https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Polarskuta_Belgica 2026-05-02T20:05:37Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1707210&oldid=prev 2022-01-25T12:07:32Z

<p>{{bm}}</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 12:07</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l86">Linje 86:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 86:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Belgia]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Belgia]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{F2}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> </table>

Olve Utne https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1646695&oldid=prev 2021-07-20T18:52:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jul. 2021 kl. 18:52</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l38">Linje 38:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 38:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135&amp;nbsp;000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135&amp;nbsp;000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av [[Kristian Holst]]|1920-åra}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kristian Holst (1949)|</ins>Kristian Holst]]|1920-åra}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td></tr> </table>

Gunnar E. Kristiansen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1646694&oldid=prev 2021-07-20T18:50:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jul. 2021 kl. 18:50</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l38">Linje 38:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 38:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135&amp;nbsp;000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]) kjøpte henne for 135&amp;nbsp;000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Kristian Holst<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>|1920-åra}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td></tr> </table>

Gunnar E. Kristiansen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1635822&oldid=prev 2021-06-24T06:02:47Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Belgisk ikon</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 06:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l56">Linje 56:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 56:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}}  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica.jpg|I Belgia har man begynt å bygge opp igjen Belgica - etter utallige dykk på vraket i Brurvika.|Kristian Holst|2012}}  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgisk ikon ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgisk ikon ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kristian Holst (1949)]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kristian Holst (1949)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Kristian Holst</ins>]] besørget i sin tid at Belgicas opprinnelige anker, som fra [[1963]] lå utenfor kontorbygget til Kristian Holst i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 7 ble gitt som gave til [[Polarmuseet i Tromsø]] i [[2001]]. Museet var godt kjent med Belgica og dens historie, så ankeret ble vel mottatt og fikk hedersplass.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da belgierne fikk nyss i at Belgica lå i ei lita vik i [[Nord-Norge]] satte det stor fart i interessen omkring belgisk polarforskning, som igjen har spredt seg rundt omkring i Europa og verden for øvrig. Kristian Holst A/S, som fortsatt var formell eier av vraket donerte i [[2007]] Belgica til stiftelsen «Belgica Society». Stiftelsen, det offentlige Belgia og etterkommere av kaptein/baron Adrien de Gerlache og andre som var med skipet til Antarktis har besøkt Brurvika, og talløse dykk av amatører så vel som profesjonelle er foretatt, blant annet for å få undersøkt mulighetene for å få hevet vraket, men også for å undersøke hvordan det forholder seg med eksplosivene den ble lastet med, før bunnventilen ble åpnet en junidag i 1940.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}}  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica i Brurvika.jpg|Belgica på 22 meters dyp i Brurvika, litt øst for Stangnes i Harstad. Marian Morris fra [[Harstad Sportsdykkerklubb]] inspiserer baugen.|Siv Pedersen|2016}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Endelig lokalisert ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Endelig lokalisert ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» lå uoppdaget på havets bunn til [[1990]]. Da ble hun funnet av lokale sportsdykkere på 22 meters dyp. I første omgang var de ikke klar over hvilket skip det var snakk om. Men «Belgica» ble snart identifisert grunnet sine solide jernspanter. På grunn av den eksplosive lasten vil nok båten forbli i sin grav i Brurvika i Harstad.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1635821&oldid=prev 2021-06-24T06:01:20Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 06:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]&#039;&#039;&#039;, som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]&#039;&#039;&#039;, som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Belgica»dro </del>ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">«Belgica» dro </ins>ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}}  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Belgica på Framnes Mek..jpg|På dekket av Belgica, mens hun enda lå på [[Framnæs mek. Verksted]] i [[Sandefjord]]. Fra venstre: Kaptein og løytnant i den belgiske marine, Adrien de Gerlache, [[Fridtjof Nansen]], to ukjente, [[Roald Amundsen]] (nr. 5 fra venstre). De øvrige er ukjent.