Philip Henrik Hansteen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. apr. 2019 kl. 11:58

2019-04-30T11:58:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:58
Linje 10:		Linje 10:
	Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.		Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.

	Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne ~~tellinge~~ oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.		Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinga oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 30. apr. 2019 kl. 11:58

2019-04-30T11:58:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:58
Linje 11:		Linje 11:

	Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinge oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.		Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinge oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	~~<references/>~~
	* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no		* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no
	* {{folketelling\|pf01038045002730\|Filip Hansteen\|1865\|Elverum prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038045002730\|Filip Hansteen\|1865\|Elverum prestegjeld}}

Cnyborg: bilde

2019-03-14T13:45:30Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Portrett av høyesterettsassessor Philip Henrik Hansteen, ca. 1878 - no-nb digifoto 20140326 00199 bldsa FA1414.jpg\|Philip Henrik Hansteen, omkring 1878.\|Ludwik Szacinski}}
	'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]] i [[Moss]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].		'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]] i [[Moss]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].

Linje 17:		Linje 18:
	* {{folketelling\|pf01037045151126\|Philip Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045151126\|Philip Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036392066499\|Philip Hansteen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392066499\|Philip Hansteen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{hbr1-1\|pf01036392066499\|Philip Henrik Hansteen}}

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036392066499\|Philip Henrik Hansteen}}

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}
Linje 32:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1911]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]
			{{bm}}

Cnyborg på 17. mar. 2016 kl. 12:11

2016-03-17T12:11:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].		'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]] i [[Moss]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra Moss, som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].

			Han var sønn av tollinspektør [[Nils Lynge Hansteen (1782–1861)\|Nils Lynge Hansteen]].

	Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.		Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.

Cnyborg på 17. mar. 2016 kl. 12:08

2016-03-17T12:08:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 12:08
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Moss kommune]]		[[kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Elverum kommune]]
			[[Kategori:Solør og Odal]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1911]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]

Cnyborg på 17. mar. 2016 kl. 12:05

2016-03-17T12:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''Philip Henrik Hansteen''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].		'''[[Philip Henrik Hansteen]]''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].

	Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.		Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.
Linje 15:		Linje 15:
	* {{folketelling\|pf01037045151126\|Philip Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01037045151126\|Philip Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	* {{folketelling\|pf01036392066499\|Philip Hansteen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392066499\|Philip Hansteen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036392066499\|Philip Henrik Hansteen}}

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}

Cnyborg på 4. feb. 2014 kl. 16:17

2014-02-04T16:17:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2014 kl. 16:17
Linje 6:		Linje 6:

	Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.		Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.

			Ved [[folketellinga 1900]] var han og tre av hans døtre bosatt i [[Majorstuveien]] 13 i Kristiania. Philip Hansteen var da enkemann og pensjonert høyesterettsdommer. Hans bodde samme sted ved [[folketellinga 1910]], og hadde de samme tre døtrene boende hos seg. Det er i denne tellinge oppført at han hadde en pensjon på 3500 kroner.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 11:		Linje 13:
	* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no		* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no
	* {{folketelling\|pf01038045002730\|Filip Hansteen\|1865\|Elverum prestegjeld}}		* {{folketelling\|pf01038045002730\|Filip Hansteen\|1865\|Elverum prestegjeld}}
			* {{folketelling\|pf01037045151126\|Philip Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			* {{folketelling\|pf01036392066499\|Philip Hansteen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}

Cnyborg: folketellingslenke

2014-02-04T16:14:06Z

folketellingslenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2014 kl. 16:14
Linje 3:		Linje 3:
	Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.		Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.

	I [[1854]] ble Hansteen [[sorenskriver]] i [[Sør-Østerdal sorenskriveri\|Sør-Østerdal]], med sete på [[Elverum]]. Han flyttet så over til [[Solør]] i [[1869]].		I [[1854]] ble Hansteen [[sorenskriver]] i [[Sør-Østerdal sorenskriveri\|Sør-Østerdal]], med sete på [[Elverum]]. Ved [[folketellinga 1865]] bodde han på Elverum med sin kone Betsy Hansteen, f. Krumm, og fem barn. Han flyttet så over til [[Solør]] i [[1869]].

	Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.		Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.
Linje 10:		Linje 10:
	<references/>		<references/>
	* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no		* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no
			* {{folketelling\|pf01038045002730\|Filip Hansteen\|1865\|Elverum prestegjeld}}

	{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Hansteen, Philip Henrik}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-26T13:23:12Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 13:23
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Sorenskrivere]]		[[Kategori:Sorenskrivere]]
	[[kategori:Dommere]]		[[kategori:Dommere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Moss kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1911]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]

Vidariv: Dødsfall i 1911

2011-01-11T11:11:32Z

Dødsfall i 1911

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2011 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''Philip Henrik Hansteen''' (født [[1817]]) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].		'''Philip Henrik Hansteen''' (født [[30. mars]] [[1817]], død [[13. juni]] [[1911]] i [[Kristiania]]<ref>Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og statsraadet 1814-1914'', 1914, B.2, del.2, s. 1012</ref>) var en jurist fra [[Moss]], som endte sin karriere som assessor i [[Høyesterett]].

	Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.		Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen i [[1840]] jobbet han i to år som edsvoren fullmektig ved [[Moss sorenskriveri]]. Han oppnådde allerede i sitt første år å bli landskjent, idet han dømte løsgjengeren «Ole Mand» til å stå i [[gapestokken i Moss\|gapestokken]]. Straffemetoden sto i loven inntil [[1848]], men den var i 1840 regnet som foreldet og var ikke lenger i bruk. Dommen vakte stor oppsikt, og ble angrepet og latterliggjort av blant annet [[Henrik Wergeland]]. Overretten stadfestet allikevel dommen, som ble den siste i sitt slag i Norge.
Linje 7:		Linje 7:
	Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.		Etter ti år i Solør ble han i [[1879]] ekstraordinær assessor, det vil si dommer, i Høyesterett. Han ble etter kort tid fast assessor.

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==
			<references/>
	* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no		* Biografi i [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=14837&epslanguage=NO historikk for Glåmdal tingrett] på domstol.no

Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]		[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:~~Dødsår ikke angitt~~]]		[[Kategori:Dødsfall i 1911]]