Petterud øvre (Brandval vestside) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 16:25

2022-01-12T16:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 16:25
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}
	{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. Vestenfor ligger plassen [[Sæterbakken (Brandval vestside)\|Sæterbakken]] som er navngitt som Asperot, og lengst i nord plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}		{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. Vestenfor ligger plassen [[Sæterbakken (Brandval vestside)\|Sæterbakken]] som er navngitt som Asperot, og lengst i nord plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Petterud (øvre) (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.		'''[[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.

	Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg, rett vest for garden Rolstad, og 400 m nordvest for Lauvåsen. Plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, og den finnes avmerket på kart fra 1805. Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Mariushjemmet etter siste bruker.		Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg, rett vest for garden Rolstad, og 400 m nordvest for Lauvåsen. Plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, og den finnes avmerket på kart fra 1805. Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Mariushjemmet etter siste bruker.

Per tore: Per tore flyttet siden Petterud (øvre) (Brandval vestside) til Petterud øvre (Brandval vestside): Unødvendig komplisert med to parenteser!

2022-01-12T16:24:37Z

Per tore flyttet siden Petterud (øvre) (Brandval vestside) til Petterud øvre (Brandval vestside): Unødvendig komplisert med to parenteser!

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 16:24
(Ingen forskjell)

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 16:21

2022-01-12T16:21:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 16:21
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg, rett vest for garden Rolstad, og 400 m nordvest for Lauvåsen. Plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, og den finnes avmerket på kart fra 1805. Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Mariushjemmet etter siste bruker.		Plassen lå 3 km vest for Vestre Solørveg, rett vest for garden Rolstad, og 400 m nordvest for Lauvåsen. Plassen er sannsynligvis ryddet rundt 1750, og den finnes avmerket på kart fra 1805. Petterud har hatt opptil 3-4 husmenn samtidig, men for helhetens skyld omtales disse i to artikler. Denne Petterudplassen er omtalt som Mariushjemmet etter siste bruker.

	Erik Pettersen er første kjente bruker av husmannsplassen Petterud, og det er nok hans far som har ryddet den første plassen og dermed gitt den navnet. Plassen kan være fra midten av 1700-tallet, men navnet Petterud (Peterud på 1800-tallet) finnes første gang i kildene i 1808. Tidligere var plassen i blant navngitt som Gjølstadsetra. Allerede på slutten av 1700-tallet var det ryddet to plasser her – med tre navngitte husmenn – og med Erik Pettersen som [[innerst]] boende sammen med en svigersønn. Den ene plassen var knyttet til Søndre Gjølstad og omhandles her. Den andre plassen hadde tilknytning til Nordre Gjølstad og får egen artikkel – med overskriften [[Petterud (nedre) (Brandval vestside)\|Petterud (nedre)]].		Erik Pettersen er første kjente bruker av husmannsplassen Petterud, og det er nok hans far som har ryddet den første plassen og dermed gitt den navnet. Plassen kan være fra midten av 1700-tallet, men navnet Petterud (Peterud på 1800-tallet) finnes første gang i kildene i 1808. Tidligere var plassen i blant navngitt som Gjølstadsetra. Allerede på slutten av 1700-tallet var det ryddet to plasser her – med tre navngitte husmenn – og med Erik Pettersen som [[innerst]] boende sammen med en svigersønn. Den ene plassen var knyttet til Søndre Gjølstad og omhandles her. Den andre plassen hadde tilknytning til Nordre Gjølstad og får egen artikkel – med overskriften [[Petterud nedre (Brandval vestside)\|Petterud (nedre)]].

