Petersborg (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. jun. 2023 kl. 07:10

2023-06-15T07:10:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 07:10
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1714]]~~
	~~[[Kategori:Opphør i 1934]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 21. nov. 2022 kl. 13:02

2022-11-21T13:02:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:02
Linje 6:		Linje 6:
	I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Christiania magistrat]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.		I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Christiania magistrat]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.

	På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.		På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. [[Stadsfysikus]] [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.

	En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med innsatte utleid fra [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934.		En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med innsatte utleid fra [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934.

Kallrustad: /* Kilder */

2021-08-09T13:08:55Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2021 kl. 13:08
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.		* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2018.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:55

2021-05-09T06:55:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:55
Linje 4:		Linje 4:
	Borgermester [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)\|Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og opp til [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Borgermesteren skal også ha utvidet løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant «haugepladser, tomter og løcker», som ikke var innført i jordeboken: «borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.»		Borgermester [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)\|Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og opp til [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Borgermesteren skal også ha utvidet løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant «haugepladser, tomter og løcker», som ikke var innført i jordeboken: «borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.»

	I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[~~Leksikon:Magistrat\|magistraten~~]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.		I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Christiania magistrat]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.

	På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.		På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 14:59

2018-11-06T14:59:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 14:59
Linje 8:		Linje 8:
	På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.		På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.

	En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med ~~slaver~~ utleid fra [[Akershus ~~festning~~]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934.		En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med innsatte utleid fra [[Akershus landsfengsel\|Akershus festnings slaveri]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 09:57

2018-11-06T09:57:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg\|Petersborg under riving\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|mars 1934}}		{{thumb\|Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg\|Petersborg under riving\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|mars 1934}}
	'''[[Petersborg (Oslo)\|Petersborg~~, løkke~~ i Bymarken i Oslo]]~~'''~~		'''[[Petersborg (Oslo)\|Petersborg]]''' var en [[byløkke]]ne i [[Oslos bymark\|Bymarken]] i [[Christiania]], med løkkenummer 326 og var den første løkka som fikk løkkebevilling langs [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]].

	Borgermester [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)\|Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og opp til [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Borgermesteren utvidet ~~visst~~ løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant ~~”haugepladser~~, tomter og ~~løcker”~~, som ikke var innført i jordeboken: ~~”borgermester~~ Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.”		Borgermester [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)\|Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og opp til [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Borgermesteren skal også ha utvidet løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant «haugepladser, tomter og løcker», som ikke var innført i jordeboken: «borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.»

	I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.		I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.

	På Petersborg var det en virkelig flott [[bebyggelse]], ~~”een~~ stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til ~~klædeskammer”~~. Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med drengestue, bryggerhus med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.		På Petersborg var det en virkelig flott bebyggelse, «een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer». Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[Husmannsplass\|husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med [[drengestue]], [[bryggerhus]] med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Peter Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes (løkke)\|Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg (justisråd)\|Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.

	En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske [[krigsfanger]] 1808–1809, dels med [[slaver]] utleid fra [[Akershus festning]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i ~~1933~~.		En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske krigsfanger 1808–1809, dels med slaver utleid fra [[Akershus festning]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet 1933/1934 da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1934.

	==~~Kilde~~==		== Kilder ==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.		* Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.
			* {{Oslo byleksikon 2010}}

			{{Artikkelkoord\|59.91388\|N\|10.71559\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1714]]
			[[Kategori:Opphør i 1934]]
			{{bm}}

PaulVIF på 6. nov. 2018 kl. 08:55

2018-11-06T08:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Petersborg i Drammensveien 1934 OB.Z02287.jpg\|Petersborg under riving\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|mars 1934}}
	'''[[Petersborg (Oslo)\|Petersborg, løkke i Bymarken i Oslo]]'''		'''[[Petersborg (Oslo)\|Petersborg, løkke i Bymarken i Oslo]]'''

Siri Iversen: kategorisering og lenker

2018-11-06T08:53:10Z

kategorisering og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2018 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Petersborg (Oslo)\|Petersborg, løkke i Bymarken i Oslo]]'''
	==Petersborg, løkke i Bymarken, Oslo==

	Borgermester [[Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk]] og opp til Frognerveien. Borgermesteren utvidet visst løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant ”haugepladser, tomter og løcker”, som ikke var innført i jordeboken: ”borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.”		Borgermester [[Niels Jacobsen Roll (d. 1720)\|Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk (strøk)\|Skillebekk]] og opp til [[Frognerveien (Oslo)\|Frognerveien]]. Borgermesteren utvidet visst løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant ”haugepladser, tomter og løcker”, som ikke var innført i jordeboken: ”borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.”

