Peter Lorenz Smith - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-07-06T13:58:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 13:58
Linje 3:		Linje 3:
	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Lom bygdemuseum\|Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

Siri Iversen: lenker

2023-07-06T13:55:23Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 13:55
Linje 3:		Linje 3:
	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).

	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i Presthaugen i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en ~~pesonlig~~ venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i [[Presthaugen]] i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en personlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i Lom songlag.		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i [[Lom songlag]].

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
	Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.		Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.

	Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.		Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.

	I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.		I juni ble Smith innkalt til forhør på [[Victoria terrasse]] for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.

	I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl Karset på Hol.		I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i [[Vang i Hedmark\|Vang]]. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til [[Vang Brenneri\|Vang brenneri]], til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til [[Helge Hafsahl Karset]] på [[Hol kommune\|Hol]].

	16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.		16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.

Vidariv på 3. nov. 2021 kl. 11:46

2021-11-03T11:46:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2021 kl. 11:46
Linje 22:		Linje 22:
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
	Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944 (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: Ingen kjenner solen, og artikkel om Magna Smiths dagbok i Minner frå Vang 1995).		*Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944'' (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: ''Ingen kjenner solen'', og artikkel om Magna Smiths dagbok i ''Minner frå Vang'' 1995).
			*{{hbr1-1\|pf01036392120550\|Peter Lorenz Smith}}
	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Niillas4: Fjernet opplysninger om at Smith var en god sanger og hadde sunget i kor i avsnittet om tiden i Vang ettersom det er nevnt i et tidligere avsnitt.

2020-11-19T10:45:12Z

Fjernet opplysninger om at Smith var en god sanger og hadde sunget i kor i avsnittet om tiden i Vang ettersom det er nevnt i et tidligere avsnitt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2020 kl. 10:45
Linje 5:		Linje 5:
	I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i Presthaugen i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en pesonlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.		I 1922 ble Smith sogneprest i [[Lom]]. Han ble i 1925 prost i [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]. Sammen med dikteren [[Olav Aukrust]] tok han initiativ til olsokstemnene i Presthaugen i Lom, som fremdeles er en årviss begivenhet. Smith var en pesonlig venn av både Aukrust og den yngre dikteren [[Tor Jonsson]]. Han var leder av restaureringskommisjonen for [[Lom stavkirke]]. For dette fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Smith var formann i skolestyret nesten hele tiden han var i Lom, og han var formann i styret for gamlehjemmet.

	Smith var svært opptatt av musikk og ~~hadde~~ en god ~~sangstemme~~. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i Lom songlag.		Smith var svært opptatt av musikk og var en god sanger. I Kautokeino stiftet han et blandet kor, og han var formann i Lom songlag.

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
	Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.		Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.
	Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. ~~Han var en god sanger og hadde sunget i kor.~~
	30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.		Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. 30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.

	I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.		I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.
	I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.
	Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.		I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker. Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov og til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl Karset på Hol.
	~~Men~~ 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.
			16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]

Kallrustad: lenke til Vidarshov

2019-10-25T08:50:37Z

lenke til Vidarshov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (f. i Dale i Sunnfjord 1880 ~~- d.~~ i Vang i Hedmark 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.		'''[[Peter Lorenz Smith\|Peter Lorenz de Ferry Smith]]''' (født i Dale i Sunnfjord 1880, død i [[Vang i Hedmark]] 1944) var prest og lokalhistorisk forfatter.

	Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).		Han tok teologisk embetseksamen i 1904 og praktisk-teologisk eksamen 1905. Han tok også eksamen i [[kvensk]] og [[samiske språk\|samisk]] ved universitetet. Fra 1905 til 1910 var han kateket i [[Hammerfest]]. Smith var sogneprest i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] fra 1910 og ble medlem av Reinbeitekommsjonen av 1913. Smith var [[ordfører]] i Kautokeino i tidsperioden 1917-1922. Smith var dyktig i samisk og skrev boken ''Kautokeino og Kautokeino-lappene. En historisk og ergologisk undersøkelse'' (1938). Han er også representert, som fotograf, i fotosamlinga til [[Kautokeino bygdetun\|Guovdageainnu gilišillju]] (Kautokeino bygdetun).
Linje 13:		Linje 13:
	I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.		I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.
	I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.		I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.
	Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på Vidarshov. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.		Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på [[Vidarshov (Vang gnr. 11)\|Vidarshov]]. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.
	Men 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.		Men 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.
	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: Vang

2019-08-02T12:24:51Z

Vang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2019 kl. 12:24
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Kategori:Kongens fortjenstmedalje

2018-03-05T09:44:14Z

Kategori:Kongens fortjenstmedalje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2018 kl. 09:44
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Lom kommune]]		[[Kategori:Lom kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje ~~i gull~~]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Fødsler i 1880]]		[[Kategori:Fødsler i 1880]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}		{{bm}}

