Pliktmann - Sideversjonshistorikk

Jarl V. Erichsen: /* Referanser */

2022-05-22T14:53:14Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:53
Linje 33:		Linje 33:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

			[[Kategori:Ordforklaringer]]

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:46:41Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:46
Linje 26:		Linje 26:
	</blockquote>		</blockquote>

	Harald Kjølås forteller om "Mjølketransporten på fjorden". Der omtaler han meieripioneren		Harald Kjølås forteller om "Mjølketransporten på fjorden". Der omtaler han bl.a. meieripioneren [[Rasmus P. Mork]]<ref>https://www.storfjord1.no/artiklar/ferdsel/anna-batbruk/mjolketransporten-pa-fjorden/</ref>
	<blockquote>		<blockquote>
	"Mork innførte ei ordning med såkalla «pliktmenn» som skulle følgje med mjølketransporten fram til meieriet. Pliktmannstenesta gjekk på omgang, og pliktmannens jobb var saman med skipperen og kanskje ein maskinmann å laste om bord mjølkespannene, og å losse dei av i byen og frakte dei til meieriet."		"Mork innførte ei ordning med såkalla «pliktmenn» som skulle følgje med mjølketransporten fram til meieriet. Pliktmannstenesta gjekk på omgang, og pliktmannens jobb var saman med skipperen og kanskje ein maskinmann å laste om bord mjølkespannene, og å losse dei av i byen og frakte dei til meieriet."

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:45:36Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:45
Linje 24:		Linje 24:
	"Det var trange tider, så for å spare løner vart mjølkeleverandørane pålagt å reise kvar sin gong å hjelpe sjåførane. Å reise «pliktmann» var ikkje alltid populært og for å roe gemyttane vart det bestemt å utbetale 1 krone gongen.		"Det var trange tider, så for å spare løner vart mjølkeleverandørane pålagt å reise kvar sin gong å hjelpe sjåførane. Å reise «pliktmann» var ikkje alltid populært og for å roe gemyttane vart det bestemt å utbetale 1 krone gongen.
	Før pliktmannsordninga vart oppheva i 1950 hadde pliktmansløna kome opp i 3 kroner gongen."		Før pliktmannsordninga vart oppheva i 1950 hadde pliktmansløna kome opp i 3 kroner gongen."
			</blockquote>

			Harald Kjølås forteller om "Mjølketransporten på fjorden". Der omtaler han meieripioneren
			<blockquote>
			"Mork innførte ei ordning med såkalla «pliktmenn» som skulle følgje med mjølketransporten fram til meieriet. Pliktmannstenesta gjekk på omgang, og pliktmannens jobb var saman med skipperen og kanskje ein maskinmann å laste om bord mjølkespannene, og å losse dei av i byen og frakte dei til meieriet."
	</blockquote>		</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Jarl V. Erichsen på 22. mai 2022 kl. 14:43

2022-05-22T14:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk. Etter lokale eksempler på Vestlandet var dette særlig aktuelt i tilknytning til transport av melk til meieri.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>		[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk. Etter lokale eksempler på Vestlandet var dette særlig aktuelt i tilknytning til transport av melk til meieri.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>

			Det frivillige skyttervesen bruker også begrepet pliktmann om arbeidsoppgaver knyttet til skytterstevner.<ref>www.dfs.no</ref>

	== Eksempler ==		== Eksempler ==

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:39:49Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:39
Linje 20:		Linje 20:
	I en omtale av Storfjord Rutebiler, som i 1980 fraktet sine siste melkespann, heter det om pliktmannsordningen fra omkring 1933<ref>Bygdebladet 8/11/1980</ref>:		I en omtale av Storfjord Rutebiler, som i 1980 fraktet sine siste melkespann, heter det om pliktmannsordningen fra omkring 1933<ref>Bygdebladet 8/11/1980</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"Det var trange tider, så for å spare løner vart mjølkeleverandørane pålagt å reise kvar sin gong å hjelpe sjåførane. Å reise «pliktmann» var ikkje alltid populært og for å roe gemyttane vart det bestemt å utbetale 1 krone gongen.~~<br>~~		"Det var trange tider, så for å spare løner vart mjølkeleverandørane pålagt å reise kvar sin gong å hjelpe sjåførane. Å reise «pliktmann» var ikkje alltid populært og for å roe gemyttane vart det bestemt å utbetale 1 krone gongen.
	Før pliktmannsordninga vart oppheva i 1950 hadde pliktmansløna kome opp i 3 kroner gongen."		Før pliktmannsordninga vart oppheva i 1950 hadde pliktmansløna kome opp i 3 kroner gongen."
	</blockquote>		</blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:39:18Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:39
Linje 16:		Linje 16:
	16. mars 1918.<br>		16. mars 1918.<br>
	'''Bendik Lande'''."		'''Bendik Lande'''."
			</blockquote>

