Peter Rumohr Aarvold - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: f1

2022-05-19T11:35:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 11:35
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~F-merkingsforslag~~]]		[[Kategori:F1]]

MortenHV: /* Kilder */

2021-03-06T20:26:56Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 20:26
Linje 37:		Linje 37:
	{{start boks}}		{{start boks}}
	{{Verv		{{Verv
	\|Forgjenger=[[? Tangen]]		\|Forgjenger=[[Even Mathias Tangen]]
	\|Hva=Rektor ved [[Haslum skole]]		\|Hva=Rektor ved [[Haslum skole]]
	\|Startår=1934		\|Startår=1934

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

2021-01-22T10:26:17Z

Teksterstatting – «Kategori:Kooperatører» til «Kategori:Samvirkelagsfolk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2021 kl. 10:26
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:~~Kooperatører~~]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]

MortenHV: litt mer

2019-10-14T11:32:31Z

litt mer

MortenHV: +bilde

2019-08-30T21:53:23Z

+bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 21:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Peter Rumohr Aarvold.PNG\|Portrett fra ''Studentene fra 1913''.\|1938}}
	'''[[Peter Rumohr Aarvold]]''' (født 5. november 1893 i [[Sør-Aurdal]], død 8. august 1975 i [[Nøtterøy]]) var rektor og [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker.		'''[[Peter Rumohr Aarvold]]''' (født 5. november 1893 i [[Sør-Aurdal]], død 8. august 1975 i [[Nøtterøy]]) var rektor og [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker.

Linje 61:		Linje 62:
	[[Kategori:Kooperatører]]		[[Kategori:Kooperatører]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]

Cnyborg på 30. aug. 2019 kl. 12:11

2019-08-30T12:11:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 12:11
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Tønsberg kommune]]		[[Kategori:Tønsberg kommune]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:~~Jeløy~~]]		[[Kategori:Jeløya]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Færder kommune]]		[[Kategori:Færder kommune]]

Cnyborg: hbr

2019-08-30T12:11:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2019 kl. 12:11
Linje 25:		Linje 25:
	*{{folketelling\|pf01037161001646\|P. Rumohr - Aarvold\|1900\|Gjerpen herred}}		*{{folketelling\|pf01037161001646\|P. Rumohr - Aarvold\|1900\|Gjerpen herred}}
	*{{folketelling\|pf01036517008682\|Peter Rumohr Aarvold\|1910\|Gjerpen herred}}		*{{folketelling\|pf01036517008682\|Peter Rumohr Aarvold\|1910\|Gjerpen herred}}
			*{{hbr1-1\|pf01037161001646\|Peter Rumohr Aarvold}}.
	*''Asker og Bærums Budstikke'' 11. juni 1934, s. 1 og		*''Asker og Bærums Budstikke'' 11. juni 1934, s. 1 og
	*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 92		*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 92

MortenHV: Bærums-historie

2019-08-30T07:02:25Z

Bærums-historie

Ny side

'''[[Peter Rumohr Aarvold]]''' (født 5. november 1893 i [[Sør-Aurdal]], død 8. august 1975 i [[Nøtterøy]]) var rektor og [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker.

==Tidlig liv og karriere==
Han var sønn av lærer Andreas Aarvold (1873–1942) og Ingeborg Marie f. Ihme (1870–1949). Familien kom til [[Gjerpen]] mens han var barn. Etter [[eksamen artium]] ved språklinja på [[Skien offentlige høyere almenskole]] i 1913 tok han lærerskole og Universitetets forberedende prøve i 1914 og befalsskole i 1915.

Han jobbet i folkeskolen i Kristiania høsten 1915, på [[Rjukan høyere almenskole]] og [[Rjukan tekniske aftenskole]] fra 1916 til 1919, [[Bastøy skolehjem]] fra 1920 til 1921, [[Tønsberg folkeskole]] fra 1921 til 1930. Så ble han rektor ved [[Søndre Jeløy folkeskole]] fra 1931.

==I Bærum==
Etter tre år på [[Jeløya]] ble Aarvold rektor ved [[Haslum skole]] fra 1934 til 1963.

Grunnen til å søke seg til Bærum var blant annet «at hans barn kunde få en lettere adgang til de høiere skoler og komme nærmere hovedstaden». Det kan nevnes at det ble en «lengere debatt» i [[Bærum skolestyre]] om rektoransettelsen av Aarvold. Det lokale tilsynsutvalget hadde innstilt på Aarvold, noe to medlemmer av innstillingskomiteen sa seg enige i, mens tre medlemmer av innstillingskomiteen samt skoleinspektøren ønsket seg Christian Berg fra Fossum skole. Aarvold fikk til slutt 11 stemmer mot Bergs 8.

