Peter Thams - Sideversjonshistorikk

Oasorgard: /* Familie */Lagt inn lenke til Daniel Pedersen Thams (1645–1718).

2023-02-10T10:39:29Z

Familie: Lagt inn lenke til Daniel Pedersen Thams (1645–1718).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 10:39
Linje 9:		Linje 9:
	==Familie==		==Familie==

	Thams ble født i 14. april 1681 i København og døde på Steigen 19. april 1758. Han var sønn av sorenskriver (fra 1689) i Gauldal, [[Daniel Matthias Pedersen Thams]] (1645–1718), og [[Catharina Hansdatter (d. 1719)\|Catharina Hansdatter]], død 1719.		Thams ble født i 14. april 1681 i København og døde på Steigen 19. april 1758. Han var sønn av sorenskriver (fra 1689) i Gauldal, [[Daniel Petersen Thams (1645–1718)\|Daniel Matthias Pedersen Thams]] (1645–1718), og [[Catharina Hansdatter (d. 1719)\|Catharina Hansdatter]], død 1719.

	Peter Thams ble gift to ganger. Hans første kones navn er ukjent. Han ble gift for andre gang den 6. desember 1715 med [[Lavina Thullin]], død i januar 1765, datter av rådmann i Trondheim [[Jacob Thullin]]. Svigerfaren var den 10. januar 1759 konstituert lagmann i en sodomisak i Trondheim.		Peter Thams ble gift to ganger. Hans første kones navn er ukjent. Han ble gift for andre gang den 6. desember 1715 med [[Lavina Thullin]], død i januar 1765, datter av rådmann i Trondheim [[Jacob Thullin]]. Svigerfaren var den 10. januar 1759 konstituert lagmann i en sodomisak i Trondheim.

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-29T17:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 17:48
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Fødsler i 1681]]		[[Kategori:Fødsler i 1681]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1758]]		[[Kategori:Dødsfall i 1758]]
			{{bm}}

Janes: /* Embetskarriere */

2018-12-25T12:58:26Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2018 kl. 12:58
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. ~~Han skal ha kjøpt Rønningen gård i 1727.~~ Det er ~~også~~ kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Janes: /* Embetskarriere */

2018-12-25T10:39:59Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2018 kl. 10:39
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Han ~~kjøpte~~ Rønningen gård. Det er også kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Han skal ha kjøpt Rønningen gård i 1727. Det er også kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Janes: /* Embetskarriere */

2018-12-25T10:37:43Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2018 kl. 10:37
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Han kjøpte Rønningen gård. Det er også kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Andreas Mar-Nor på 19. sep. 2017 kl. 21:12

2017-09-19T21:12:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 21:12
Linje 17:		Linje 17:
	==Viselagmann==		==Viselagmann==

	[[~~Jakob Vilhelm~~ Dass]] var viselagmann 1741–1750 med suksesjonsrett etter Thams. Da Dass døde ~~i 1751~~ søkte Peder Rist om å få ekspektanse, men dette ble avslått. Men Rist fikk tillatelse til om mulig å forhandle seg frem til «en convenabel accord» med Thams.<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Norske innlegg, 3. februar 1758.</ref>		[[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|Jacob Wilhelm Dass]] var viselagmann 1741–1750 med suksesjonsrett etter Thams. Da Dass døde, søkte Peder Rist om å få ekspektanse, men dette ble avslått. Men Rist fikk tillatelse til om mulig å forhandle seg frem til «en convenabel accord» med Thams.<ref>Riksarkivet, Danske kanselli, Norske innlegg, 3. februar 1758.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Janes på 18. sep. 2017 kl. 21:11

2017-09-18T21:11:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 21:11
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736.. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Janes på 18. sep. 2017 kl. 21:10

2017-09-18T21:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 21:10
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet). Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) som eiendomsjord for seg selv og som han solgte i 1736.. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Janes på 18. sep. 2017 kl. 21:03

2017-09-18T21:03:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 21:03
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) ~~men bodde trolig ikke her~~. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet). Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.

Janes på 18. sep. 2017 kl. 21:02

2017-09-18T21:02:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2017 kl. 21:02
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].		Thams søkte i 1707 om kgl. bevilling som prokurator. Han fikk den 6. desember 1709 bevilling til å praktisere som prokurator for alle retter i Norge. Thams bosatte seg i [[Trondheim]]. Det er kjent at han eide en parsell av Bakland gård (Bakklandet) men bodde trolig ikke her. Han fikk svært dårlig skussmål for sin praksis. Stiftamtmann [[Christian Reitzer]] skrev i et brev til borgermester [[Rasmus Lindgaard]] bl.a. at Thams (og en annen prokurator [[Mauritz Borkhorst]]) «trodser Retten, foragter loven og med oprakt haand uten sky, uten frygt og uten undseelse gjør alt hvad han lyster. (...) Hvad skal der begyndes med disse tvende mennesker eller hvorledes skulde de hindres at fare frem med ondt, helst da magistraten (...) ikke vil eller tør røre dem?».<ref>S. H. Finne-Grønn: ''Norges Prokuratorer, Sakførere og Advokater'', bd. I, Oslo 1932, s. 220.</ref> Stiftamtmannen mislyktes i 1724 i å få Thams suspendert. I 1733 ble Thams viserådmann i Trondheim. Den 21. oktober 1735 fikk han bestalling som [[bergråd]] og [[assessor]] i [[Overbergamtet]] på [[Kongsberg]]. Han søkte i 1739 om å få lagmannsembetet i Nordland og Finnmark. Han skrev i søknaden at han ved flyttingen til Kongsberg hadde «distrahert» sine eiendeler. Han ble utnevnt til lagmann den 13. mars 1739 og flyttet til Steigen der han døde i 1758. Han var da ved reskr. 27. mai 1757 blitt suspendert og avstod etter kort tid embetet til [[Peder Knutsen Rist]].

	Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.		Thams hadde tittel som [[justisråd]] fra 8. februar 1737.