|Ukjent|1897}}  </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1635820&oldid=prev 2021-06-24T06:00:38Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Omdøpt til «Isfjord»</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 06:00</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l37">Linje 37:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 37:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Omdøpt til «Isfjord» ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere Store Norske Spitsbergen Kulkompani) kjøpte henne for 135<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</del>000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I [[1916]] kom «Belgica» igjen på norske hender. Det Norske Spitsbergensyndikat (senere <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Store Norske Spitsbergen Kulkompani<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>) kjøpte henne for 135<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&amp;nbsp;</ins>000 kroner (tilsvarer 5,3 millioner i dag), og omdøpte henne til «Isfjord». Navnebyttet hadde både en praktisk og viktig årsak: Belgia var okkupert av [[Tyskland]] og med et slikt navn kunne for eksempel britene lett se henne som et fartøy i fiendtlig tjeneste. Man hadde behov for et skip som kunne frakte kull mellom Svalbard og Norge. Etter noen strabasiøse turer ble det klart at skipet ville trenge store modifikasjoner og reparasjoner for å kunne fortsette kull-trafikken. «Isfjord» rakk bare fem turer før hun ble liggende på [[Tromsø Skipsverft]] fra oktober 1916 i to samfulle år. Partene kranglet om oppgjør for utført arbeid som måtte gjøres, etter pålegg fra [[Det Norske Veritas]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}}  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Tørrfisklast.jpg|Belgica lastet med tørrfisk - fra Lofoten til Bergen|Utlånt av Kristian Holst|1920-åra}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Belgica i Harstad ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Store Norske Spitsbergen Kulkompani|«Store Norske»]] etablerte seg i [[Havnegata (Harstad)|Havnegata]] i 1918, og [[Kristian Holst]] (1885-1950) i firma Kr. Holst fikk hand om skrog, fortøyninger og dampmaskin etter at SNSK hadde skaffet seg annet fartøy og rigget ned Belgicas øvrige fasiliteter som de solgte separat. Kr. Holst drev den gang sin kullforretning fra Samasjøen. Han vurderte at skuta, som han etter overtagelsen i [[1919]], ga tilbake sitt stolte navn, ville passe formålet om å øke firmaets transportkapasitet. Hovedmotoren ble demontert, bare en mindre dampmaskin til å drifte vinsjen med ble igjen. Belgica var nå en lekter som Holst blant annet brukte til å frakte tørrfisk til Bergen og salt og tønner i retur. Under [[Lofotfisket]] ble hun brukt til flere formål, som transport og lagring av agnsild, men også til oppkjøpsfartøy for salting av torsk, samt at det ble dampet tran ombord. Torskerogn ble lagret i tønner og solgt som agn til den spanske sardinindustrien. Lekteren Belgica ble nå slept av andre Kr. Holst-fartøy; D/S «Hugin» eller D/S «Viking» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. I stille perioder lå lekteren til ankers, enten i Samasjøen eller inne på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] som lagringsfartøy for diverse fiskeprodukter.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Store Norske Spitsbergen Kulkompani|«Store Norske»]] etablerte seg i [[Havnegata (Harstad)|Havnegata]] i 1918, og [[Kristian Holst]] (1885-1950) i firma Kr. Holst fikk hand om skrog, fortøyninger og dampmaskin etter at SNSK hadde skaffet seg annet fartøy og rigget ned Belgicas øvrige fasiliteter som de solgte separat. Kr. Holst drev den gang sin kullforretning fra Samasjøen. Han vurderte at skuta, som han etter overtagelsen i [[1919]], ga tilbake sitt stolte navn, ville passe formålet om å øke firmaets transportkapasitet. Hovedmotoren ble demontert, bare en mindre dampmaskin til å drifte vinsjen med ble igjen. Belgica var nå en lekter som Holst blant annet brukte til å frakte tørrfisk til Bergen og salt og tønner i retur. Under [[Lofotfisket]] ble hun brukt til flere formål, som transport og lagring av agnsild, men også til oppkjøpsfartøy for salting av torsk, samt at det ble dampet tran ombord. Torskerogn ble lagret i tønner og solgt som agn til den spanske sardinindustrien. Lekteren Belgica ble nå slept av andre Kr. Holst-fartøy; D/S «Hugin» eller D/S «Viking» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. I stille perioder lå lekteren til ankers, enten i Samasjøen eller inne på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] som lagringsfartøy for diverse fiskeprodukter.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1635819&oldid=prev 2021-06-24T05:58:29Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Polarskute</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 24. jun. 2021 kl. 05:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Polarskute ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Polarskute ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</del>000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Framnes </del>Mek. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Verksted </del>i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&amp;nbsp;</ins>000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Framnæs </ins>Mek. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Værksted]] </ins>i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&amp;nbsp;</ins>000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det er dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det er dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Antarktis ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Antarktis ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1622080&oldid=prev 2021-05-01T17:53:26Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 17:53</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;onlyinclude&gt;{{thumb|Polarskuta «Belgica».JPG|Polarskuta «Belgica».|Norsk Sjøfartsmuseum.}}  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;onlyinclude&gt;{{thumb|Polarskuta «Belgica».JPG|Polarskuta «Belgica».|Norsk Sjøfartsmuseum.}}  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]&#039;&#039;&#039; er en av verdens mest berømte polarskuter hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&#039;&#039;&#039;[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]&#039;&#039;&#039;<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, som </ins>er en av verdens mest berømte polarskuter<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, </ins>hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td></tr> </table>

