Peter Høegh (1806–1852) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Arkitektvirksomhet */

2023-01-15T08:54:01Z

Arkitektvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2023 kl. 08:54
Linje 22:		Linje 22:
	I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.		I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

	1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten ~~«Tronka»~~ i Erling Skakkes gate (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]). 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.		1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «[[Tronka]]» i [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]). 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

	1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.		1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Arkitektvirksomhet */

2023-01-12T09:55:53Z

Arkitektvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:55
Linje 22:		Linje 22:
	I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.		I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

	1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.		1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]). 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

	1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.		1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Arkitektvirksomhet */

2023-01-12T09:55:34Z

Arkitektvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:55
Linje 22:		Linje 22:
	I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.		I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

	1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.		1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate (sammen med [[Gustav Adolph Lammers]]. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

	1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.		1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Arkitektvirksomhet */

2023-01-12T09:49:49Z

Arkitektvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:49
Linje 22:		Linje 22:
	I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.		I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

	1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.		1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], den militære garnisons hovedvakt ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] (sammen med [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]]) og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

	1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.		1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

PaulVIF: /* Arkitektvirksomhet */

2023-01-12T09:47:01Z

Arkitektvirksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 09:47
Linje 20:		Linje 20:
	Ole Peter Riis Høegh var fra 1824 - 28 ansatt som desinatør (tegner) ved Slottet i Christiania under arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]s ledelse. I løpet av disse år assisterte han Linstow ved oppførelsen av [[Grue kirke]] og utførte bl.a. de endelige tegningene til kirkens interiør. Det må ha vært svært sterkt for den unge arkitektstudenten i og med at faren døde i brannen i den gamle kirka. Tankevekkende er det at Linstow sendte inn et utkast til den nye Grue kirke bare en måned etter brannen. Kirkens tegninger ble i hovedsak gjort av slottsintendant Linstow, og var det første nygotiske byggverket i landet fortelles det. Grunnsteinen til den nye kirken ble lagt ned i september 1823. Den ble innviet den 28. september 1828 av biskop Christian Sørenssen. I dag henger sabelen etter fogd Høegh i Grue kirke. Den ble funnet i ruinene av kirka, og ble solgt på auksjon av enka, Ole Peters stemor, [[Pauline Lovise Juell]], men kom tilbake til kirka i 1881.		Ole Peter Riis Høegh var fra 1824 - 28 ansatt som desinatør (tegner) ved Slottet i Christiania under arkitekt [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]]s ledelse. I løpet av disse år assisterte han Linstow ved oppførelsen av [[Grue kirke]] og utførte bl.a. de endelige tegningene til kirkens interiør. Det må ha vært svært sterkt for den unge arkitektstudenten i og med at faren døde i brannen i den gamle kirka. Tankevekkende er det at Linstow sendte inn et utkast til den nye Grue kirke bare en måned etter brannen. Kirkens tegninger ble i hovedsak gjort av slottsintendant Linstow, og var det første nygotiske byggverket i landet fortelles det. Grunnsteinen til den nye kirken ble lagt ned i september 1823. Den ble innviet den 28. september 1828 av biskop Christian Sørenssen. I dag henger sabelen etter fogd Høegh i Grue kirke. Den ble funnet i ruinene av kirka, og ble solgt på auksjon av enka, Ole Peters stemor, [[Pauline Lovise Juell]], men kom tilbake til kirka i 1881.

	I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for Chr. H. Grosch som stadskonduktør i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.		I tillegg til å være tegner for Linstow var han i årene 1825/26 arbeidsleder ved klebersteinsbruddet på Berger på Hadeland. Vinteren 1828 vikarierte han for [[Chr. H. Grosch]] som [[stadskonduktør]] i Christiania, og var han byggeleder ved oppførelsen av Immanuelskirken og Latinskolen i Fredrikshald etter Groschs tegninger.

	1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate og sinnssykeanstalten ~~“Tronka”~~ i Erling Skakkes gate. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.		1830–35 virket Høegh i Trondheim, hvor han hadde flere betydelige byggeoppdrag, som fullførelsen av hovedkontoret for Norges Bank i Kongens gate, [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]] og sinnssykeanstalten «Tronka» i Erling Skakkes gate. 1836–37 foretok Høegh en studiereise til København, Hamburg, Berlin og Potsdam. Etter reisen viser hans arkitektur sterk påvirkning fra samtidige toneangivende arkitekter i Tyskland.

