Plankekjøring - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:07:21Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:07
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:21Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Steinar Bunæs: Lenket sagmesterboliger.

2017-05-15T08:34:35Z

Lenket sagmesterboliger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2017 kl. 08:34
Linje 2:		Linje 2:
	[[Bilde:Plankekjøring.jpg\|thumb\|Plankekjøring slik tegneren Trygve N. Foss tenker seg det.]]		[[Bilde:Plankekjøring.jpg\|thumb\|Plankekjøring slik tegneren Trygve N. Foss tenker seg det.]]

	Ikke noe sted i landet hadde '''plankekjøringen''' et slikt omfang som mellom [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i Skedsmo og [[Christiania]]. En regner at helt opp mot 3000 mann hadde arbeid med sledekjøringen vinterstid. De leide seg inn for natten på gårder i nærheten, også på [[sagmesterbolig]]ene og husmannsplassene kunne det bo 30-40 kjørere. Så mye som 400 hester ble leid inn fra gårdene rundt om, og i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] ble det bygd store, primitive kjørestaller av bakhun. Den første hesten kom gjerne fram til bordtomtene i [[Bjørvika]] klokken to om natten, og det kunne stå lass ved lass langs hele veien fra [[Strømmen]] til byen. Det var da også problemene med planketransporten som var den viktigste begrunnelsen da Stortinget vedtok byggingen av [[Hovedbanen]] [[Christiania]]-[[Eidsvoll]] i [[1851]]. Den sto ferdig i [[1854]].		Ikke noe sted i landet hadde '''plankekjøringen''' et slikt omfang som mellom [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelva]] i Skedsmo og [[Christiania]]. En regner at helt opp mot 3000 mann hadde arbeid med sledekjøringen vinterstid. De leide seg inn for natten på gårder i nærheten, også på [[Sagmesterbolig (Skedsmo)\|sagmesterbolig]]ene og husmannsplassene kunne det bo 30-40 kjørere. Så mye som 400 hester ble leid inn fra gårdene rundt om, og i [[Sagdalen (Skedsmo)\|Sagdalen]] ble det bygd store, primitive kjørestaller av bakhun. Den første hesten kom gjerne fram til bordtomtene i [[Bjørvika]] klokken to om natten, og det kunne stå lass ved lass langs hele veien fra [[Strømmen]] til byen. Det var da også problemene med planketransporten som var den viktigste begrunnelsen da Stortinget vedtok byggingen av [[Hovedbanen]] [[Christiania]]-[[Eidsvoll]] i [[1851]]. Den sto ferdig i [[1854]].

	Årsakene til plankekjøringens enorme omfang akkurat i vårt distrikt var flere:<br />		Årsakene til plankekjøringens enorme omfang akkurat i vårt distrikt var flere:<br />

Harald Haugland: /* Litteratur */ piping

2017-02-10T21:43:35Z

Litteratur: piping

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2017 kl. 21:43
Linje 20:		Linje 20:
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* Monrad-Krohn, Danckert: ''Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.'' Magistergradsavhandling ved UiO 1976.		* [[Danckert Monrad-Krohn\|Monrad-Krohn, Danckert]]: ''Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.'' Magistergradsavhandling ved UiO 1976.
	*''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.		*''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Korr

2016-09-22T06:45:46Z

Litteratur: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2016 kl. 06:45
Linje 16:		Linje 16:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			* Bunæs, Steinar: ''Strømmensaga''. Utgitt av Sagelvas Venner 2010.
	* ~~Danckert Monrad-Krohn~~: ''~~Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.~~'' ~~Magistergradsavhandling ved UiO 1976~~.		* [[Halvor Haavelmo]]: Fra bondegårder til by: Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* [[Halvor Haavelmo]]: Fra bondegårder til by: Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* ''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
	* ~~Bunæs~~, ~~Steinar~~: ''~~Strømmensaga~~''. Utgitt av ~~Sagelvas Venner 2010~~.		* Monrad-Krohn, Danckert: ''Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.'' Magistergradsavhandling ved UiO 1976.
			*''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */

2015-06-25T11:45:57Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 11:45
Linje 18:		Linje 18:

	* Danckert Monrad-Krohn: ''Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.'' Magistergradsavhandling ved UiO 1976.		* Danckert Monrad-Krohn: ''Vanndrevne oppgangssager. En etnologisk undersøkelse.'' Magistergradsavhandling ved UiO 1976.
	* Halvor Haavelmo: Fra bondegårder til by. 1955.		* [[Halvor Haavelmo]]: Fra bondegårder til by: Vannsag - storindustri. Lillestrøm 1955.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012052224042}}
	* ''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.		* ''Tømmer, is og kalk. Lokalhistorie fra Akershus. Prosjekt «Kjenn dine røtter».'' Utgitt av Akershus fylkeskommune 1996.
	* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.		* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2004: ''Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Hefte utgitt av Sagelvas Venner.

