Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar: Lenke til Digitalbiblioeteket

2020-04-15T08:00:53Z

Lenke til Digitalbiblioeteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 08:00
Linje 72:		Linje 72:

	==Kilder==		==Kilder==
			*''Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld i Aggershuus-Stift i Norge; tilligemed et geographisk Kort over samme, af Hans Strøm''. Utg. Trykt paa Gyldendals Forlag hos A. F. Stein. 1784. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019011426003}}.
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstidens_topografiske_litteratur_i_Norge Wikipedia: Opplysningstidens topografiske litteratur]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstidens_topografiske_litteratur_i_Norge Wikipedia: Opplysningstidens topografiske litteratur]
	*[http://www.antikvariat.net/DAM48661.cgi Antikvariat.net]		*[http://www.antikvariat.net/DAM48661.cgi Antikvariat.net]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:01:30Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:01
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Bokomtaler]]		[[Kategori:Bokomtaler]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Kjelder]]		[[Kategori:Kjelder]]

Cnyborg på 5. des. 2019 kl. 13:33

2019-12-05T13:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:33
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Bibliografi]]~~
	[[Kategori:Kjelder]]		[[Kategori:Kjelder]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield til Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield

2019-12-05T13:33:10Z

Cnyborg flyttet siden Bibliografi:Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield til Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger Præstegield

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 13:33
(Ingen forskjell)

Bent: /* Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur */

2017-02-17T18:18:05Z

Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2017 kl. 18:18
Linje 57:		Linje 57:

	==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==		==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==
	Seinere bygdebøker, som [[Nils ~~Jo<br />hnsen~~\|Nils Johnsens]] «[[Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»		Seinere bygdebøker, som [[Nils Johnsen\|Nils Johnsens]] «[[Bibliografi:Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Referanser: */

2016-11-13T19:25:39Z

Referanser:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:25
Linje 68:		Linje 68:
	==Referanser:==		==Referanser:==
	<references/>		<references/>
			<br />
	<br />		<br />

	===Kilder===		==Kilder==
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstidens_topografiske_litteratur_i_Norge Wikipedia: Opplysningstidens topografiske litteratur]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Opplysningstidens_topografiske_litteratur_i_Norge Wikipedia: Opplysningstidens topografiske litteratur]
	*[http://www.antikvariat.net/DAM48661.cgi Antikvariat.net]		*[http://www.antikvariat.net/DAM48661.cgi Antikvariat.net]
			<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Seinere utgivelser */

2016-11-13T19:25:19Z

Seinere utgivelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:25
Linje 63:		Linje 63:
	==Seinere utgivelser==		==Seinere utgivelser==
	«Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld» er utgitt på nytt i en bearbeidet utgave av [[Sæmund Wulfsberg]] i 1959, samt i faksimleutgave i 1980 på [[Grøndahl & Søn Forlag]] med innledning av [[Halfdan O. Christophersen]]. Faksimileutgaven er både digitalisert og transkribert av [[Eiker Arkiv]], og den er tilgjengelig i [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/EDB-bok.htm Eiker Digitale Bibliotek]. Her er det også utarbeidet register over personer, stedsnavn og emner.		«Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-Præstegiæld» er utgitt på nytt i en bearbeidet utgave av [[Sæmund Wulfsberg]] i 1959, samt i faksimleutgave i 1980 på [[Grøndahl & Søn Forlag]] med innledning av [[Halfdan O. Christophersen]]. Faksimileutgaven er både digitalisert og transkribert av [[Eiker Arkiv]], og den er tilgjengelig i [http://eiker.org/Arkiv-OE/Litteratur/EDB-bok.htm Eiker Digitale Bibliotek]. Her er det også utarbeidet register over personer, stedsnavn og emner.
			<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur */

2016-11-13T19:25:10Z

Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:25
Linje 57:		Linje 57:

	==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==		==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==
	Seinere bygdebøker, som [[Nils Jo<br />		Seinere bygdebøker, som [[Nils Jo<br />hnsen\|Nils Johnsens]] «[[Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»
	hnsen\|Nils Johnsens]] «[[Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur */

2016-11-13T19:24:55Z

Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:24
Linje 57:		Linje 57:

	==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==		==Boka som kilde for seinere lokalhistorisk litteratur==
	Seinere bygdebøker, som [[Nils ~~Johnsen~~\|Nils Johnsens]] «[[Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»		Seinere bygdebøker, som [[Nils Jo<br />
			hnsen\|Nils Johnsens]] «[[Eker. Træk av en storbygds saga]]», gjentar ukritisk mange av Strøms konklusjoner, slik at det har oppstått lokalhistoriske myter. Størstedelen av innholdet, som omhandler Strøms egen tid, er imidlertid en helt uvurderlig kilde til Eikers historie i tida fram mot 1784 og gjør at en i dag har større kunnskap om denne perioden enn om tiårene som fulgte. Også i nasjonal sammenheng regnes boka som en viktige kilde til næringslivshistorie og sosialhistorie, samtidig som Strøms mange personlige betraktninger forteller mye om de holdningene opplysningstidas embetsmenn hadde til samtiden. [[Ove Bjarnar]] har foretatt en kritisk gjennomgang av Strøms verk i kapitlet «Eiker anno 1784» i [[«Elvekulturen. Eikers Historie, bind 3»\|bind 3 av «Eikers Historie»]] side 16-52. Han analyserer Strøm i lys av nyere historieforskning og bruker ham som en av sine viktigste kilder for å beskrive hvordan et tradisjonelt bondesamfunn ble integrert i en moderne økonomi preget av handel, pengeøkonomi og arbeidsdeling. Bjarnar konkluderer med at Strøm har vært en god veiviser, som kan hjelpe dagens historikere til å stille en rekke spørsmål. «Han har fortjent sitt ettermæle.»
	<br />		<br />

Bent: /* Kulturhistorisk beskrivelse */

2016-11-13T19:24:45Z

Kulturhistorisk beskrivelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 19:24
Linje 53:		Linje 53:

	I avslutningskapitlet, om egnens oldsaker og merkelige hendelser, gjengis en rekke sagn, muntlige overleveringer og opplysninger om fortidsminner som seinere har gått tapt. Selv om en naturligvis må være forsiktig med å godta sannhetsverdien av disse opplysningene, bidrar det likevel til å kaste viktig lys over Eikers eldste historie, og det har gitt grunnlag for myter og tradisjoner som lokalhistorikere og arkeologer fortsatt må forholde seg til.<ref>Ett eksempel på dette er opplysningene funn av oldsaker rundt Haug kirke samt gravhauger som var blitt fjernet før Strøms tid. Dette er opplysninger som har fått ny interesse etter at det i 2008 ble oppdaget en større jernalderboplass rett ved kirken.</ref>		I avslutningskapitlet, om egnens oldsaker og merkelige hendelser, gjengis en rekke sagn, muntlige overleveringer og opplysninger om fortidsminner som seinere har gått tapt. Selv om en naturligvis må være forsiktig med å godta sannhetsverdien av disse opplysningene, bidrar det likevel til å kaste viktig lys over Eikers eldste historie, og det har gitt grunnlag for myter og tradisjoner som lokalhistorikere og arkeologer fortsatt må forholde seg til.<ref>Ett eksempel på dette er opplysningene funn av oldsaker rundt Haug kirke samt gravhauger som var blitt fjernet før Strøms tid. Dette er opplysninger som har fått ny interesse etter at det i 2008 ble oppdaget en større jernalderboplass rett ved kirken.</ref>
			<br />
	<br />		<br />