Peter Høier Holtermann (1820–1865) - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 13. jun. 2023 kl. 07:30

2023-06-13T07:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Peter Høier Holtermann dødsannonse 1865.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 9. september 1865; dødsannonse for Peter Høier Holtermann.}}		{{thumb\|Peter Høier Holtermann dødsannonse 1865.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 6. september 1865; dødsannonse for Peter Høier Holtermann.}}
	'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo\|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.		'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo\|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2023-06-13T07:29:07Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2023 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peter Høier Holtermann dødsannonse 1865.jpg\|Faksimile fra [[Morgenbladet]] 9. september 1865; dødsannonse for Peter Høier Holtermann.}}
	'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo\|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.		'''[[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]''' (født [[16. november]] [[1820]] på [[Austrått]], død [[24. august]] [[1865]] i [[Oslo\|Christiania]]) var arkitekt. Han tilhørte den første generasjon med sivilt utdannede norske arkitekter og fikk tidlig betydelige offentlige og private bygningsarbeider. Han hadde tilnavnet «Den norske Bjørn», og døde i en arbeidsulykke, 44 år gammel.

PaulVIF på 8. des. 2021 kl. 17:01

2021-12-08T17:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 17:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av godseier og kanselliassessor [[Ove Bjelke Holtermann (1782–1857)\|Ove Bjelke Holtermann]] til [[Austrått]] (1782–1857) og Elisabeth Throne.		Han var sønn av godseier og kanselliassessor [[Ove Bjelke Holtermann (1782–1857)\|Ove Bjelke Holtermann]] til [[Austrått]] (1782–1857) og Elisabeth Throne. Han var onkel til arkitekten [[Ove Bjelke Holtermann (1852–1936)\|Ove Bjelke Holtermann]] (1852–1936).

	Han gikk i lære som tømmermann mens han studerte arkitektur ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Etter arkitekturstudier i [[Berlin]] i 1842, begynte han året etter ved Berliner Bauakademie hvor han gikk ut i 1846. I løpet av disse årene i Tyskland foretok han flere studieturer til en rekke tyske byer.		Han gikk i lære som tømmermann mens han studerte arkitektur ved [[Den kgl. Tegneskole]] i Christiania. Etter arkitekturstudier i [[Berlin]] i 1842, begynte han året etter ved Berliner Bauakademie hvor han gikk ut i 1846. I løpet av disse årene i Tyskland foretok han flere studieturer til en rekke tyske byer.

PaulVIF: /* Noen arbeider */

2021-12-08T15:29:16Z

Noen arbeider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:29
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg\|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)\|Hotell Bondeheimen]].{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg\|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)\|Hotell Bondeheimen]].{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg\|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline\|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}		Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg\|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline\|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}
			Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg\|Utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 (1860-1862).{{byline\|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1961}}
	Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg\|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg\|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg\|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949-1950}}		Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg\|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949-1950}}

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 12:39

2021-12-07T12:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 12:39
Linje 16:		Linje 16:

	Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.		Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.

			I 1863 sto han for utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]] på [[Prinds Christian Augusts Minde]].

	Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.		Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.

PaulVIF: /* Virke */

2021-12-07T11:15:14Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:15
Linje 11:		Linje 11:
	Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].		Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].

	I 1854 sto han bak oppføring av bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[~~Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre~~ Slottsgate]]/[[Akersgata]] 6, denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]].		I 1854 sto han bak oppføring av bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Øvre Slottsgate]] 3/[[Akersgata]] 6, denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]].

	I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.

PaulVIF: /* Virke */

2021-12-07T11:07:13Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:07
Linje 10:		Linje 10:

	Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].		Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].

			I 1854 sto han bak oppføring av bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]]/[[Akersgata]] 6, denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]].

	I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.
Linje 15:		Linje 17:
	Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.		Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.

	Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene~~, sammen med bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1b fra 1854,~~ er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.		Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==

PaulVIF: /* Virke */

2021-12-07T10:54:41Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 10:54
Linje 7:		Linje 7:

	== Virke ==		== Virke ==
	Etter endt utdannelse etablerte Holtermann egen praksis i Christiania og fikk snart en rekke betydelige oppdrag. Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].		Etter endt utdannelse etablerte Holtermann egen praksis i Christiania og fikk snart en rekke betydelige oppdrag. Hans arbeider er preget av enkel nøkternhet med bruk av tidlig [[Sveitserstil\|sveitser]]- og [[Nygotikk\|nygotiske]] stilelementer.

			Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].

	I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.
Linje 13:		Linje 15:
	Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.		Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.

	Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til ~~fordelt~~ for dagens bebyggelse.		Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene, sammen med bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1b fra 1854, er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==

PaulVIF på 7. des. 2021 kl. 10:49

2021-12-07T10:49:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 10:49
Linje 16:		Linje 16:

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==
	<gallery ~~widths="225" heights="225"~~>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2008040704114 0103 1.jpg\|Arbeiderbolig i [[Nedre Hammersborggate]] 11 (1852), revet i 1961 i forbindelse av sanering av området.{{byline\|Fra boken ''Oslo - Kristiania'' (Kristiania, 1924)}}		Fil:No-nb digibok 2008040704114 0103 1.jpg\|Arbeiderbolig i [[Nedre Hammersborggate]] 11 (1852), revet i 1961 i forbindelse av sanering av området.{{byline\|Fra boken ''Oslo - Kristiania'' (Kristiania, 1924)}}
	Fil:Landbrukshøyskolen.jpg\|Fra [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Landbrukshøyskolen]] (1854-1859). Økonomibygningen til venstre er året før ombygget etter [[Ole Sverre]]s tegninger.{{byline\|[[Hulda Szacinski]]/[[Oslo Museum]]\|1898}}		Fil:Landbrukshøyskolen.jpg\|Fra [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Landbrukshøyskolen]] (1854-1859). Økonomibygningen til venstre er året før ombygget etter [[Ole Sverre]]s tegninger.{{byline\|[[Hulda Szacinski]]/[[Oslo Museum]]\|1898}}

PaulVIF: /* Virke */

2021-12-07T10:47:15Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 10:47
Linje 8:		Linje 8:
	== Virke ==		== Virke ==
	Etter endt utdannelse etablerte Holtermann egen praksis i Christiania og fikk snart en rekke betydelige oppdrag. Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].		Etter endt utdannelse etablerte Holtermann egen praksis i Christiania og fikk snart en rekke betydelige oppdrag. Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].

			I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.

	Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.		Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 15:29
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg\|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)\|Hotell Bondeheimen]].{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}		Fil:Oslo. Rosenkrantzgt.8 - NB MS G4 0447.jpg\|Arbeiderbolig i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 (1858), revet for oppføring av [[Hotell Bondeheimen (Oslo)\|Hotell Bondeheimen]].{{byline\|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1880-1910}}
	Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg\|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline\|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}		Fil:Nes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0069.jpg\|Nes kirke på Romerike (1860).{{byline\|[[C. Christensen Thomhav]]/[[Riksantikvaren]]}}
			Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg\|Utvidelsen av [[Christiania Sindssygeasyl]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 (1860-1862).{{byline\|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1961}}
	Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg\|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		Fil:Bryn kirke Bærum 2012.jpg\|[[Bryn kirke]] (1861).{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg\|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949-1950}}		Fil:Treungen kirke, Nissedal - no-nb digifoto 20150217 00029 NB MIT FNR 07649.jpg\|Treungen kirke i Nissedal (1863).{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949-1950}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2021 kl. 11:07
Linje 10:		Linje 10:

	Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].		Blant de første store oppdragene var utbyggingen av [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet\|Den høiere Landbrugsskole paa Aas]] i årene 1854 til 1859, som imfattet 17 bygninger, vorav en kjerne på tre enkle bygninger i tegl. Holtermanns anlegg ble siden fullstendig om- og påbygget i perioden 1896 til 1924, arkitekt for dette arbeidet var [[Ole Sverre]].

			I 1854 sto han bak oppføring av bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]]/[[Akersgata]] 6, denne ble i 1897 besluttet ombygd og utvidet efter tegninger av arkitekt [[Henrik Nissen]].

	I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.		I 1855 sto han bak en større ombygging og restaurering av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad hovedgård]]. Av disse arbeidene finnes idag hagetrappen, stabburets eksteriør i [[sveitserstil]], mursteinsfjøset, hovedporten til gårdsplassen og fiskehuset.
Linje 15:		Linje 17:
	Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.		Han sto også bak en rekke industribygninger langs [[Akerselva]], blant disse [[Christiania Seildugsfabrik]] fra 1856 (senere påbygget), veveri til [[Nydalens Compagnie]] fra 1864, oppført 1866 og [[Akerselvens Klædesfabrik]] fra 1865. I Tromsø, og i årene 1862 til 1865 sto han bak [[Vestregata 48 (Tromsø)\|Rådhuset]] og [[Parkgata 18 (Tromsø)\|Latinskolen]] i [[Tromsø]], sistnevnte brant ned i 1979.

	Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene~~, sammen med bygning for [[Christiania Sparebank]] i [[Nedre Slottsgate (Oslo)\|Nedre Slottsgate]] 1b fra 1854,~~ er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.		Holtermann tegnet også flere kirkebygg og arbeiderboligene i [[Nedre Hammersborggate]] 11 fra 1852 og [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 8 fra 1858, begge for [[Christiania Arbeiderboliger\|Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger]], samt en villa i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 54 i nyromansk stil fra 1863, alle disse tre siste bygningene er senere revet til fordel for dagens bebyggelse.

	== Noen arbeider ==		== Noen arbeider ==