Steinar Bunæs på 19. okt. 2014 kl. 16:33

2014-10-19T16:33:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2014 kl. 16:33
Linje 8:		Linje 8:
	1. Sagelvas naturgitte forutsetninger var svært gode: Rimelig nærhet til hovedstaden, passe vannføring, godt fall og god byggegrunn for de 7 demningene som ble murt opp mellom Strømmen og Nitelva. <br />		1. Sagelvas naturgitte forutsetninger var svært gode: Rimelig nærhet til hovedstaden, passe vannføring, godt fall og god byggegrunn for de 7 demningene som ble murt opp mellom Strømmen og Nitelva. <br />

	2. Tilgangen på tømmer: Allerede på [[1600-tallet]] kom det meste av tømmeret hit helt fra [[Solør]] og [[Odal]]. Det ble fløtet ned [[Glomma]] til [[Bingen lenser]], senere til [[Fetsund ~~lenser~~]]. Der ble det lagt i flåter og seilt til Stalsbergstranda ved [[Nitelva]], og herfra ble det kjørt med hest til de enkelte sagene. Den ferdige trelasten ble lagret til vinteren for så å bli fraktet av plankekjørere til bordtomtene i Christiania på sledeføre.<br />		2. Tilgangen på tømmer: Allerede på [[1600-tallet]] kom det meste av tømmeret hit helt fra [[Solør]] og [[Odal]]. Det ble fløtet ned [[Glomma]] til [[Bingen lenser]], senere til [[Fetsund Lenser]]. Der ble det lagt i flåter og seilt til Stalsbergstranda ved [[Nitelva]], og herfra ble det kjørt med hest til de enkelte sagene. Den ferdige trelasten ble lagret til vinteren for så å bli fraktet av plankekjørere til bordtomtene i Christiania på sledeføre.<br />

	3. [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] ble innført av Kongen i [[København]] i [[1688]], og ble et av de aller mest vidtrekkende inngrep i norsk næringsliv noensinne. Det var til gunst for både Sagelva og de fleste andre sagdistrikter nær hovedstaden. Av de 1200 vannsagene i Sør-Norge var det bare 664 som fikk fortsette som før. Kvantumsbegrensingen vedvarte til [[1795]], mens bestemmelsen om at bare privilegerte sager fikk skjære for salg, først ble opphevet i [[1854]], med virkning fra [[1860]].<br />		3. [[Leksikon: sagbruksprivilegier\|Sagbruksprivilegiene]] ble innført av Kongen i [[København]] i [[1688]], og ble et av de aller mest vidtrekkende inngrep i norsk næringsliv noensinne. Det var til gunst for både Sagelva og de fleste andre sagdistrikter nær hovedstaden. Av de 1200 vannsagene i Sør-Norge var det bare 664 som fikk fortsette som før. Kvantumsbegrensingen vedvarte til [[1795]], mens bestemmelsen om at bare privilegerte sager fikk skjære for salg, først ble opphevet i [[1854]], med virkning fra [[1860]].<br />

Cnyborg på 17. apr. 2013 kl. 08:25

2013-04-17T08:25:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 08:25
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:~~Samferdsel og kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Næringsliv i~~ Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Hanne Lillevold: avvikler kat.

2012-05-03T09:17:13Z

avvikler kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2012 kl. 09:17
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Samferdsel ~~i Skedsmo kommune~~]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
	[[Kategori:Næringsliv i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Næringsliv i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]		[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]

Kallrustad: kategorijustering

2011-06-06T12:20:13Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2011 kl. 12:20
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Samferdsel i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv i Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Næringsliv i Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]		[[Kategori:Sagbruk i Akershus]]
	~~[[Kategori:Skedsmos historie]]~~
	~~[[Kategori:Akershus' historie]]~~