Petter Dass - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: korr

2022-06-01T07:53:29Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 07:53
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og ~~tnen~~ var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tonen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

Aslak Kittelsen: /* Forfatter og salmedikter */

2021-02-26T09:35:01Z

Forfatter og salmedikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 09:35
Linje 51:		Linje 51:
	==Forfatter og salmedikter==		==Forfatter og salmedikter==

			{{thumb\|Petter Dass monumentet, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0109.jpg\|Petter Dass-monumentet ble avduket 26. august 1908.\|Riksantikvaren.}}
	En fullstendig oversikt over hele Petter Dass' produksjon kommer vi nok aldri til å få. Det finnes en fortegnelse fra 1700-tallet over hans dikt i Det Kongelige Bibliotek i København, og der oppgis det titler på dikt som har gått tapt. Noen dikt kjenner vi kun fra Andreas Emil Erichsens tekstkritiske utgave. Det eneste manuskriptet vi har i original, fra forfatterens egen hånd, er diktet ''Alle gamle lappaliers begrafvelse''.		En fullstendig oversikt over hele Petter Dass' produksjon kommer vi nok aldri til å få. Det finnes en fortegnelse fra 1700-tallet over hans dikt i Det Kongelige Bibliotek i København, og der oppgis det titler på dikt som har gått tapt. Noen dikt kjenner vi kun fra Andreas Emil Erichsens tekstkritiske utgave. Det eneste manuskriptet vi har i original, fra forfatterens egen hånd, er diktet ''Alle gamle lappaliers begrafvelse''.

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T17:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 17:56
Linje 106:		Linje 106:
	[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1707]]		[[Kategori:Dødsfall i 1707]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Prestekarriere */

2017-08-23T07:20:04Z

Prestekarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 07:20
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

Cnyborg: /* Portrettet */ korr

2017-08-23T07:16:27Z

Portrettet: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 07:16
Linje 47:		Linje 47:
	Problemet med dette maleriet er at det er underlig at et portrett - som var kostbart - skulle havne i ei kirke som personen ikke hadde noen forbindelse til. Hadde det vært i ei kirke på Helgeland hadde det vært enklere, og hadde det stått navn på portrettet hadde alt vært vel. Kåre Hansen argumenterte tidlig i 2000-åra for at portrettet ikke forestiller Petter Dass, men at det i stedet er sokneprest til Melhus [[Oluf Mentzen Darre]]. Hans teorier ble blant annet publisert i boka hans, ''Petter Dass - mennesket, makten og mytene'' (2006) Dette utløste en hard debatt med blant annet leder ved Petter Dass-museet [[Ivar Roger Hansen]]. Debatten raste blant annet i ''[[HIFO-nytt]]'' og ''[[Genealogen]]'' i 2007 og 2008. Det fører for langt av sted å ta for seg hele denne debatten her, det får eventuelt heller bli mat for en egen artikkel, men situasjonen nå er at det har oppstått usikkerhet omkring portrettet, men at man ved Petter Dass-museet holder fast ved at det er dikterpresten som er avbilda.		Problemet med dette maleriet er at det er underlig at et portrett - som var kostbart - skulle havne i ei kirke som personen ikke hadde noen forbindelse til. Hadde det vært i ei kirke på Helgeland hadde det vært enklere, og hadde det stått navn på portrettet hadde alt vært vel. Kåre Hansen argumenterte tidlig i 2000-åra for at portrettet ikke forestiller Petter Dass, men at det i stedet er sokneprest til Melhus [[Oluf Mentzen Darre]]. Hans teorier ble blant annet publisert i boka hans, ''Petter Dass - mennesket, makten og mytene'' (2006) Dette utløste en hard debatt med blant annet leder ved Petter Dass-museet [[Ivar Roger Hansen]]. Debatten raste blant annet i ''[[HIFO-nytt]]'' og ''[[Genealogen]]'' i 2007 og 2008. Det fører for langt av sted å ta for seg hele denne debatten her, det får eventuelt heller bli mat for en egen artikkel, men situasjonen nå er at det har oppstått usikkerhet omkring portrettet, men at man ved Petter Dass-museet holder fast ved at det er dikterpresten som er avbilda.