	1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.		1832 ble Høegh utnevnt til stadskonduktør i Bergen. På grunn av oppdragene han hadde i Trondheim, tiltrådte han ikke stillingen før 1835. De første årene fikk han store og betydningsfulle oppgaver i byen. Blant dem kan fremheves Bergens latinskole i Kong Oscars gate og Norges Banks bygning på Vågsallmenning; sistnevnte er fortsatt så godt som uendret i eksteriøret. Ole Peter Riis Høegh fikk etter hvert problemer med å livnære seg som arkitekt. 1848 frasa han seg midlertidig sin stadskonduktørstilling på grunn av sykdom.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: ingress

2022-02-01T09:07:58Z

ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2022 kl. 09:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole peter riis hoegh maleri.jpg\|Arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}		{{thumb\|Ole peter riis hoegh maleri.jpg\|Arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}
	{{thumb\|Maleri johanne jacobine mathea selmer.jpg\|Johanne Jacobine Mathea Selmer giftet seg med Riis Høegh i 1832. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}		{{thumb\|Maleri johanne jacobine mathea selmer.jpg\|Johanne Jacobine Mathea Selmer giftet seg med Riis Høegh i 1832. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}
	'''[[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]''' (født i 1806 på Møystad i [[Grue]], død 1852 i [[Bergen]]) var arkitekt og Bergens første stadskonduktør (tilsvarende byplansjef).		'''[[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]''' (født i 1806 på Møystad i [[Grue]], død 1852 i [[Bergen]]) var arkitekt og Bergens første stadskonduktør (tilsvarende byplansjef). Han mistet mora si tidlig og opplevde en ny tung vending i livet 16 år gammel, da faren, fogd [[Dines Guldberg Høegh]], døde i den dramatiske [[brannen i Grue kirke]] i 1822. På tross av sin posisjon og gode kunnskaper ble livet tøft. Han ble umyndiggjort i 1850 og døde to år seinere av «nervesvækkelse» i følge kirkeboka.

	==Oppvekst og familie==		==Oppvekst og familie==
	Han mistet mora si tidlig og opplevde en ny tung vending i livet 16 år gammel, da faren, fogd [[Dines Guldberg Høegh]], døde i den dramatiske [[brannen i Grue kirke]] i 1822. På tross av sin posisjon og gode kunnskaper, ble livet tøft. Han ble umyndiggjort i 1850 og døde to år seinere av «nervesvækkelse» i følge kirkeboka.

	Foreldrene til Ole Peter Riis Høegh var Susanne Lovise Riis (1776 - 1808) og Dines Guldberg Høegh (1772 - 1822). De giftet seg i 1801, og barna kom på rekke og rad. I løpet av drøye 5 år, født Susanne 5 barn. Tre av dem døde tragisk nok i løpet av ett år. Bare eldstedattera Helene Nicoline og Ole Peter levde da mora døde fra dem. Året etter giftet faren seg på ny med Pauline Lovise Juell. Snart kom det flere søsken, fram til faren døde i 1822.		Foreldrene til Ole Peter Riis Høegh var Susanne Lovise Riis (1776 - 1808) og Dines Guldberg Høegh (1772 - 1822). De giftet seg i 1801, og barna kom på rekke og rad. I løpet av drøye 5 år, født Susanne 5 barn. Tre av dem døde tragisk nok i løpet av ett år. Bare eldstedattera Helene Nicoline og Ole Peter levde da mora døde fra dem. Året etter giftet faren seg på ny med Pauline Lovise Juell. Snart kom det flere søsken, fram til faren døde i 1822.

Heidi Froknestad: /* Oppvekst og familie */

2022-01-27T07:59:10Z

Oppvekst og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 07:59
Linje 13:		Linje 13:
	* Dines Guldberg Høegh f.1837 – d.1859 i Oslo, ugift.		* Dines Guldberg Høegh f.1837 – d.1859 i Oslo, ugift.
	* Minda Selmer Høegh, f.1842 - d.1933 i USA (gift med sivilingeniør [[Johannes Arboe Wiel Graff]])		* Minda Selmer Høegh, f.1842 - d.1933 i USA (gift med sivilingeniør [[Johannes Arboe Wiel Graff]])
	* Ludvig Christian Selmer Høegh f.1846 - d.1890, overrettssakfører, bosatt i Grue, Hedmark (gift ~~tre~~ ganger.)		* Ludvig Christian Selmer Høegh f.1846 - d.1890, overrettssakfører og politiker, bosatt i Grue, Hedmark (gift to ganger 1. [[Anna Lovise Sculze]] i 1874, 2. [[Wilhelmine Juul]] i 1887)