	Erik Pettersen, født 1732, var enkemann da han i 1773 ble gift men Olea Arnesdatter, født 1750 fra Rud. Erik hadde sannsynligvis Anders, Even og Berthe fra første ekteskap, og fikk seks barn med Olea: Arne i 1774, Peder i 1776, Gudmund i 1779, Ole i 1781, Olea i 1786 og Berthe i 1788. Sønnen Peder døde i 1789 – 13 år gammel, Arne i 1793 – 19 år gammel og datteren Olea i 1795 – 9 år gammel, mens Gudmund ble konfirmert i 1797. Sønnen Even, fra første ekteskap, giftet seg i 1775 med Anne Kristiansdatter. De fikk to barn mens de bodde noen år på plassen. Blant annet Lisbet som i 1794 giftet seg med Haagen Olsen fra Eik. En annen sønn, Anders Eriksen, er den som rydder Nedre Petterud.		Erik Pettersen, født 1732, var enkemann da han i 1773 ble gift men Olea Arnesdatter, født 1750 fra Rud. Erik hadde sannsynligvis Anders, Even og Berthe fra første ekteskap, og fikk seks barn med Olea: Arne i 1774, Peder i 1776, Gudmund i 1779, Ole i 1781, Olea i 1786 og Berthe i 1788. Sønnen Peder døde i 1789 – 13 år gammel, Arne i 1793 – 19 år gammel og datteren Olea i 1795 – 9 år gammel, mens Gudmund ble konfirmert i 1797. Sønnen Even, fra første ekteskap, giftet seg i 1775 med Anne Kristiansdatter. De fikk to barn mens de bodde noen år på plassen. Blant annet Lisbet som i 1794 giftet seg med Haagen Olsen fra Eik. En annen sønn, Anders Eriksen, er den som rydder Nedre Petterud.

Per tore på 12. jan. 2022 kl. 09:08

2022-01-12T09:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 09:08
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Petterud på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].		\| bildetekst = Petterud på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].
	}}		}}
	{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. Vestenfor ligger plassen [[Sæterbakken (Brandval vestside)\|Sæterbakken]] som er navngitt som Asperot, og lengst i nord plassen [[Linnerud ~~(u.~~ Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. Vestenfor ligger plassen [[Sæterbakken (Brandval vestside)\|Sæterbakken]] som er navngitt som Asperot, og lengst i nord plassen [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].\|}}
	'''[[Petterud (øvre) (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.		'''[[Petterud (øvre) (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.

Per tore på 11. jan. 2022 kl. 19:09

2022-01-11T19:09:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2022 kl. 19:09
Linje 27:		Linje 27:
	Ole Olsen, født 1763, er gift med Eriks datter og har overtatt som husmann på plassen. Kona Berthe Eriksdatter er født 1861 og de bor sammen med døtrene Olea på 16 og Marthe på 9. Da Olea var døpt bodde familien på Leirrud. Familien flyttet rundt 1805, og Eriks sønn Ole overtok da.		Ole Olsen, født 1763, er gift med Eriks datter og har overtatt som husmann på plassen. Kona Berthe Eriksdatter er født 1861 og de bor sammen med døtrene Olea på 16 og Marthe på 9. Da Olea var døpt bodde familien på Leirrud. Familien flyttet rundt 1805, og Eriks sønn Ole overtok da.

	Ole Eriksen, født 1781, ble i 1803 gift med Olea Hansdatter fra [[Hansrud (~~Brandval vestside~~)\|Hansrud]] under Rolstad. I 1803 får de sønnen Arne som bare lever 5 dager. I 1808 får de datteren Marthe, og i 1812 kommer datteren Eli. Sønnen Ole ble født i 1815. Ole kjøpte noen år seinere Nedre Lundhaug og flyttet dit med familien. Hit kom en yngre navnebror, en dreng på Gjølstad.		Ole Eriksen, født 1781, ble i 1803 gift med Olea Hansdatter fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)\|Hansrud]] under Rolstad. I 1803 får de sønnen Arne som bare lever 5 dager. I 1808 får de datteren Marthe, og i 1812 kommer datteren Eli. Sønnen Ole ble født i 1815. Ole kjøpte noen år seinere Nedre Lundhaug og flyttet dit med familien. Hit kom en yngre navnebror, en dreng på Gjølstad.