	En ~~slektsrtradisjon~~ på [[Skei (Alstahaug)\|Skei]] i Alstahaug forteller at det der var et portrett av Petter Dass, men at dette ble ødelagt da det ble brukt som vindusramme på midten av 1800-tallet. De hadde også et portrett av kona Margrethe, som det var mulig å restaurere. At portrettet av Petter Dass ble brukt på en slik måte og totalt ødelagt sier mye om hvilken status han hadde på 1800-tallet; det var først senere at han kom fram i lyset igjen som Nordlands store salmedikter.		En slektstradisjon på [[Skei (Alstahaug)\|Skei]] i Alstahaug forteller at det der var et portrett av Petter Dass, men at dette ble ødelagt da det ble brukt som vindusramme på midten av 1800-tallet. De hadde også et portrett av kona Margrethe, som det var mulig å restaurere. At portrettet av Petter Dass ble brukt på en slik måte og totalt ødelagt sier mye om hvilken status han hadde på 1800-tallet; det var først senere at han kom fram i lyset igjen som Nordlands store salmedikter.

	==Forfatter og salmedikter==		==Forfatter og salmedikter==

Gunnar E. Kristiansen på 14. apr. 2016 kl. 12:30

2016-04-14T12:30:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:30
Linje 4:		Linje 4:
	==Navn, slekt og familie==		==Navn, slekt og familie==

	{{thumb\|Maren Falchs gravplate.jpg\|Maren Falchs ~~gravplatem~~, funnet under Herøy kirke i 1960-åra.\|Børge Evensen\|2006}}		{{thumb\|Maren Falchs gravplate.jpg\|Maren Falchs gravplate, funnet under Herøy kirke i 1960-åra.\|Børge Evensen\|2006}}
	Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].		Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].

Cnyborg: /* Prestekarriere */

2016-04-14T12:27:40Z

Prestekarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:27
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker]]. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

Cnyborg: /* Navn, slekt og familie */

2016-04-14T12:27:22Z

Navn, slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:27
Linje 7:		Linje 7:
	Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].		Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].

	Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[residerende kapellan]] i [[Vefsn ~~prestegjeld~~\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth Lauritsdatter (d. 1701)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.		Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[residerende kapellan]] i [[Vefsn sokn\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth Lauritsdatter (d. 1701)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.

	==Tidlige år==		==Tidlige år==

Cnyborg: /* Navn, slekt og familie */

2016-04-14T12:27:09Z

Navn, slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:27
Linje 7:		Linje 7:
	Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].		Vi kjenner ham gjerne under navneformen Petter Dass, men han ble i samtiden også kalt Peder eller Peter, og sjøl skrev han noen ganger den latiniserte formen Petrus Petri Dassius. Han tilhørte den skotske slekta [[Dass (slekt)\|Dass]], som kom til Norge med hans far [[Peter Dundas (d. 1653)\|Peter Dundas]] (omkr. 1600–1653). Mora var fogdedatter [[Maren Pedersdatter Falch (1629–1709)\|Maren Pedersdatter Falch]] (1629–1709). Etter farens død ble hun gift i 1655 med sokneprest til [[Hadsel prestegjeld\|Hadsel]] [[Mogens Pederssøn Thilemann (1599–1664)\|Mogens Pederssøn Thilemann]]. Hun ble gift for tredje gang i 1670 med fogd [[Peder Christopherssøn Broch (d. 1709)\|Peder Christopherssøn Broch]].

	Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[~~residerenede~~ kapellan]] i [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth Lauritsdatter (d. 1701)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.		Omkring 1672 ble Petter Dass gift med [[Margrethe Andersdatter (1650–1733)\|Margrethe Andersdatter]] (1650–1733), som var datter av [[residerende kapellan]] i [[Vefsn prestegjeld\|Vefsn]] [[Anders Sørensen (d. 1654)\|Anders Sørensen]] og [[Elisabeth Lauritsdatter (d. 1701)\|Elisabeth Lauritsdatter]]. Første sønn, [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]] ble født i 1672. De fikk så i 1675 sønnen [[Anders Dass (1675–1736)\|Anders Dass]] (1675–1736), som overtok som sokneprest på Alstahaug.

	==Tidlige år==		==Tidlige år==

Cnyborg på 14. apr. 2016 kl. 12:19

2016-04-14T12:19:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Petter Dass i Melhus.jpg\|Portrettet i Melhus kirke som i 1874 ble identifisert som Petter Dass. Det har senere blitt trukket i tvil om det virkelig er ham, men dette vil nok bli stående i lang tid som vår oppfatning om hvordan Dass så ut.\|John Lerli}}
	'''[[Petter Dass]]''' (født [[1646]]/[[1647]] på [[Helgeland]], død [[1707]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]) var sokneprest til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[proprietær]], [[jekt]]eskipper og ikke minst en av våre mest kjente salmediktere. Han ble i 1999 kåra til årtusendets nordlending av avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]''.		'''[[Petter Dass]]''' (født [[1646]]/[[1647]] på [[Helgeland]], død [[1707]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]]) var sokneprest til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[proprietær]], [[jekt]]eskipper og ikke minst en av våre mest kjente salmediktere. Han ble i 1999 kåra til årtusendets nordlending av avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 07:53
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og ~~tnen~~ var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tonen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2017 kl. 07:20
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 22. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.<ref>''Norske kongebrev'' B. 2.2, sak 1672:23.</ref>

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2016 kl. 12:27
Linje 24:		Linje 24:
	Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.		Den 20. juli 1666 ble han så immatrikulert ved [[Københavns Universitet]]; det er her navnet Petrus Petri Dassius første gang dukker opp. Han avla [[embetseksamen]] i teologi, ''teologisk attestas''. Studiene varte i omkring to år, og i 1668 dro han til Helgeland. Der ble han først huslærer i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], hos [[Jacob J. Wirtmand]] som var kapellan ved [[Dolstad kirke]]. Han underviste sønnen [[Steen Wirtmand]], som senere skulle bli kapellan hos Dass og utgiver av flere posthume verker av sin gamle lærer. Det var i tida i Vefsn at Petter Dass begynte å skrive på sine første dikt og salmer.

	Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker]]. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.		Det var også i Vefsn at han møtte Margrethe Andersdatter. Hun var kapellan Wirtmands datter fra første ekteskap, og de to fant tonen. De ble forlovet tidlig i 1670-åra, og tnen var så god mellom dem at hun ble gravid før de rakk å gifte seg. Dette var uheldig for Petter Dass. [[Leiermål]] ble normalt straffa med bøter, og kunne være både kostbart og skamfullt, men det var noe som skjedde jevnlig. For en som ville bli prest var det verre, for dette kunne føre til at man ikke fikk seg et presteembete. I 1671 søkte Dass om å få bli assistent med etterfølgelsesrett for [[Hendrich Hendrichsøn Dinklaug]], som var residerende kapellan til [[Nesna kirke\|Nesna]], [[Rana kirke\|Rana]] og [[Dønnes kirke\|Dønnes]] kirker. Leiermålet kom rett etter at søknaden var sendt. Det gikk allikevel bra, og den 28. januar 1672 fikk han innvilga ekspektanse på Dinklaugs embete.

	Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.		Den første sønnen, resultatet av leiermålet, fikk navnet [[Lars Dass (1672–1691)\|Lars Dass]], og skal ha blitt født i Vefsn i 1672. Han døde som latinskoleelev i Bergen i 1691.