 79:
	Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)\|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde.		Beyer nevner også antall døde som fraktes til [[Bergen domkirke]]. Domkirken og [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]] var de to norske sognekirkene i byen. De andre sognekirkene i byen, [[St. Martins kirke (Bergen)\|St. Martins kirke]] og [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]], var på dette tidspunkt tyske sognekirker. I domkirkens sogn nevner han 278 pestofre i 1565, 522 i 1566 og bare to i 1567. Totalt gir dette 802 ofre i domkirkens menighet. Dessverre har vi ikke tilsvarende tall for Korskirken, ei heller for de tyske kirkene. Beyer mister også noen ganger tellinga, og skriver bare at det var mange døde. Bruker man et utvalg av dager som statistisk grunnlag, og sammenholder dette med hvor stor del av byens befolkning det var som sogna til domkirkemenigheten, kan det anslås nær 2000 døde i Bergen som et minimumstall. Anslag for folketallet i Bergen på denne tida ligger på 5000–7000 mennesker, og sannsynligvis i den lavere ende av anslaget. Det gir mellom 34 og 41 prosent døde, og mellom 43 og 51 prosent syke dersom vi antar at det også i denne epidemien var rundt tjue prosent som overlevde.

	Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne ~~fortand~~. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[miasmalæren]], det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien.		Under denne epidemien var det noe mer tilgang på legehjelp enn tidligere. Rett nok ikke legehjelp i moderne forstand. Det var [[bartskjærer]]e som tro til. De brukte ofte [[årelating]], og ved pest som ved en rekke andre sykdommer er dette svært skadelig for pasienten. Tapping av blod svekker kroppen. En annen ting de gjorde var å punktere byllene. Dette kan ha gitt en lindrende effekt ved at trykket avtok. Det kan også ha hatt en effekt i tilfeller der byllene sprakk av seg selv. Det beskrives flere steder, så også i Beyers dagbok, at når byllene sprakk var det mulighet for å overleve. Bartskjæreren kom da gjerne til for å tømme den helt for væske, og dette kan ha bidratt til å mindre faren for infeksjoner fordi sykdomsmaterie ble fjerna. Beyers sønn Absalon Absalonis ble også syk, og i hans tilfelle punkterte en bartskjærer byllen etter tre dager. Beyer forteller ikke om sykdommens siste fase, men det går fram at dette må skyldes at han holdt seg unna. Som sine samtidige trodde han på [[miasmalæren]], det at sykdommer ble spredd gjennom dårlig luft. Det nevnes forøvrig ingen medisiner i forbindelse med pesten, bare bartskjærerens enkle inngrep. Under den forrige epidemien sendte Eske Bille urtemedisin til sin svigermor i Danmark, og brennevin til Olav Engelbrektsson. Urtemedisinen hadde sannsynligvis ingen effekt, mens brennevinet nok hadde vært negativt hvis biskopen var blitt syk, idet alkohol sliter på kroppen, men forsåvidt grei medisin mot de psykiske påkjenningene ved epidemien.

	Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall.		Hittil er bare Bergen nevnt, men også denne epidemien spredde seg andre steder. Den kom til Trondheim, antagelig med skip fra Bergen. Der døde den antagelig ut tidlig i 1566. At den hadde kortere levetid der henger sammen med at Trondheim var svært liten, bare omkring 1500 innbyggere. Av disse skal omkring 600 ha dødd. Beyer nevner ikke pest mellom Bergen og Trondheim, men senere kilder fra [[Sunnmøre]] nevner dette som pestilensår. I [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] nevner biskop [[Jens Nilssøn]] at pesten herja også der i 1565, og også andre steder på Østlandet nevnes pest i disse årene. Jens Nilssøn hevder at nesten hele riket ble herja, og kilder fra en lang rekke steder forteller om pestdødsfall.

Cnyborg: /* Pesten 1525 */

2020-05-07T09:30:55Z

Pesten 1525

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 09:30
Linje 55:		Linje 55:
	===Pesten 1525===		===Pesten 1525===

	Denn epidemien nevnes først i [[Hamar]], og kom sannsynligvis fra Oslo. Dit har den antagelig kommet med skip fra England. Hamar var som under Svartedauden utsatt på grunn av sin beliggenhet langs pilegrimsveien til Nidaros. Pesten ble spredd utover [[Hedmark]] og ser ut til å ha fått et nokså stort omfang, men den er ikke kjent i noe omfang andre steder i landet. Et interessant tilfelle under denne epidemien er [[Åmot kommune\|Åmot]] i Østerdalen, som ser ut til å ha fått smitten uten at områdene mellom Hamar og Åmot ble ramma.		Denn epidemien nevnes først på [[Hamar]], og kom sannsynligvis fra Oslo. Dit har den antagelig kommet med skip fra England. Hamar var som under Svartedauden utsatt på grunn av sin beliggenhet langs pilegrimsveien til Nidaros. Pesten ble spredd utover [[Hedmark]] og ser ut til å ha fått et nokså stort omfang, men den er ikke kjent i noe omfang andre steder i landet. Et interessant tilfelle under denne epidemien er [[Åmot kommune\|Åmot]] i Østerdalen, som ser ut til å ha fått smitten uten at områdene mellom Hamar og Åmot ble ramma.