	Ole Eriksen, født 1797 fra Rud, var dreng på Søndre Gjølstad da han i 1818 ble gift med tjenestepike på Lie, Dorthe Pedersdatter, født 1794. De bosatte seg på Petterud, og fikk flere barn: Karen i 1820, Maren i 1822, Peder i 1823, Eli i 1825 og Johannes i 1827. Han levde bare 6 måneder. En ny sønn født i 1828, ble døpt Johannes, men han ble bare knapt 5 år gammel. I 1831 fikk de sønnen Ole. Flere av barna bor hjemme en tid, også etter at de har stiftet familie. Karen blir i 1840 gift med Martin Christophersen, og de rydder Sæterbakken og flytter dit. Søsteren Maren gifter seg i 1843 med Amund Svenningsen og etablerer seg på plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]]. Eli blir gift i Vinger, mens brødrene Peder og Ole blir på plassen.		Ole Eriksen, født 1797 fra Rud, var dreng på Søndre Gjølstad da han i 1818 ble gift med tjenestepike på Lie, Dorthe Pedersdatter, født 1794. De bosatte seg på Petterud, og fikk flere barn: Karen i 1820, Maren i 1822, Peder i 1823, Eli i 1825 og Johannes i 1827. Han levde bare 6 måneder. En ny sønn født i 1828, ble døpt Johannes, men han ble bare knapt 5 år gammel. I 1831 fikk de sønnen Ole. Flere av barna bor hjemme en tid, også etter at de har stiftet familie. Karen blir i 1840 gift med Martin Christophersen, og de rydder Sæterbakken og flytter dit. Søsteren Maren gifter seg i 1843 med Amund Svenningsen og etablerer seg på plassen [[Slåtten (Brandval vestside)\|Slåtten]]. Eli blir gift i Vinger, mens brødrene Peder og Ole blir på plassen.

Per tore på 4. des. 2021 kl. 08:41

2021-12-04T08:41:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2021 kl. 08:41
Linje 9:		Linje 9:
	\| utskilt = nei		\| utskilt = nei
	\| gnr =		\| gnr =
	\| bnr = 22		\| bnr = 95
	\| type = Skogeiendom, (tidl. [[husmannsplass]])		\| type = Skogeiendom, (tidl. [[husmannsplass]])
	\| bilde = Petterud øvre Brandval vestside kart 1806.jpg		\| bilde = Petterud øvre Brandval vestside kart 1806.jpg

Per tore på 16. nov. 2021 kl. 13:43

2021-11-16T13:43:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 13:43
Linje 42:		Linje 42:

	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)\|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval vestside]]		*[[Husmannsplasser på Brandval vestside\|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
	*[[Husmannsplasser på Brandval ~~Finnskog~~]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 13. nov. 2021 kl. 09:32

2021-11-13T09:32:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 09:32
Linje 14:		Linje 14:
	\| bildetekst = Petterud på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].		\| bildetekst = Petterud på kart fra 1806. Kartverkets historiske arkiv. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].
	}}		}}
	{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. ~~T.v.~~ plassen ~~Seterbakken~~ som er navngitt som Asperot, og ~~øverst~~ plassen [[Linnerud (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]]}}.		{{thumb\|Petterud og Asperot Brandval vestside kart 1919.jpg\|Øvre og nedre Petterud på kart fra 1919. Vestenfor ligger plassen [[Sæterbakken (Brandval vestside)\|Sæterbakken]] som er navngitt som Asperot, og lengst i nord plassen [[Linnerud (u. Gjølstad) (Brandval vestside)\|Linnerud]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Petterud (øvre) (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.		'''[[Petterud (øvre) (Brandval vestside)\|Petterud (øvre)]]''' er en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Søndre Gjølstad i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Bånerud skolekrets. Fram til 1894 benyttet elevene fra plassen skole på Gjølstadmoen.

Per tore på 13. nov. 2021 kl. 08:31

2021-11-13T08:31:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2021 kl. 08:31
Linje 43:		Linje 43:
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]		*[[Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval vestside]]
			*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Per tore på 12. nov. 2021 kl. 14:23

2021-11-12T14:23:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2021 kl. 14:23
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~[[Kategori:Småbruk]]~~
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	{{bm}}		{{bm}}