	I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[magistraten]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.		I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[Leksikon:Magistrat\|magistraten]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.

	På Petersborg var det en virkelig flott [[bebyggelse]], ”een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer”. Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med drengestue, bryggerhus med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.		På Petersborg var det en virkelig flott [[bebyggelse]], ”een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer”. Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med drengestue, bryggerhus med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.
	En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske [[krigsfanger]] 1808–1809, dels med [[slaver]] utleid fra [[Akershus festning]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien 44]] ble revet da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1933.
			En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske [[krigsfanger]] 1808–1809, dels med [[slaver]] utleid fra [[Akershus festning]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Andreas Thomle (1782–1848)\|Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien 44]] ble revet da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1933.

	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.		Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Byløkker]]

Finn Holden: Ny side: ==Petersborg, løkke i Bymarken, Oslo== Borgermester Niels Roll fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann Wilhelm Tønsberg. Løkken var p...

2018-11-04T12:34:18Z

Ny side: ==Petersborg, løkke i Bymarken, Oslo== Borgermester Niels Roll fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann Wilhelm Tønsberg. Løkken var p...

Ny side

==Petersborg, løkke i Bymarken, Oslo==

Borgermester [[Niels Roll]] fikk i 1714 den første løkkebevilling ved Drammensveien av stiftamtmann [[Wilhelm Tønsberg]]. Løkken var på vel 24 mål. Sør for veien besto eiendommen av en bergkam, vest og nord for veien lå øde jorder til [[Skillebekk]] og opp til Frognerveien. Borgermesteren utvidet visst løkken en del på egen hånd. Noen år senere ble løkken nevnt blant ”haugepladser, tomter og løcker”, som ikke var innført i jordeboken: ”borgermester Roll een hauge plads ved hans løcke nr. 326 beliggende, haver derfor ingen adkomst at fremlægge.”

I [[løkkemanntallet i 1736]] sto baker [[Peter Dalin]] som eier av både bygården og løkken, som han hadde kjøpt av Niels Rolls enke. Løkkenavnet Petersborg kommer fra ham. Senere ble løkken solgt fra hånd til hånd gjennom hele 1700-tallet. Det ble strid med [[magistraten]] da en eier flyttet gjerdet ut på byens mark fra fem til ni meter i hele 250 meters lengde.

På Petersborg var det en virkelig flott [[bebyggelse]], ”een stoor og anseelig bygning to etager høi med kjælder under bestaaende af seks forskiellige værelser, hvoraf de tvende ere panelede og mahlede med fem jernkakelovne udi, foruden afdelinger til klædeskammer”. Det var [[rokokko]]tapeter i stuen. Ved siden av hovedbygningen lå en [[husmannsstue]] med steingulv i kjøkkenet. Ved porten var det en bygning med drengestue, bryggerhus med bakerovn, vognremisser, stall og fjøs til åtte kuer og en stor gårdsplass. Stadsfysikus [[Sundius]] kjøpte Petersborg, og både Øvre og Nedre [[Hjortnes]] helt ned til sjøen for 450 riksdaler. Zahlkasserer, justisråd [[Nils Berg]] kjøpte hele eiendommen etter Sundius i 1787.
En av de ledende kjøpmennene i byen, hoffagent og ridder [[Jacob Nielsen]], arvet Petersborg i 1808. Han bygde den store hovedbygningen mot Drammensveien og den veldige steinmuren ut til Drammensveien, dels med svenske [[krigsfanger]] 1808–1809, dels med [[slaver]] utleid fra [[Akershus festning]]. Han nådde ikke å få bygningen ferdig innredet. Enken hans solgte Petersborg i 1825 til madam [[Anne Marie Johansen]], som i 1831 solgte den til kjøpmann [[Erik Thomle]]. Han bygde på en annen etasje og bosatte seg med kone, sju barn, tre tjenestepiker, en tjenestedreng og en daglønner. Sønnen, høyesterettsassessor [[Iver Steen Thomle]], overtok i 1863. Hovedbygningen i [[Drammensveien 44]] ble revet da [[Det Norske Medicinske Selskab]] skulle bygge der i 1933.

==Kilde==
Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2018.