Peterskirken (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-02-01T08:19:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 08:19
Linje 7:		Linje 7:
	Peterskirken gikk sannsynligvis tapt i brann i den senere middelalder.		Peterskirken gikk sannsynligvis tapt i brann i den senere middelalder.

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Papirkirker]]		[[Kategori:Papirkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg: kilder

2020-10-22T08:13:47Z

kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 08:13
Linje 6:		Linje 6:

	Peterskirken gikk sannsynligvis tapt i brann i den senere middelalder.		Peterskirken gikk sannsynligvis tapt i brann i den senere middelalder.

	~~{{trenger kilder}}~~

	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
Linje 13:		Linje 11:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}
			== Litteratur og kjelder ==
			* {{Trondheim byleksikon 1996}}
			* Lunde, Øivind: ''Trondheims fortid i bygrunnen''. Utg. Adresseavisens forlag. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052900052}}.

			{{Bm}}

Cnyborg på 21. jul. 2020 kl. 05:06

2020-07-21T05:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2020 kl. 05:06
Linje 1:		Linje 1:
	Peterskirken i Nidaros er ikke kjent ved annet enn at den er nevnt i Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov. Kirken må da ha eksistert før midten av 1100-tallet. Det en antar ut ifra det som sies i loven er at den må ha vært en en-skipet stavbygd kirke med et halvrundt kor i øst. Den har ligget i retning øst-vest. Kirken ble brukt ved alle edsavleggelser. Dette skulle skje foran sanghusdøren ved den ytterste kirkestav på høyre side når man kom inn i kirken med inngang fra vest. Den som skulle avlegge ed skulle møte i Peterskirken kl 6 om morgenen da klokken i Kristkirken ringte og skulle være ferdig innen kl 9. Kirken omtales senere i Håkon Håkonssons saga i år 1217 da Inga bar jernbyrd (glødende jern) for og ~~bevise~~ at Håkon var kongssønn. Denne hendelsen understreker igjen at kirken var en del av rettergangen i høymiddelalderen. Til og med i dag må man i retten sverge på tro og ære på at det en sier er den fulle sannhet. Den gang var dette ritualet knyttet til at en først måtte møte i kirken og sverge en ed med hånden på en hellig ting/bok. Dette kaltes nektelsesed hvis en mente seg uskyldig. Konsekvensene ved og lyve var etter datidens tankesett svært store både i dette livet og det neste. Denne eden måtte bekreftes av flere. Vitnesbyrd var et annet bevis. Så hadde man dette med jernbyrd og guddommelig inngripen. Hvis en lot seg brenne og sårene etter noen dager var helet mente man at gud hadde grepet inn og bevist ens uskyld. En kan lure på hvorfor nettopp denne kirken ble benyttet til slikt. Det er ikke usannsynlig at det hadde med beliggenhet og gjøre. Lagtinget ble holdt ved skålen (hovedbygningen) ved gildene. Det er da enten nede ved ørene og mot vest (opp for Graven/Prinsens gate) eller det kan ha vært opp mot domkirka. De to teoriene som er fremmet er enten et sted mellom Munkegata og Prinsens gate på nedsiden av Dronningens gate eller ved det senere Thomas Angells hus. Det som uansett er oppsiktsvekkende med dette er at dette er en svært tidlig angivelse av rettergangen og som ble holdt i Nidaros. Det var trolig først senere at lagmennene fikk sete i Kongsgården. Peterskirken gikk ~~sikkert~~ tapt i brann i den senere middelalder.		'''[[Peterskirken (Trondheim)\|Peterskirken]]''' i [[Nidaros]] er ikke kjent ved annet enn at den er nevnt i [[Bjarkøyretten]], Nidaros' eldste bylov. Kirken må da ha eksistert før midten av 1100-tallet. Det en antar ut ifra det som sies i loven er at den må ha vært en en-skipet stavbygd kirke med et halvrundt kor i øst. Den har ligget i retning øst-vest.

			Kirken ble brukt ved alle edsavleggelser. Dette skulle skje foran sanghusdøren ved den ytterste kirkestav på høyre side når man kom inn i kirken med inngang fra vest. Den som skulle avlegge ed skulle møte i Peterskirken kl 6 om morgenen da klokken i Kristkirken ringte og skulle være ferdig innen kl 9.

