Petra Heiberg - Sideversjonshistorikk

MortenHV: forbedringer

2022-05-28T07:03:21Z

forbedringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2022 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}		{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}
	{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.		'''[[Petra Heiberg]]''' (født 10. mars 1869 i [[Nes på Hedmarken\|Nes]], død 14. september 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

	Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). ~~Familien eide gården~~ [[Kaulum]] østre på [[Nes på Hedmarken]]. ~~Etter utdannelse på~~ [[~~Hamar lærerskole~~]] i ~~1888~~, ~~underviste hun nesten~~ i ~~3 år ved en norsk menighetsskole i USA~~. ~~I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien~~ og ~~fikk ansettelse som lærer ved~~ [[~~Hamar døveskole~~]] ~~fra 1892~~.		Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Petra var det niende barnet i en stor familie på en storgarden [[Kaulum]] østre på [[Nes på Hedmarken]]. Broren [[Gustav Heiberg\|Gustav]], født i 1856, ble [[ordfører i Hamar]], men ellers ble de eldre brødrene stort sett gard- eller småbrukere mens flere ugifte søstre ble husbestyrere hos disse. De fire siste barna som vokste opp ble alle lærere, derunder søstrene [[Helene Heiberg\|Helene]], [[Julie Bergersen\|Julie]] og [[Lina Heiberg\|Lina]].

	Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, ~~bl.a.~~ Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.		Etter utdannelse på [[Hamar lærerskole]] i 1888, underviste hun nesten i tre år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved [[Hamar døveskole]] fra 1892.

			Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. [[Hamar Sanitetsforening]] som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av sju av hennes venner, blant annet Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

	14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.		14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.
Linje 11:		Linje 13:
	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, omlag 360 000 kroner i 2020-verdi.

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]		*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]
			*{{folketelling\|pf01052058003968\|Petra P. Heiberg\|1875\|Nes prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	*{{~~Digitalarkivet~~\|pe00000001019806\|Petra Heiberg\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.		*{{folketelling\|pf01073707003637\|Petra Birgitte Heiberg\|1920\|Vang herred}}
			*{{digitalarkivet\|pe00000001019806\|Petra Heiberg\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}
	~~==Eksterne lenker==~~		*{{digitalarkivet\|pg00000007163302\|Petra Birgithe Heiberg\|Klokkerbok for Nes prestegjeld, Stavsjø sokn 1936-1958}}

	* {{hbr1-1\|pf01036393007088\|Petra Heiberg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036393007088\|Petra Heiberg}}.
			*«Dødsfall», ''Østlendingen'' 16. september 1938
			*«10 000 kr. til Døvehjemmet på Storhamar», ''Østlendingen'' 11. november 1938
			*Heiberg, G.F. (1942). ''Slekten Heiberg: genealogiske oplysninger og personalhistorie''. Oslo: Cammermeyer, s. 390-394

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:~~Politikere~~]][[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1869]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1938]]
			[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Døvesak]]		[[Kategori:Døvesak]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere~~]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869~~]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Hjemvendte norsk-amerikanere]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Flettemal

2022-01-12T11:08:16Z

Flettemal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{flett\|Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter}}
	{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.		'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

Marianne Wiig: kat.

2021-12-03T15:38:12Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2021 kl. 15:38
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Døvesak]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]

Marthe Glad: lenke

2018-08-16T07:15:26Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2018 kl. 07:15
Linje 6:		Linje 6:
	Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.		Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

	14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av ~~»Landskvinnestemmerettsforeningen»~~, hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.		14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av [[Landskvinnestemmerettsforeningen]], hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

	Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.		Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

Cnyborg: hbr

2016-01-12T09:10:28Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 09:10
Linje 16:		Linje 16:
	*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}
	*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/~~pe00000001019806 Petra Heiberg~~] i~~ Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave ~~fra [[Digitalarkivet]]~~		*{{Digitalarkivet\|pe00000001019806\|Petra Heiberg\|Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036393007088\|Petra Heiberg}}.

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}

Aslak Kittelsen på 4. des. 2015 kl. 12:38

2015-12-04T12:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2015 kl. 12:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg~~\|thumb~~\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.]]		{{thumb\|Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.}}
	'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.		'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

MortenHV: /* Kilde */ smeller på folketellinger

2015-11-29T15:19:10Z

Kilde: smeller på folketellinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2015 kl. 15:19
Linje 12:		Linje 12:
	Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.		Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.

	==~~Kilde~~==		==Kilder==
	*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]		*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]
			*{{folketelling\|pf01037051001516\|Petra Pedersdatter Heiberg\|1900\|Vang kjøpstad}}
			*{{folketelling\|pf01036393007088\|Petra Heiberg\|1910\|Hamar kjøpstad}}
			*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/8/pe00000001019806 Petra Heiberg] i Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave fra [[Digitalarkivet]]

	{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}		{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
	[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]
	~~[[Kategori:Hamar kommune]]~~
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
			[[Kategori:USA]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}

MortenHV: koker foredrag (kjeldearkiv) ned til en artikkel om personen

2015-11-29T15:14:27Z

koker foredrag (kjeldearkiv) ned til en artikkel om personen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2015 kl. 15:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~ [[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]]		[[Fil:Petra Heiberg(1869-1938), var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen av de døves vel..jpg\|thumb\|Petra Heiberg (1869-1938) var lærer ved Hamar døveskole og stifter av Foreningen de døves vel.]]
			'''[[Petra Heiberg]]''' (født 1869, død 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.

			Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Familien eide gården [[Kaulum]] østre på [[Nes på Hedmarken]]. Etter utdannelse på [[Hamar lærerskole]] i 1888, underviste hun nesten i 3 år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved [[Hamar døveskole]] fra 1892.

			Søsknene Heiberg tilhørte begge [[Arbeiderdemokratene]]. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av 7 av hennes venner, bl.a. Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.

			14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av »Landskvinnestemmerettsforeningen», hvor [[Fredrikke Waaler]] ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i [[kommunevalget i 1907]] førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med [[Ragnhilda Eriksen]] tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved [[kommunevalget i 1910]]. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med [[Helga Blystad]] som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.

			Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.

			Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn.

			==Kilde==
			*[[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter\|Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]] av [[Per-Øivind Sandberg]]

			{{DEFAULTSORT:Heiberg, Petra}}
			[[Kategori:Personer]][[Kategori:Politikere]][[Kategori:Lærere]][[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]] [[Kategori:Dødsfall i 1938]][[Kategori:Fødsler i 1869]]
			[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
			{{Kvinner i lokalhistoria}}

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Petra Heiberg til Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter: Artikkelen er et foredrag av Per Øivind Sandberg, og passer således best inn i Kjeldearkivet.

2013-12-05T13:25:04Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Petra Heiberg til Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter: Artikkelen er et foredrag av Per Øivind Sandberg, og passer således best inn i Kjeldearkivet.

Ny side

#OMDIRIGERING [[Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter]]