	===Pesten 1529–1530===		===Pesten 1529–1530===

Cnyborg: /* Pesten 1547–1548 */

2020-05-07T08:54:29Z

Pesten 1547–1548

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:54
Linje 69:		Linje 69:
	I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var pest i landet. Den har spredd seg fra Vestlandet over store deler av Sør-Norge. Pesten dabbet av på vinteren, slik man kjenner det fra tidligere epidemier, men blussa så opp igjen våren [[1548]].		I [[1547]] skulle [[Kristian III]] til Norge for å la seg hylle som konge, og det ble gitt ordre om levering av mat til det kongelige selskapet. Det framgår da av svarene til Eske Bille at det var pest i landet. Den har spredd seg fra Vestlandet over store deler av Sør-Norge. Pesten dabbet av på vinteren, slik man kjenner det fra tidligere epidemier, men blussa så opp igjen våren [[1548]].

	I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som ~~barne~~ ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547.		I årene etter, [[1549]] og [[1550]], var det sykdomsepidemier henholdsvis i [[Fyresdal]] og på Vestlandet. Disse tok også livet av mange, men det er tegn til at dette ikke var pest. En sterk kandidat er [[flekktyfus]]. En av årsakene til at man antar at det ikke er pest er at bergfogd [[Heinrich Pflug]] klager over at han ikke får nok trekull fordi bøndene som brant kull for ham var døde. Men bergverkene ser ut til å ha fungert normalt, han nevner ikke døde der. Dette tyder på en virussykdom der bergverksarbeiderne, som oftest var utlendinger, var immune fordi de hadde overlevd sykdommen tidligere, mens den norske bondebefolkninga ikke hadde noen immunitet. Flekktyfus er en sterk kandidat både fordi den var vanlig blant tyskere, som kan ha hatt med seg smitten, og fordi den tar livet av langt flere voksne enn barn slik at de som får den som barn ofte overlever og blir immune. Når det gjelder epidemien på Vestlandet i 1550 nevnes det i kildene at dødeligheten er langt mindre for barn enn for voksne. Konklusjonen blir at det grunn til å anta at dette er en annen epidemisk sykdom, og ikke en fortsettelse av pestepidemien som brøt ut i 1547.

	===Pesten 1565–1567===		===Pesten 1565–1567===

Cnyborg: /* Pesten i Christiania 1654 */

2020-05-07T08:45:44Z

Pesten i Christiania 1654

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:45
Linje 177:		Linje 177:
	{{utdypende artikkel\|Pesten i Christiania 1654}}		{{utdypende artikkel\|Pesten i Christiania 1654}}