			Kirken omtales senere i ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' i år 1217 da [[Inga fra Varteig\|Inga]] bar jernbyrd (glødende jern) for og beviste at Håkon var kongssønn. Denne hendelsen understreker igjen at kirken var en del av rettergangen i høymiddelalderen. Til og med i dag må man i retten sverge på tro og ære på at det en sier er den fulle sannhet. Den gang var dette ritualet knyttet til at en først måtte møte i kirken og sverge en ed med hånden på en hellig ting/bok. Dette kaltes nektelsesed hvis en mente seg uskyldig. Konsekvensene ved og lyve var etter datidens tankesett svært store både i dette livet og det neste. Denne eden måtte bekreftes av flere. Vitnesbyrd var et annet bevis. Så hadde man dette med jernbyrd og guddommelig inngripen. Hvis en lot seg brenne og sårene etter noen dager var helet mente man at gud hadde grepet inn og bevist ens uskyld. En kan lure på hvorfor nettopp denne kirken ble benyttet til slikt. Det er ikke usannsynlig at det hadde med beliggenhet og gjøre. Lagtinget ble holdt ved skålen (hovedbygningen) ved gildene. Det er da enten nede ved ørene og mot vest (opp for Graven/Prinsens gate) eller det kan ha vært opp mot domkirka. De to teoriene som er fremmet er enten et sted mellom [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] og [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] på nedsiden av [[Dronningens gate (Trondheim)\|Dronningens gate]] eller ved det senere [[Thomas Angells hus]]. Det som uansett er oppsiktsvekkende med dette er at dette er en svært tidlig angivelse av rettergangen og som ble holdt i Nidaros. Det var trolig først senere at lagmennene fikk sete i Kongsgården.

			Peterskirken gikk sannsynligvis tapt i brann i den senere middelalder.

			{{trenger kilder}}

			[[Kategori:Kirker]]
			[[Kategori:Papirkirker]]
			[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Janes: Ny side: Peterskirken i Nidaros er ikke kjent ved annet enn at den er nevnt i Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov. Kirken må da ha eksistert før midten av 1100-tallet. Det en antar ut ifra det…

2020-07-20T20:52:54Z

Ny side: Peterskirken i Nidaros er ikke kjent ved annet enn at den er nevnt i Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov. Kirken må da ha eksistert før midten av 1100-tallet. Det en antar ut ifra det…

Ny side

Peterskirken i Nidaros er ikke kjent ved annet enn at den er nevnt i Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov. Kirken må da ha eksistert før midten av 1100-tallet. Det en antar ut ifra det som sies i loven er at den må ha vært en en-skipet stavbygd kirke med et halvrundt kor i øst. Den har ligget i retning øst-vest. Kirken ble brukt ved alle edsavleggelser. Dette skulle skje foran sanghusdøren ved den ytterste kirkestav på høyre side når man kom inn i kirken med inngang fra vest. Den som skulle avlegge ed skulle møte i Peterskirken kl 6 om morgenen da klokken i Kristkirken ringte og skulle være ferdig innen kl 9. Kirken omtales senere i Håkon Håkonssons saga i år 1217 da Inga bar jernbyrd (glødende jern) for og bevise at Håkon var kongssønn. Denne hendelsen understreker igjen at kirken var en del av rettergangen i høymiddelalderen. Til og med i dag må man i retten sverge på tro og ære på at det en sier er den fulle sannhet. Den gang var dette ritualet knyttet til at en først måtte møte i kirken og sverge en ed med hånden på en hellig ting/bok. Dette kaltes nektelsesed hvis en mente seg uskyldig. Konsekvensene ved og lyve var etter datidens tankesett svært store både i dette livet og det neste. Denne eden måtte bekreftes av flere. Vitnesbyrd var et annet bevis. Så hadde man dette med jernbyrd og guddommelig inngripen. Hvis en lot seg brenne og sårene etter noen dager var helet mente man at gud hadde grepet inn og bevist ens uskyld. En kan lure på hvorfor nettopp denne kirken ble benyttet til slikt. Det er ikke usannsynlig at det hadde med beliggenhet og gjøre. Lagtinget ble holdt ved skålen (hovedbygningen) ved gildene. Det er da enten nede ved ørene og mot vest (opp for Graven/Prinsens gate) eller det kan ha vært opp mot domkirka. De to teoriene som er fremmet er enten et sted mellom Munkegata og Prinsens gate på nedsiden av Dronningens gate eller ved det senere Thomas Angells hus. Det som uansett er oppsiktsvekkende med dette er at dette er en svært tidlig angivelse av rettergangen og som ble holdt i Nidaros. Det var trolig først senere at lagmennene fikk sete i Kongsgården. Peterskirken gikk sikkert tapt i brann i den senere middelalder.