I skolesystemet var han sekretær i Jeløy skolestyre fra 1931, leder i Jeløy skoleråd fra 1933 og Jeløy folkeboksamling fra 1933. I Bærum var han også timelærer ved Oslo lærlingeskole 1938–63, ved [[Bærum kommunale kveldsskole]] 1948–62 og hadde ansvaret for Haslum folkeboksamling 1942–62 såvel som skolebiblioteket. Han ledet [[Bærum overlærerlag]] fra 1938 til 1946, Bærum ungdomsnemnd fra 1947 til 1952, var nestleder i [[Bærum idrettsråd]] og [[Akershus fylkes bibliotekforening]], styremedlem i [[Foreningen Norden]] i Bærum 1949–61 og [[Haslum skoles guttemusikkorps]].

Partipolitisk var han medlem av Tønsberg bystyre og formannskap fra 1925 til 1930. Han ble valgt til leder i [[Tønsberg AUF|Tønsberg socialdemokratiske ungdomslag]] fra 1923 til 1927, [[Vestfold AUF|Vestfold socialistiske ungdomsfylking]] fra 1924 til 1926, [[Tønsberg Arbeiderparti]] fra 1927 til 1930, deretter styremedlem i [[Jeløy Arbeiderparti]] fra 1930 og [[Østfold Arbeiderparti]] fra 1932 til han flyttet fra Jeløy. I Bærum satt han i kommunestyret, ledet [[Bærum arbeidersamfunn]] og var sekretær i [[Østre Bærum samvirkelag]] 1947–61.

==Som person==
I tillegg til å tro på «solidaritetens samfunn» var «kristendommens sosiale appell» en rettesnor for ham. I et lengre resonnement i ''Studentene fra 1913'' utbroderer han sitt syn, og forteller at han begynte med teologien, gjennom å studere dette, men ble skepsis til en reaksjonær kirke og fant i stedet fram til arbeiderbevegelsen. «For mig er derfor en handlingens religion blitt identisk med den bevegelse som gjennem positive tiltak reiser hele folket både åndelig og materielt—og som forkynner brorskapets lære over landegrensene».

Hobbyer fikk han også tid til; han oppga friluftsliv, skisport, fotball, fiske og hagebruk som de vesentlige.

Han giftet seg i 1920 med Valborg Olsen-Tenvik og fikk tre sønner mellom 1921 og 1931. I Bærum bodde de i [[Griniveien]]. Etter å ha nådd pensjonsalder flyttet de til [[Teie]].

==Kilder==
*{{folketelling|pf01037161001646|P. Rumohr - Aarvold|1900|Gjerpen herred}}
*{{folketelling|pf01036517008682|Peter Rumohr Aarvold|1910|Gjerpen herred}}
*''Asker og Bærums Budstikke'' 11. juni 1934, s. 1 og
*{{Norske skolefolk 1934}}, s. 92
*''Studentene fra 1913'' (1938), s. 4-5
*''Studentene fra 1913'' (1963), s. 284
*''Adressebok for Akershus fylke med skatteligninger 1960/61'', s. 357
*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 14. august 1975

{{start boks}}
{{Verv
|Forgjenger=[[? Tangen]]
|Hva=Rektor ved [[Haslum skole]]
|Startår=1934
|Sluttår=1962
|Etterfølger=[[Svein Skarpås]] (fungerende)}}
{{sluttboks}}

{{DEFAULTSORT:Årvold, Peter Rumohr}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1893]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tønsberg kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Jeløy]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Færder kommune]]
[[Kategori:Nøtterøy]]
[[Kategori:NSA-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Kooperatører]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 11:32
Linje 14:		Linje 14:
	I skolesystemet var han sekretær i Jeløy skolestyre fra 1931, leder i Jeløy skoleråd fra 1933 og Jeløy folkeboksamling fra 1933. I Bærum var han også timelærer ved Oslo lærlingeskole 1938–63, ved [[Bærum kommunale kveldsskole]] 1948–62 og hadde ansvaret for Haslum folkeboksamling 1942–62 såvel som skolebiblioteket. Han ledet [[Bærum overlærerlag]] fra 1938 til 1946, Bærum ungdomsnemnd fra 1947 til 1952, var nestleder i [[Bærum idrettsråd]] og [[Akershus fylkes bibliotekforening]], styremedlem i [[Foreningen Norden]] i Bærum 1949–61 og [[Haslum skoles guttemusikkorps]].		I skolesystemet var han sekretær i Jeløy skolestyre fra 1931, leder i Jeløy skoleråd fra 1933 og Jeløy folkeboksamling fra 1933. I Bærum var han også timelærer ved Oslo lærlingeskole 1938–63, ved [[Bærum kommunale kveldsskole]] 1948–62 og hadde ansvaret for Haslum folkeboksamling 1942–62 såvel som skolebiblioteket. Han ledet [[Bærum overlærerlag]] fra 1938 til 1946, Bærum ungdomsnemnd fra 1947 til 1952, var nestleder i [[Bærum idrettsråd]] og [[Akershus fylkes bibliotekforening]], styremedlem i [[Foreningen Norden]] i Bærum 1949–61 og [[Haslum skoles guttemusikkorps]].

