Polarstjernen (jakt 1855) - Sideversjonshistorikk

Gunnar Bjørknes på 13. nov. 2020 kl. 01:43

2020-11-13T01:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2020 kl. 01:43
Linje 10:		Linje 10:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	[[Fil:Åres.jpg\|miniatyr~~\|Skisse av plassering av åres i spant/skrog~~\| Tegning: Gunnar Bjørknes]]		[[Fil:Åres.jpg\|miniatyr\| Tegning: Gunnar Bjørknes]]


Linje 22:		Linje 22:
	I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:		I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:

	''Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.''		''"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.''


Linje 92:		Linje 92:
	\|-		\|-
	\| 24 \|\| Stiftelsen Polarstjernen \|\| Skånevik \|\| 1995 \|\| 1997 \|\| Polarstjernen \|\| Planen var at jakta skulle restaureres i Skånevik. Da det ikke var mulig å få offentlig støtte til dette prosjektet, ble det besluttet at jakta skulle destrueres. Akterspeilet ble skåret av for mulig utstilling på motormuseet i [[Skånevik]].		\| 24 \|\| Stiftelsen Polarstjernen \|\| Skånevik \|\| 1995 \|\| 1997 \|\| Polarstjernen \|\| Planen var at jakta skulle restaureres i Skånevik. Da det ikke var mulig å få offentlig støtte til dette prosjektet, ble det besluttet at jakta skulle destrueres. Akterspeilet ble skåret av for mulig utstilling på motormuseet i [[Skånevik]].
	\|}		\|}


	[[Kategori:Skånevik]]		[[Kategori:Skånevik]]

Gunnar Bjørknes på 5. apr. 2019 kl. 19:30

2019-04-05T19:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 19:30
Linje 10:		Linje 10:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	[[Fil:Åres.jpg\|Skisse av plassering av åres i spant/skrog\| Tegning: Gunnar Bjørknes]]		[[Fil:Åres.jpg\|miniatyr\|Skisse av plassering av åres i spant/skrog\| Tegning: Gunnar Bjørknes]]

Gunnar Bjørknes på 5. apr. 2019 kl. 19:29

2019-04-05T19:29:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 19:29
Linje 10:		Linje 10:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	[[Fil:Åres.jpg\|~~miniatyr~~]]		[[Fil:Åres.jpg\|Skisse av plassering av åres i spant/skrog\| Tegning: Gunnar Bjørknes]]

Gunnar Bjørknes på 5. apr. 2019 kl. 19:26

2019-04-05T19:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 19:26
Linje 10:		Linje 10:
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

			[[Fil:Åres.jpg\|miniatyr]]

	~~[[Åres.jpg]]~~

	[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]		[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]

Gunnar Bjørknes på 5. apr. 2019 kl. 19:23

2019-04-05T19:23:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 19:23
Linje 11:		Linje 11:


	[[Åres.~~jpeg~~]]		[[Åres.jpg]]

	[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]		[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]

Gunnar Bjørknes på 5. apr. 2019 kl. 19:19

2019-04-05T19:19:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 19:19
Linje 9:		Linje 9:
	Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».		Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».
	</onlyinclude>		</onlyinclude>


			[[Åres.jpeg]]

	[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]		[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]