Gunnar E. Kristiansen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1622079&oldid=prev 2021-05-01T17:51:24Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mai 2021 kl. 17:51</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;onlyinclude&gt;{{thumb|Polarskuta «Belgica».JPG|Polarskuta «Belgica».|Norsk Sjøfartsmuseum.}}  </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>&lt;onlyinclude&gt;{{thumb|Polarskuta «Belgica».JPG|Polarskuta «Belgica».|Norsk Sjøfartsmuseum.}}  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">En </del>av verdens mest berømte polarskuter hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">&#039;&#039;&#039;[[Polarskuta Belgica|Polarskuta «Belgica»]]&#039;&#039;&#039; er en </ins>av verdens mest berømte polarskuter hviler på bunnen i [[Harstad]] hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i [[1884]] og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det [[Christiania]]-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i [[1883]], da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. &lt;/onlyinclude&gt;</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>«Belgica» var barkrigget med tre master. 118 fot lang, 25 fot bred og 13,5 fot fra kjøl til shelterdekk. Baugen ble forsterket med ekstra solide jernribber, både under og over vannlinjen. Bottlenosefangere drev fangsten i kombinasjon med selfangst. Derfor var baugen på «Belgica» spesielt forsterket under vannflata, slik at hun kunne ta seg fram i isen ved å skli opp på isen og knuse den med skipstyngden. Tonnasjen var 263 tonn, og framdriftssystemet var en 35 hestekrefters dampdrevet maskin. Hvalfangst var i skuddet på slutten av 18O0-tallet, og en rekke skuter ble bygd og utstyrt for dette formålet. I [[1885]], da «Belgica»dro ut på fangst for første gang, gikk 22 skip fra Sør-Norge ut på feltene. I [[1896]], da fangsten var på topp, fanget 61 skuter hele 2864 dyr.</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Polarskuta_Belgica&diff=1566957&oldid=prev 2020-10-22T06:14:45Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. okt. 2020 kl. 06:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Polarskute ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Polarskute ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50.000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. Framnes Mek. Verksted i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50.000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. Framnes Mek. Verksted i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}  </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">er </ins>dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}  </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Antarktis ==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Antarktis ==</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].</div></td></tr> </table>

Gunnar E. Kristiansen