	Partipolitisk var han medlem av Tønsberg bystyre og formannskap fra 1925 til 1930. Han ble valgt til leder i [[Tønsberg AUF\|Tønsberg socialdemokratiske ungdomslag]] fra 1923 til 1927, [[Vestfold AUF\|Vestfold socialistiske ungdomsfylking]] fra 1924 til 1926, [[Tønsberg Arbeiderparti]] fra 1927 til 1930, deretter styremedlem i [[Jeløy Arbeiderparti]] fra 1930 og [[Østfold Arbeiderparti]] fra 1932 til han flyttet fra Jeløy. I Bærum satt han i kommunestyret, ledet [[Bærum arbeidersamfunn]] og var sekretær i [[Østre Bærum samvirkelag]] 1947–61.		Partipolitisk var han medlem av Tønsberg bystyre og formannskap fra 1925 til 1930. Han ble valgt til leder i [[Tønsberg AUF\|Tønsberg socialdemokratiske ungdomslag]] fra 1923 til 1927, [[Vestfold AUF\|Vestfold socialistiske ungdomsfylking]] fra 1924 til 1926, [[Tønsberg Arbeiderparti]] fra 1927 til 1930, deretter styremedlem i [[Jeløy Arbeiderparti]] fra 1930 og [[Østfold Arbeiderparti]] fra 1932 til han flyttet fra Jeløy. I Bærum satt han i kommunestyret, ledet [[Bærum arbeidersamfunn]] og var sekretær i [[Østre Bærum samvirkelag]] 1947–61. I [[Akershus Arbeiderparti]] ble han blant annet brukt mye i [[stortingsvalget i 1936\|valgkampen 1936]], til ni valgkamptaler i fylket (ekskludert [[Aker kommune]]).

	==Som person==		==Som person==
	I tillegg til å tro på «solidaritetens samfunn» var «kristendommens sosiale appell» en rettesnor for ~~ham~~. I et lengre resonnement i ''Studentene fra 1913'' utbroderer han sitt syn, og forteller at han begynte med teologien, gjennom å studere dette, men ble skepsis til en reaksjonær kirke og fant i stedet fram til arbeiderbevegelsen. «For mig er derfor en handlingens religion blitt identisk med den bevegelse som gjennem positive tiltak reiser hele folket både åndelig og materielt—og som forkynner brorskapets lære over landegrensene».		I tillegg til å tro på «solidaritetens samfunn» var «kristendommens sosiale appell» en rettesnor for Aarvold. I et lengre resonnement i ''Studentene fra 1913'' utbroderer han sitt syn, og forteller at han begynte med teologien, gjennom å studere dette, men ble skepsis til en reaksjonær kirke og fant i stedet fram til arbeiderbevegelsen. «For mig er derfor en handlingens religion blitt identisk med den bevegelse som gjennem positive tiltak reiser hele folket både åndelig og materielt—og som forkynner brorskapets lære over landegrensene».

	Hobbyer fikk han også tid til; han oppga friluftsliv, skisport, fotball, fiske og hagebruk som de vesentlige.		Hobbyer fikk han også tid til; han oppga friluftsliv, skisport, fotball, fiske og hagebruk som de vesentlige.

	Han giftet seg i 1920 med Valborg Olsen-Tenvik og fikk tre sønner mellom 1921 og 1931. I Bærum bodde de i [[Griniveien]]. Etter å ha nådd pensjonsalder flyttet de til [[Teie]].		Han giftet seg i 1920 med Valborg Olsen-Tenvik og fikk tre sønner mellom 1921 og 1931. I Bærum bodde de i [[Griniveien]]. Etter å ha nådd pensjonsalder flyttet ekteparet til [[Teie]].

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 31:		Linje 31:
	*''Studentene fra 1913'' (1938), s. 4-5		*''Studentene fra 1913'' (1938), s. 4-5
	*''Studentene fra 1913'' (1963), s. 284		*''Studentene fra 1913'' (1963), s. 284
			*''Akershus Fylkes Arbeiderparti. Årsberetning og regnskap 1936'', s. 5 ([[Arbark]]).
	*''Adressebok for Akershus fylke med skatteligninger 1960/61'', s. 357		*''Adressebok for Akershus fylke med skatteligninger 1960/61'', s. 357
	*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 14. august 1975		*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 14. august 1975