Cnyborg: f-merking til forside

2019-04-05T08:40:22Z

f-merking til forside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 08:40
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Polarstjernen (jakt 1855)]]''' var en [[Skåneviksjakt]]/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal.		<onlyinclude>{{thumb\|Polarstjernen.jpg\|Jakt Polarstjernen\|Akvarell/gouach malt av skutemaler [[Frederik Sørvig]]\|[[Bergens sjøfartsmuseum]]}}
	~~{{thumb\|Polarstjernen~~.~~jpg\|Jakt Polarstjernen\|Akvarell~~/~~gouach malt av skutemaler [[Frederik Sørvig]]\|[[Bergens sjøfartsmuseum]]}}~~		'''[[Polarstjernen (jakt 1855)]]''' var en [[Skåneviksjakt]]/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998.</onlyinclude>
	{{thumb\|Polarstjernen 2.jpeg\|Jakt Polarstjernen\|Akvarell/gouach malt av skutemaler Frederik Sørvig\|Bergens Sjøfartsmuseum}}		{{thumb\|Polarstjernen 2.jpeg\|Jakt Polarstjernen\|Akvarell/gouach malt av skutemaler Frederik Sørvig\|Bergens Sjøfartsmuseum}}
	{{thumb\|Polarstjernen bilbrev.jpg\|Bilbrev for jakt Polarstjernen\|Statsarkivet i Bergen / Sorenskriveren i Sunnhordland Notarialprotokoll 1856 - 1927 foilio 3}}		{{thumb\|Polarstjernen bilbrev.jpg\|Bilbrev for jakt Polarstjernen\|Statsarkivet i Bergen / Sorenskriveren i Sunnhordland Notarialprotokoll 1856 - 1927 foilio 3}}
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Linjetegning av Polarstjernen.jpeg\|[[Polarstjernen linjetegning\|Tegning: Gunnar Bjørknes 2003]]}}		{{thumb\|Linjetegning av Polarstjernen.jpeg\|[[Polarstjernen linjetegning\|Tegning: Gunnar Bjørknes 2003]]}}
	{{thumb\|Polarstjernen_foto_1.jpg\|Polarstjernen tilbake på Skånevikstranda der den ble bygget i 1855. Skroget ble destruert i 1997/1998 etter oppmåling.\|Gunnar Gjørknes 1997}}		{{thumb\|Polarstjernen_foto_1.jpg\|Polarstjernen tilbake på Skånevikstranda der den ble bygget i 1855. Skroget ble destruert i 1997/1998 etter oppmåling.\|Gunnar Gjørknes 1997}}
			<onlyinclude>
	Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».		Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».
			</onlyinclude>

	[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]		[[Leksikon:Bilbrev\|Bilbrev]]
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Kystordverket]]		[[Kategori:Kystordverket]]
	[[Kategori:Kvinnherad kommune]]		[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Gunnar Bjørknes på 18. mar. 2019 kl. 12:12

2019-03-18T12:12:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 12:12
Linje 14:		Linje 14:
	I bilbrevet som er gjengitt på høyre side, står det skrevet:		I bilbrevet som er gjengitt på høyre side, står det skrevet:

	''(No. 4.0.R. 48 / 1856) Bilbrev. Jeg Gunder Hansen Gravdal Husmand under Garden Gravdal i (overstrykning) Fjeldberg Prestegjeld har som Skutebygningskyndig med duelige Medarbeidere, Sommeren 1855 for Lambrigt Larsen Leknes Regning, bygget et jaktefartøy "Polarstjernen" kaldet. Fartøyet er bygget paa Garden Leknes i Skonevigs Prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt i Koongeriget Norge og er Byggningsmaade Kravel. Materialene der alle ere norske av Furru, dog er Beitingene og Palstokken og Spillet av Eeg. Fartøiets Dimensioner av saavidt erindres følgende: Langt i Kjølen 50 Fod, mellom Stilk og Stevn 61 Fod, bred ved masten 19 Fod 9 Tommer og dyp o midten 8 Fod 2 Tommer. Alt bekreftes ved min Eed; Saasant hjelpe mig Gud og hans til til lige ord.		''(No. 4.0.R. 48 / 1856) Bilbrev. Jeg Gunder Hansen Gravdal Husmand under Garden Gravdal i (overstrykning) Fjeldberg Prestegjeld har som Skutebygningskyndig med duelige Medarbeidere, Sommeren 1855 for Lambrigt Larsen Leknes Regning, bygget et jaktefartøy "Polarstjernen" kaldet. Fartøyet er bygget paa Garden Leknes i Skonevigs Prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt i Koongeriget Norge og er Byggningsmaade Kravel. Materialene der alle ere norske av Furru, dog er Beitingene og Palstokken og Spillet av Eeg. Fartøiets Dimensioner av saavidt erindres følgende: Langt i Kjølen 50 Fod, mellom Stilk og Stevn 61 Fod, bred ved masten 19 Fod 9 Tommer og dyp o midten 8 Fod 2 Tommer. Alt bekreftes ved min Eed; Saasant hjelpe mig Gud og hans til til lige ord. Skonevigsøren den 7 April 1856. Gunder Hansen Gravdal m.p.P. Mons Lie, Sorenskriver an Norarius publikus i Sundhordaland, gjør vitterlig at Aar 1856 den 7 April har ovennevnte Gunder Hansen Gravdal i mit og undertegnede Vidners Overvær med paaholden Pen underskrevet dette Document efterat det for ham var opplest og vedtaget. Dette attesteres herved notarialsk og er for Bistandlig Skrivning betalt 24s, (St?) Papir 48s og for Attesten 1 sp 48 s i alt 2 - to spesies. M. Lie (St) samt Notarialvidne L. Eriksen''.
	Skonevigsøren den 7 April 1856. Gunder Hansen Gravdal m.p.P. Mons Lie, Sorenskriver an Norarius publikus i Sundhordaland, gjør vitterlig at Aar 1856 den 7 April har ovennevnte Gunder Hansen Gravdal i mit og undertegnede Vidners Overvær med paaholden Pen underskrevet dette Document efterat det for ham var opplest og vedtaget. Dette attesteres herved notarialsk og er for Bistandlig Skrivning betalt 24s, (St?) Papir 48s og for Attesten 1 sp 48 s i alt 2 - to spesies. M. Lie (St) samt Notarialvidne L. Eriksen.''