Arnfinn Kjelland: Fjerner revisjon 1023279 av Special:Contributions/Arnfinn Kjelland (Brukersamtale:Arnfinn Kjelland) og spire

2018-02-20T11:32:50Z

Fjerner revisjon 1023279 av Special:Contributions/Arnfinn Kjelland (Brukersamtale:Arnfinn Kjelland) og spire

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 11:32
Linje 8:		Linje 8:

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
			Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.
			Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. Han var en god sanger og hadde sunget i kor.
			30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.
			I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.
			I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.
			Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på Vidarshov. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.
			Men 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]
Linje 13:		Linje 20:
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
			Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944 (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: Ingen kjenner solen, og artikkel om Magna Smiths dagbok i Minner frå Vang 1995).

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}

Arnfinn Kjelland: fjerna spire-merke

2018-02-20T11:31:54Z

fjerna spire-merke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 11:31
Linje 8:		Linje 8:

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
	Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.
	Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. Han var en god sanger og hadde sunget i kor.
	30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.
	I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.
	I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.
	Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på Vidarshov. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.
	~~Men 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.~~
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]
Linje 20:		Linje 13:
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
	Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944 (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: Ingen kjenner solen, og artikkel om Magna Smiths dagbok i Minner frå Vang 1995).



	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	~~{{spire1}}~~

	{{DEFAULTSORT:Smith, Peter Lorenz}}		{{DEFAULTSORT:Smith, Peter Lorenz}}

Jon Vegard Lunde: Lagt inn stoff om Smith i tida han var prest i Vang, da dette manglet helt.

2018-02-20T10:54:23Z

Lagt inn stoff om Smith i tida han var prest i Vang, da dette manglet helt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 10:54
Linje 8:		Linje 8:

	Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.		Smith ble utnevnt til sogneprest i [[Vang kommune (Hedmark)\|Vang]] på [[Hedmarken]] i 1936 og satt i den stillingen til han døde.
			Prestefamilien i Vang var i en vanskelig situasjon i privatlivet: Magna og Lorenz Smith hadde tatt til seg en fosterdatter i Lom. Hun var blitt NS-medlem, og kunne ikke bo på prestegården som etter hvert ble et motstandssentrum.
			Prestegården var også et kultursentrum, blant annet med huskonserter. Lorenz Smith var ingen helt vanlig prest. Det ble danset i prestegården, og Smith var ikke redd for å svinge seg i Kostervals. Han var en god sanger og hadde sunget i kor.
			30. juni 1942 var det bryllup for datteren Inger Smith og Gustav Heiberg fra Hamar. Brudeparet syklet av gårde utpå natten, de andre gjestene gikk hjem - fru Heiberg med slepkjole og lånte beksømstøvler! "Det var som en drøm i marerittenes verden, dette bryllupet, med truende skyer i horisonten", skriver Inger (Smith) Heiberg i sin memoarbok.
			I juni ble Smith innkalt til forhør på Victoria terrasse for andre gang. Presten hadde bemerket til en som skulle gifte seg: - Vil De som har mistet en bror i krigen, virkelig gifte Dem med en tysker? Dessuten hadde han uttalt seg krast om ungdomstjenesten i en tale i Vestås i Vang.
			I februar 1943 ble det holdt et stort prestemøte på prestegården i Vang. Mandag 21. februar 1944 kom statspolitiet og ga beskjed om at de måtte være ute av prestegården innen lørdag den 26. kl. 19. En planlagt huskonsert torsdag ble holdt etter planen. Alle stuene var fulle, 170 mennesker.
			Fredag ved 10-tiden begynte hester og biler å fylle gårdsplassen. Prestefamilien hadde sin fulle hyre med å finne noe til lass til dem alle, slik at ingen skulle behøve å dra uten å ha fått hjelpe til. De visste ikke hvor de skulle bo, men at de foreløpig kunne være hos Christies på Vidarshov. Inventaret gikk til Vang brenneri, til Aalstad, til Vidarshov, til Vang kooperative. 20. april 1944 flyttet de til Helge Hafsahl-Karset på Hol.
			Men 16. juni - natt til 17. juni 1944 - døde Lorenz Smith av hjerneblødning.
	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]		*[http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000135387 Arkivportalen]
Linje 13:		Linje 20:
	*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997		*Skjema Guovdageainnu gilišillju - Kautokeino bygdetun 27.10.1997
	*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}		*Smith, P. L.: ''Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie''. Utg. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, serie B, nr 34. 1938. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007011000003}}
			Stoffet om Lorenz Smiths tid i Vang er hentet fra Jon Vegard Lunde: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten i Østerdalen og på Hedmarken 1942 - juli 1944 (Lillehammer 2001) som igjen bygger på bl.a. Inger Heiberg: Ingen kjenner solen, og artikkel om Magna Smiths dagbok i Minner frå Vang 1995).