			I en omtale av Storfjord Rutebiler, som i 1980 fraktet sine siste melkespann, heter det om pliktmannsordningen fra omkring 1933<ref>Bygdebladet 8/11/1980</ref>:
			<blockquote>
			"Det var trange tider, så for å spare løner vart mjølkeleverandørane pålagt å reise kvar sin gong å hjelpe sjåførane. Å reise «pliktmann» var ikkje alltid populært og for å roe gemyttane vart det bestemt å utbetale 1 krone gongen.<br>
			Før pliktmannsordninga vart oppheva i 1950 hadde pliktmansløna kome opp i 3 kroner gongen."
	</blockquote>		</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:32:06Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:32
Linje 8:		Linje 8:
	Om meieritransporten i Hareid og Ulstein heter det bl.a.: "Etter at meieriet på Bjåstad var nedlagt, tok dei etter kvart til å levere mjølka si til meieriet i Ålesund. Dei skifte på å vere pliktmann. Mjølkeleverandørane hadde kvar sin dag ansvaret for at mjølka kom fram med båten og vart motteken og oppmålt ved meieriet. Samtidig fekk dei seg ein gratis bytur."<ref>Ingvard Bjåstad: "Gardar og folk. Gnr 52 - 85", utg 1985</ref>		Om meieritransporten i Hareid og Ulstein heter det bl.a.: "Etter at meieriet på Bjåstad var nedlagt, tok dei etter kvart til å levere mjølka si til meieriet i Ålesund. Dei skifte på å vere pliktmann. Mjølkeleverandørane hadde kvar sin dag ansvaret for at mjølka kom fram med båten og vart motteken og oppmålt ved meieriet. Samtidig fekk dei seg ein gratis bytur."<ref>Ingvard Bjåstad: "Gardar og folk. Gnr 52 - 85", utg 1985</ref>

	I 1918 finner lederen for "Mjølkeringen" blant leverandørene til J. E. Engeset grunn til å orientere bredt om hva som var pliktene til en pliktmann:		I 1918 finner lederen for "Mjølkeringen" blant leverandørene til J. E. Engeset grunn til å orientere bredt om hva som var pliktene til en pliktmann<ref>Møre Tidend 19/3/1918</ref>:
	<blockquote>		<blockquote>
	"'''Fra formannen i mjølkeringen.<br>		"'''Fra formannen i mjølkeringen.<br>

Jarl V. Erichsen: /* Eksempler */

2022-05-22T14:31:27Z

Eksempler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:31
Linje 7:		Linje 7:

	Om meieritransporten i Hareid og Ulstein heter det bl.a.: "Etter at meieriet på Bjåstad var nedlagt, tok dei etter kvart til å levere mjølka si til meieriet i Ålesund. Dei skifte på å vere pliktmann. Mjølkeleverandørane hadde kvar sin dag ansvaret for at mjølka kom fram med båten og vart motteken og oppmålt ved meieriet. Samtidig fekk dei seg ein gratis bytur."<ref>Ingvard Bjåstad: "Gardar og folk. Gnr 52 - 85", utg 1985</ref>		Om meieritransporten i Hareid og Ulstein heter det bl.a.: "Etter at meieriet på Bjåstad var nedlagt, tok dei etter kvart til å levere mjølka si til meieriet i Ålesund. Dei skifte på å vere pliktmann. Mjølkeleverandørane hadde kvar sin dag ansvaret for at mjølka kom fram med båten og vart motteken og oppmålt ved meieriet. Samtidig fekk dei seg ein gratis bytur."<ref>Ingvard Bjåstad: "Gardar og folk. Gnr 52 - 85", utg 1985</ref>

			I 1918 finner lederen for "Mjølkeringen" blant leverandørene til J. E. Engeset grunn til å orientere bredt om hva som var pliktene til en pliktmann:
			<blockquote>
			"'''Fra formannen i mjølkeringen.<br>
			Eg skal hermed upplyse kva plikter ein pliktmann hev naar han reiser med mjølk fraa bygdene til hr. J. E. Engeset Etter kontrakta skal pliktmannen passe spanna baade paa reisa og naar dei blir førde i land; han maa sjaa etter at mjølka ikkje blir nedslega eller spanna øydelagde. Skal ein vere trygg i so måte, maa pliktmannen vere til stades paa kaia so lenge til spanna er burtkøyrdé. Like eins maa han vere til stades naar spanna kjem attende, so han kan vere viss um at alte kjem umbord.

			Det er rimelegt at pliktmannen hjelper til med arbeidet, naar det er naudsynlegt.<br>
			16. mars 1918.<br>
			'''Bendik Lande'''."
			</blockquote>

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Jarl V. Erichsen på 22. mai 2022 kl. 14:23

2022-05-22T14:23:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:23
Linje 1:		Linje 1:
	[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk. Etter lokale eksempler på Vestlandet var ~~deette~~ særlig aktuelt i tilknytning til transport av melk til meieri.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>		[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk. Etter lokale eksempler på Vestlandet var dette særlig aktuelt i tilknytning til transport av melk til meieri.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>

	== Eksempler ==		== Eksempler ==

Jarl V. Erichsen på 22. mai 2022 kl. 14:22

2022-05-22T14:22:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2022 kl. 14:22
Linje 1:		Linje 1:
	[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>		[[Pliktmann]] var et uttrykk for et lokalsamfunns bidrag i tilknytning til for eksempel lokale båtruter, gjerne organisert ved fordelte og faste dagsverk. Etter lokale eksempler på Vestlandet var deette særlig aktuelt i tilknytning til transport av melk til meieri.<ref>Vi har ikke funnet fast definisjon, kun lokale eksempler på pliktmann.</ref>

	== Eksempler ==		== Eksempler ==