	==Utdanning==		==Utdanning==

Kallrustad: lenker

2022-01-26T09:57:09Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2022 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ole peter riis hoegh maleri.jpg\|Arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}		{{thumb\|Ole peter riis hoegh maleri.jpg\|Arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}
	{{thumb\|Maleri johanne jacobine mathea selmer.jpg\|Johanne Jacobine Mathea Selmer giftet seg med Riis Høegh i 1832. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}		{{thumb\|Maleri johanne jacobine mathea selmer.jpg\|Johanne Jacobine Mathea Selmer giftet seg med Riis Høegh i 1832. Malt i 1831 av Knud Andreassen Baade. Norsk Portrettarkiv.}}
	'''[[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]''' (født i 1806 på Møystad i Grue, død 1852 i Bergen) var arkitekt og Bergens første stadskonduktør (tilsvarende byplansjef).		'''[[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]''' (født i 1806 på Møystad i [[Grue]], død 1852 i [[Bergen]]) var arkitekt og Bergens første stadskonduktør (tilsvarende byplansjef).

	==Oppvekst og familie==		==Oppvekst og familie==

Cnyborg: korr fars navn, Dines, ikke Denis

2022-01-25T10:42:55Z

korr fars navn, Dines, ikke Denis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 10:42
Linje 4:		Linje 4:

	==Oppvekst og familie==		==Oppvekst og familie==
	Han mistet mora si tidlig og opplevde en ny tung vending i livet 16 år gammel, da faren, fogd [[~~Denis~~ Guldberg Høegh]], døde i den dramatiske [[brannen i Grue kirke]] i 1822. På tross av sin posisjon og gode kunnskaper, ble livet tøft. Han ble umyndiggjort i 1850 og døde to år seinere av «nervesvækkelse» i følge kirkeboka.		Han mistet mora si tidlig og opplevde en ny tung vending i livet 16 år gammel, da faren, fogd [[Dines Guldberg Høegh]], døde i den dramatiske [[brannen i Grue kirke]] i 1822. På tross av sin posisjon og gode kunnskaper, ble livet tøft. Han ble umyndiggjort i 1850 og døde to år seinere av «nervesvækkelse» i følge kirkeboka.

	Foreldrene til Ole Peter Riis Høegh var Susanne Lovise Riis (1776 - 1808) og Dines Guldberg Høegh (1772 - 1822). De giftet seg i 1801, og barna kom på rekke og rad. I løpet av drøye 5 år, født Susanne 5 barn. Tre av dem døde tragisk nok i løpet av ett år. Bare eldstedattera Helene Nicoline og Ole Peter levde da mora døde fra dem. Året etter giftet faren seg på ny med Pauline Lovise Juell. Snart kom det flere søsken, fram til faren døde i 1822.		Foreldrene til Ole Peter Riis Høegh var Susanne Lovise Riis (1776 - 1808) og Dines Guldberg Høegh (1772 - 1822). De giftet seg i 1801, og barna kom på rekke og rad. I løpet av drøye 5 år, født Susanne 5 barn. Tre av dem døde tragisk nok i løpet av ett år. Bare eldstedattera Helene Nicoline og Ole Peter levde da mora døde fra dem. Året etter giftet faren seg på ny med Pauline Lovise Juell. Snart kom det flere søsken, fram til faren døde i 1822.

Cnyborg på 25. jan. 2022 kl. 10:40

2022-01-25T10:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 10:40
Linje 28:		Linje 28:

	==Kilder==		==Kilder==
	*~~https://www~~.~~digitalarkivet~~.~~no/view/267/pg00000000644323~~		*{{Digitalarkivet\|pg00000000644323\|Ole Peter Riis Høegh\|Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1850-1868}}.
			*{{Hbr1-1\|pg00000000644323\|Peter Høegh}}.
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Peter_H%C3%B8egh\|Peter Høegh}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Peter_H%C3%B8egh\|Peter Høegh}}
	*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Peter_Riis_H%C3%B8egh\|Ole Peter Riis Høegh}}		*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Peter_Riis_H%C3%B8egh\|Ole Peter Riis Høegh}}