Plankeveien - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker

2023-06-29T11:16:54Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 11:16
Linje 12:		Linje 12:
	Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er [[Karen Cudrio]] (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.		Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er [[Karen Cudrio]] (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.

	Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra [[Pettersbråten]] ved [[Elvåga]] og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]]. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «[[Cudriobakken]]». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.		Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved [[Elvåga]] og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra [[Pettersbråten]] til [[Langvann (Østmarka)\|Langvann]] og forbi dette til toppen av høydedraget ved [[Kruggmyr (Østmarka)\|Kruggmyr]], men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]]. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av [[Gudbrandsdalen (Østmarka)\|Gudbrandsdalen]]. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «[[Cudriobakken]]». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.

	Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye [[Enebakkveien (Nordre Follo)\|Enebakkveien]] om [[Krokhol]] og ~~Fjeld~~ var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.		Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye [[Enebakkveien (Nordre Follo)\|Enebakkveien]] om [[Krokhol]] og [[Fjell (boligstrøk i Nordre Follo)\|Fjell]] var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Siri Iversen: lenker

2023-06-29T11:00:17Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|\|Murene ved Kruggmyr.\|Lars Rogstad\|2021}}		<onlyinclude>{{thumb\|Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|\|Murene ved Kruggmyr.\|Lars Rogstad\|2021}}
	'''[[Plankeveien]]''' er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo\|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.</onlyinclude>		'''[[Plankeveien]]''' er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo\|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til [[Ytre Enebakk]].</onlyinclude>
	[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]		[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]
	Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal ~~I.F~~. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.		Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og [[Reidar Fønnebø]] hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til [[Oppsal idrettsforening]]. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.

	Plankeveien gjennom Østmarka er langt fra det eneste plankevei-navnet i Osloområdet. Betydelig mer kjent – og også av større betydning for transport og økonomi – er nok Plankeveien fra Strømmen og Lillestrøm til Christiania.		Plankeveien gjennom Østmarka er langt fra det eneste plankevei-navnet i Osloområdet. Betydelig mer kjent – og også av større betydning for transport og økonomi – er nok Plankeveien fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]] til Christiania.

	Christiania – og Oslo før den tid – hadde stort behov for tømmer og plank – og også andre forsyninger. Og skogeiere og bønder trengte tilgang til markedet i byen. Så fra «de eldste tider» var det behov for transport og ferdselsårer fra omlandet inn til byen. Transport av plank inn til byen var en viktig inntektskilde for mange bønder helt fra starten av «plankeøkonomien» da oppgangssaga kom i bruk for alvor på 1500- og 1600-tallet og fram til jernbanetransporten overtok fra 1860-tallet og utover.		Christiania – og Oslo før den tid – hadde stort behov for tømmer og plank – og også andre forsyninger. Og skogeiere og bønder trengte tilgang til markedet i byen. Så fra «de eldste tider» var det behov for transport og ferdselsårer fra omlandet inn til byen. Transport av plank inn til byen var en viktig inntektskilde for mange bønder helt fra starten av «plankeøkonomien» da oppgangssaga kom i bruk for alvor på 1500- og 1600-tallet og fram til jernbanetransporten overtok fra 1860-tallet og utover.

	De eldste sommerveiene var jo ikke kjøreveier, det var nok mer rideveier og veifar. Tyngre og større transporter ble enten tatt der det var mulig med båt på elver, innsjøer og fjorder, eller på vinterføre med slede. Vinterveien gjennom Østmarka var en slik vei, for transport av plank og tømmer fra sagene i Enebakk og Nordre Follo til oppkjøpere og utskiping i Christiania.		De eldste sommerveiene var jo ikke kjøreveier, det var nok mer rideveier og veifar. Tyngre og større transporter ble enten tatt der det var mulig med båt på elver, innsjøer og fjorder, eller på vinterføre med slede. Vinterveien gjennom Østmarka var en slik vei, for transport av plank og tømmer fra sagene i Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] til oppkjøpere og utskiping i Christiania.

	Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er [[Karen Cudrio]] (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.		Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er [[Karen Cudrio]] (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.

	Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved Elvåga og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt ~~«Cudriobakken»~~. Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.		Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra [[Pettersbråten]] ved [[Elvåga]] og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]]. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «[[Cudriobakken]]». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.

	Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.		Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye [[Enebakkveien (Nordre Follo)\|Enebakkveien]] om [[Krokhol]] og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Siri Iversen: /* Kilder og litteratur */ byttet til mal for nettbiblioteket

2023-06-29T10:52:48Z

Kilder og litteratur: byttet til mal for nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 10:52
Linje 19:		Linje 19:
	*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.		*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.
	*[https://www.ostmarkasvenner.no/cudriobakken/ Cudriobakken]. Fra plankeveien.no		*[https://www.ostmarkasvenner.no/cudriobakken/ Cudriobakken]. Fra plankeveien.no
	*~~[https~~:~~//urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2016031048016 ~~Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9~~.~~22)~~		*''Oslo : kulturminneatlas 2000''. Utg. Byantikvaren i Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016031048016}}.
	* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)		* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)
	* Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv		* Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv
	* Fønnebø, Reidar. 1974. ~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001 ~~Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk~~.~~] St. Hallvard~~, ~~to artikler~~. ~~(lest 12~~.~~9.22)~~		* Fønnebø, Reidar. 1974. St. Hallvard, to artikler. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001}}.
	* Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. ~~[https://urn.~~nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014120808019 ~~Til fots i Oslomarka~~. ~~Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)~~		* ''Til fots i Oslomarka, Drammens Nordmark og Stormarka''. Utg. Gyldendal. 1964. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120808019}}.
	* Nilsen, Knut A. ~~1964~~. ~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2011012506080 ~~På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9~~.~~22)~~		* Nilsen, Knut A. ''På ski i Oslomarka''. Utg. Gyldendal i samarbeid med Foreningen til ski-idrettens fremme. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011012506080}}.
	* Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.		* Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
	* Taugbøl, Trond. 1995. ~~[https://urn.~~nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2008071804050 ~~Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9~~.~~22)~~		* Taugbøl, Trond. ''Kulturminneatlas Follo : ferdsel og vegfar''. Utg. Akershus fylkeskommune. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008071804050}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

Siri Iversen: -

2023-06-29T10:46:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 10:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|~~miniatyr~~\|Murene ved Kruggmyr]]		<onlyinclude>{{thumb\|Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|\|Murene ved Kruggmyr.\|Lars Rogstad\|2021}}
	'''[[Plankeveien]]''' er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo\|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.		'''[[Plankeveien]]''' er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo\|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.</onlyinclude>
	[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]		[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]
	Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.		Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Oslomarka]]		[[Kategori:Oslomarka]]
	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
			{{F1}}

Lars Rogstad: /* Kilder og litteratur */

2023-04-18T12:19:24Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 12:19
Linje 18:		Linje 18:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.		*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.
	*[https://~~plankeveien~~.no/cudriobakken/ Cudriobakken]. Fra plankeveien.no		*[https://www.ostmarkasvenner.no/cudriobakken/ Cudriobakken]. Fra plankeveien.no
	*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)
	* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)		* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)

