Pitesamisk grammatikk - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: /* Fonologi (lydlære) */

2022-03-22T21:43:25Z

Fonologi (lydlære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 21:43
Linje 4:		Linje 4:

	== Fonologi (lydlære) ==		== Fonologi (lydlære) ==
	Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg ~~særlig~~ ut ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.		Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg elles ut bl.a. ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.

	=== Vokalar ===		=== Vokalar ===

Olve Utne: /* Syntaks (setningslære) */

2022-03-22T19:02:52Z

Syntaks (setningslære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 19:02
Linje 538:		Linje 538:
	I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:		I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det brukt copula-verb i notid:

	:''Sån læ sábme.'' ‘Han/Ho er same.’		:''Sån lä sábme.'' ‘Han/Ho er same.’

	(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)		(Samanlikn [[sørsamisk]] ''Dihte kaarre saemie.'' ‘Den karen [er] same.’)

Olve Utne: /* Grunntal */

2022-03-22T19:02:19Z

Grunntal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 19:02
Linje 375:		Linje 375:
	\| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå		\| akktalåkgålbmå<br/>lågenaldnegålbmå
	\| 23		\| 23
	\| ~~guækktelåkgålbmå~~		\| guäkktelåkgålbmå
	\| 33		\| 33
	\| gålbmålåkgålbmå		\| gålbmålåkgålbmå
Linje 392:		Linje 392:
	\|-		\|-
	! 4		! 4
	\| ~~nællje~~		\| nällje
	\| 14		\| 14
	\| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje		\| akktalåknällje<br/>lågenaldnenällje
Linje 400:		Linje 400:
	\| gålbmålåknällje		\| gålbmålåknällje
	\| 44		\| 44
	\| ~~nælljelåknällje~~		\| nälljelåknällje
	\| 54		\| 54
	\| vihtalåknällje		\| vihtalåknällje

Olve Utne: /* Grunntal */

2022-03-22T19:01:02Z

Grunntal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 19:01
Linje 322:		Linje 322:
	\| guhtalågev		\| guhtalågev
	! 70		! 70
	\| ~~gietjavlågev~~		\| tjietjavlågev
	! 80		! 80
	\| gákktselågev		\| gákktselågev
Linje 343:		Linje 343:
	\| guhtalåkakkta		\| guhtalåkakkta
	\| 71		\| 71
	\| ~~gietjavlåkakkta~~		\| tjietjavlåkakkta
	\| 81		\| 81
	\| gákktselåkakkta		\| gákktselåkakkta

Olve Utne: /* Talord */

2022-03-22T19:00:15Z

Talord

Vis endringer

Olve Utne: /* Substantiv */

2022-03-22T18:55:52Z

Substantiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 18:55
Linje 277:		Linje 277:

	=== Substantiv ===		=== Substantiv ===
	'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv\|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ~~ovaføre~~) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.		'''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv\|Substantiv]]''' blir bøygd i ''9 kasus'' (el. 10, sjå ovanfor) og ''2 tal'' (eintal og fleirtal) på pitesamisk.

	'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv\|Les meir her.]]'''''		'''''[[Pitesamisk grammatikk - substantiv\|Les meir her.]]'''''

Olve Utne: /* Fonologi (lydlære) */

2022-03-22T12:52:00Z

Fonologi (lydlære)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 12:52
Linje 4:		Linje 4:

	== Fonologi (lydlære) ==		== Fonologi (lydlære) ==
	Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske ''æ'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.		Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at dei monoftongiske ''ä'' og ''å'' ofte blir brukt der lulesamisk har (ofte diftongisk) ''æ'' og ''oa''.

	=== Vokalar ===		=== Vokalar ===
Linje 68:		Linje 68:

	=== Stadieveksling ===		=== Stadieveksling ===
	Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at ~~konsonanten~~ mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:		Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonantane mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
	:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’		:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]]'' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’
	(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)		(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der som hovudregel berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)

Olve Utne: /* Ö */

2022-03-22T11:58:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 11:58
Linje 65:		Linje 65:

	==== Ö ====		==== Ö ====
	Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''~~tjöhke~~'' ('kjøken').		Vokalen ''ö'' blir bruka i lånord som ''söhkkit'' ('søkje') og ''tjöhkke'' ('kjøken').

	=== Stadieveksling ===		=== Stadieveksling ===

Olve Utne: /* Vokalar */

2022-01-20T15:21:27Z

Vokalar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 15:21
Linje 30:		Linje 30:
	\| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]		\| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
	\| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>		\| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
	\| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä'''		\| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
	\|-		\|-
	! låg		! låg

Olve Utne: /* Vokalar */

2022-01-20T11:38:38Z

Vokalar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2022 kl. 11:38
Linje 25:		Linje 25:
	\|-		\|-
	! fremre		! fremre
	\| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä ~~<small>(''æ'')</small>~~''' [ɛ:]		\| <!-- v1 lang -->'''e''' [ɪ:]<br>'''ie''' [e:]~[ɪe]<br/>'''ä''' [ɛ:]
	\| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]		\| <!-- v1 dift -->'''ij''' [ij]
	\| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä ~~<small>(''æ'')</small>~~''' [ɛ]		\| <!-- v1 kort -->'''i''' [ɪ]~[e]<br/>'''ä''' [ɛ]
	\| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]		\| <!-- v2 lang -->'''e''' [ɪ:]~[e:]~[ɪe]
	\| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä ~~<small>(''æ'')</small>~~''' [ɛ]}</small>		\| <!-- v2 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/><small>{'''ä''' [ɛ]}</small>
	\| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä'''		\| <!-- v3 kort -->'''i''' [i]~[ɪ]~[e]<br/>'''ä'''
	\|-		\|-