	Det er i pestens siste år, [[1654]], kjent hele seks utbrudd på Østlandet. Det starta i [[Kvadraturen (Oslo)\|Christiania]]. Der hadde man begynt å føre kirkebøker som er bevart, men dessverre er disse bare summariske for den fattige delen av befolkninga. I 1654 ble det notert 1523 begravelser i byen, mens gjennomsnittet for de foregående seks årene var 127 i året. De første tilfellene vi kjenner er to jenter fra samme hus som ~~døde~~ ble gravlagt [[30. juli]]. I september og oktober var pesten på sitt verste, og kort etter midten av november slutter den brått, i hvert fall så langt kildene kan illustrere. Muligens kan det blant fattige ha dødd folk av pest også etter dette. 656 personer er navngitt, mens de øvrige 867 bare er summarisk oppført i bøkene. Dette henger sammen med om det ble betalt for begravelse eller ikke. Om de var rike eller fattige er ikke godt å si, enten hadde ikke familien penger eller det var ikke gjenlevende familie til å betale. En del av de døde ble gravlagt før pesten brøt ut, 25 personer. Enkelte døde også av andre årsaker, men det er typisk for store epidemier at andre dødsårsaker går kraftig ned. Sjansene for å overleve avhenger blant annet av god allmennhelse, og er man allerede syk eller svakelig er faren for å dø av pest desto større. Andelen som er døde av andre årsaker er derfor nokså lav, og man kan anta at det totalt er ca. 1440 pestofre i Christiania dette året.		Det er i pestens siste år, [[1654]], kjent hele seks utbrudd på Østlandet. Det starta i [[Kvadraturen (Oslo)\|Christiania]]. Der hadde man begynt å føre kirkebøker som er bevart, men dessverre er disse bare summariske for den fattige delen av befolkninga. I 1654 ble det notert 1523 begravelser i byen, mens gjennomsnittet for de foregående seks årene var 127 i året. De første tilfellene vi kjenner er to jenter fra samme hus som ble gravlagt [[30. juli]]. I september og oktober var pesten på sitt verste, og kort etter midten av november slutter den brått, i hvert fall så langt kildene kan illustrere. Muligens kan det blant fattige ha dødd folk av pest også etter dette. 656 personer er navngitt, mens de øvrige 867 bare er summarisk oppført i bøkene. Dette henger sammen med om det ble betalt for begravelse eller ikke. Om de var rike eller fattige er ikke godt å si, enten hadde ikke familien penger eller det var ikke gjenlevende familie til å betale. En del av de døde ble gravlagt før pesten brøt ut, 25 personer. Enkelte døde også av andre årsaker, men det er typisk for store epidemier at andre dødsårsaker går kraftig ned. Sjansene for å overleve avhenger blant annet av god allmennhelse, og er man allerede syk eller svakelig er faren for å dø av pest desto større. Andelen som er døde av andre årsaker er derfor nokså lav, og man kan anta at det totalt er ca. 1440 pestofre i Christiania dette året.

	[[Krist kirkegård]] ble oppretta dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta.		[[Krist kirkegård]] ble oppretta dette året, og der står byens eldste bevarte offentlige monument, peststøtta.

Cnyborg: /* Barnedauden 1360 */

2020-05-06T18:43:46Z

Barnedauden 1360

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2020 kl. 18:43
Linje 19:		Linje 19:
	{{utdypende artikkel\|Barnedauden}}		{{utdypende artikkel\|Barnedauden}}

	Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i 1359–1360. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. ~~Man vet nå at denne sykdommen ikke opptrer~~ i ~~Europa før mot slutten av [[1400-tallet]]~~.		Begrepet ''barnedauden'' brukes om flere epidemier i Europa, og i Norge er det vanlig å knytte det til et utbrudd i 1359–1360. Det hadde da, men unntak av et mindre utbrudd i [[1356]], vært stille siden svartedauden. Epidemier som har fått dette tilnavnet ramma særlig barn. Tidligere forklarte man dette ved å vise til at det antagelig var en annen sykdom, antagelig [[kopper]]. Denne forklaringa har i dag liten eller ingen støtte.

	En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og de som var voksne i 1360 hadde overlevd svartedauen. Omkring tjue prosent av de som får byllepestvarianten overlever sykdommen uten medisinsk hjelp. Barna hadde derimot ikke immunitet. Eldre barn som hadde opplevd svartedauen kan ha hatt det, men de fleste barn som ble ramma den gang døde antagelig, ettersom barn i utgangspunktet er noe mindre motstandsdyktige mot så aggressive sykdommer. En svakhet med denne teorien er at pest er en bakteriell sykdom, og bare virussykdommer gir vedvarende immunitet. Motstandsdyktigheten mot pest er derfor tidsbegrensa; det er liten fare for å bli syk flere ganger under samme epidemi, men ti år senere har man liten eller ingen beskyttelse. Man har også eksempler på personer som har blitt syke opptil tre ganger under én epidemi.		En forklaringen som er gitt på at flest barn døde er immunitet. De som overlever pest har et immunforsvar som er klar for å bekjempe sykdommen, og de som var voksne i 1360 hadde overlevd svartedauen. Omkring tjue prosent av de som får byllepestvarianten overlever sykdommen uten medisinsk hjelp. Barna hadde derimot ikke immunitet. Eldre barn som hadde opplevd svartedauen kan ha hatt det, men de fleste barn som ble ramma den gang døde antagelig, ettersom barn i utgangspunktet er noe mindre motstandsdyktige mot så aggressive sykdommer. En svakhet med denne teorien er at pest er en bakteriell sykdom, og bare virussykdommer gir vedvarende immunitet. Motstandsdyktigheten mot pest er derfor tidsbegrensa; det er liten fare for å bli syk flere ganger under samme epidemi, men ti år senere har man liten eller ingen beskyttelse. Man har også eksempler på personer som har blitt syke opptil tre ganger under én epidemi.