Cnyborg på 20. mar. 2023 kl. 07:07

2023-03-20T07:07:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|miniatyr\|Murene ved Kruggmyr]]		[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|miniatyr\|Murene ved Kruggmyr]]
	Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.		'''[[Plankeveien]]''' er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], og som var den tids hovedvei til [[Oslo\|Christiania]] fra sagene i [[Rausjøgrenda]] og [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og [[Nordre Follo kommune\|Nordre Follo]] inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
	[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]		[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]
	Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.		Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.
Linje 10:		Linje 10:
	De eldste sommerveiene var jo ikke kjøreveier, det var nok mer rideveier og veifar. Tyngre og større transporter ble enten tatt der det var mulig med båt på elver, innsjøer og fjorder, eller på vinterføre med slede. Vinterveien gjennom Østmarka var en slik vei, for transport av plank og tømmer fra sagene i Enebakk og Nordre Follo til oppkjøpere og utskiping i Christiania.		De eldste sommerveiene var jo ikke kjøreveier, det var nok mer rideveier og veifar. Tyngre og større transporter ble enten tatt der det var mulig med båt på elver, innsjøer og fjorder, eller på vinterføre med slede. Vinterveien gjennom Østmarka var en slik vei, for transport av plank og tømmer fra sagene i Enebakk og Nordre Follo til oppkjøpere og utskiping i Christiania.

	Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er Karen Cudrio (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.		Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er [[Karen Cudrio]] (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.

	Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved Elvåga og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «Cudriobakken». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.		Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved Elvåga og tversover til [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] og [[Østensjøvannet]]. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «Cudriobakken». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.
Linje 27:		Linje 27:
	* Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.		* Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
	* Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9.22)		* Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9.22)
			{{Bm}}
			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Oslomarka]]
			[[Kategori:Enebakk kommune]]

Lars Rogstad: /* Kilder og litteratur */

2023-03-18T21:01:51Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 21:01
Linje 17:		Linje 17:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]		*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.
	*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]		*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]. Fra plankeveien.no
	*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)
	* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)		* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)

Lars Rogstad: /* Kilder og litteratur */

2023-03-18T21:00:50Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 21:00
Linje 19:		Linje 19:
	*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]		*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
	*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]		*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]
	** [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)		*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)
	** Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)		* Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)
	** Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv		* Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv
	** Fønnebø, Reidar. 1974. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001 Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk.] St. Hallvard, to artikler. (lest 12.9.22)		* Fønnebø, Reidar. 1974. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001 Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk.] St. Hallvard, to artikler. (lest 12.9.22)
	** Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120808019 Til fots i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)		* Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120808019 Til fots i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)
	** Nilsen, Knut A. 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506080 På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)		* Nilsen, Knut A. 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506080 På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)
	** Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.		* Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
	** Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9.22)		* Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9.22)

Lars Rogstad: Lagt til kilder og litteratur

2023-03-18T21:00:19Z

Lagt til kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 21:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|miniatyr\|Murene ved Kruggmyr]]		[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|miniatyr\|Murene ved Kruggmyr]]
	Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.		Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
	[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka]]		[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka. Skissen ble utarbeidet av Reidar Fønnebø på 1970-tallet (Fønnebø 1974)\|alt=]]
	Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.		Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». (Fønnebø 1973). «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F. (Aftenposten, 28.2.64). Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka “På ski i Oslomarka” av Knut A. Nilsen.

Linje 16:		Linje 16:
	Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.		Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.

	==Kilder==		==Kilder og litteratur==
	*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]		*[https://plankeveien.no/ Plankeveien gjennom Østmarka]
	*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]		*[https://plankeveien.no/cudriobakken/ Cudriobakken]
			** [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031048016 Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000]. (lest 12.9.22)
			** Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/9f2174f5061140839e8e0051aac482a0/fagrapport-for-kulturminner-og-kulturmiljo.pdf Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka] (lest 12.9.22)
			** Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv
			** Fønnebø, Reidar. 1974. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581045_001 Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk.] St. Hallvard, to artikler. (lest 12.9.22)
			** Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120808019 Til fots i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)
			** Nilsen, Knut A. 1964. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506080 På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964]. (lest 12.9.22)
			** Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
			** Taugbøl, Trond. 1995. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804050 Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo.] Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet. (lest 12.9.22)

Lars Rogstad: Lagt til bilde

2023-03-17T20:35:11Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 20:35
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Plankeveien ved Kruggmyr.jpeg\|miniatyr\|Murene ved Kruggmyr]]
	Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.		Plankeveien er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
	[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka]]		[[Fil:Fønnebø kart Plankeveien, skann fra bok.jpeg\|miniatyr\|Plankeveien gjennom Østmarka]]