	I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:		I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:

	''"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.		''Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.''
	~~</small>~~

	Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.
			''Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.''


	Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.''		''Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.''

Gunnar Bjørknes på 18. mar. 2019 kl. 12:10

2019-03-18T12:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 12:10
Linje 20:		Linje 20:
	I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:		I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:

	"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.		''"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.
	</small>		</small>

Linje 26:		Linje 26:


	Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.		Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.''

Gunnar Bjørknes på 18. mar. 2019 kl. 12:09

2019-03-18T12:09:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2019 kl. 12:09
Linje 14:		Linje 14:
	I bilbrevet som er gjengitt på høyre side, står det skrevet:		I bilbrevet som er gjengitt på høyre side, står det skrevet:

	~~<small>"~~(No. 4.0.R. 48 / 1856) Bilbrev. Jeg Gunder Hansen Gravdal Husmand under Garden Gravdal i (overstrykning) Fjeldberg Prestegjeld har som Skutebygningskyndig med duelige Medarbeidere, Sommeren 1855 for Lambrigt Larsen Leknes Regning, bygget et jaktefartøy "Polarstjernen" kaldet. Fartøyet er bygget paa Garden Leknes i Skonevigs Prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt i Koongeriget Norge og er Byggningsmaade Kravel. Materialene der alle ere norske av Furru, dog er Beitingene og Palstokken og Spillet av Eeg. Fartøiets Dimensioner av saavidt erindres følgende: Langt i Kjølen 50 Fod, mellom Stilk og Stevn 61 Fod, bred ved masten 19 Fod 9 Tommer og dyp o midten 8 Fod 2 Tommer. Alt bekreftes ved min Eed; Saasant hjelpe mig Gud og hans til til lige ord.		''(No. 4.0.R. 48 / 1856) Bilbrev. Jeg Gunder Hansen Gravdal Husmand under Garden Gravdal i (overstrykning) Fjeldberg Prestegjeld har som Skutebygningskyndig med duelige Medarbeidere, Sommeren 1855 for Lambrigt Larsen Leknes Regning, bygget et jaktefartøy "Polarstjernen" kaldet. Fartøyet er bygget paa Garden Leknes i Skonevigs Prestegjeld, Søndre Bergenhus Amt i Koongeriget Norge og er Byggningsmaade Kravel. Materialene der alle ere norske av Furru, dog er Beitingene og Palstokken og Spillet av Eeg. Fartøiets Dimensioner av saavidt erindres følgende: Langt i Kjølen 50 Fod, mellom Stilk og Stevn 61 Fod, bred ved masten 19 Fod 9 Tommer og dyp o midten 8 Fod 2 Tommer. Alt bekreftes ved min Eed; Saasant hjelpe mig Gud og hans til til lige ord.
	Skonevigsøren den 7 April 1856. Gunder Hansen Gravdal m.p.P. Mons Lie, Sorenskriver an Norarius publikus i Sundhordaland, gjør vitterlig at Aar 1856 den 7 April har ovennevnte Gunder Hansen Gravdal i mit og undertegnede Vidners Overvær med paaholden Pen underskrevet dette Document efterat det for ham var opplest og vedtaget. Dette attesteres herved notarialsk og er for Bistandlig Skrivning betalt 24s, (St?) Papir 48s og for Attesten 1 sp 48 s i alt 2 - to spesies. M. Lie (St) samt Notarialvidne L. Eriksen.~~</small>~~		Skonevigsøren den 7 April 1856. Gunder Hansen Gravdal m.p.P. Mons Lie, Sorenskriver an Norarius publikus i Sundhordaland, gjør vitterlig at Aar 1856 den 7 April har ovennevnte Gunder Hansen Gravdal i mit og undertegnede Vidners Overvær med paaholden Pen underskrevet dette Document efterat det for ham var opplest og vedtaget. Dette attesteres herved notarialsk og er for Bistandlig Skrivning betalt 24s, (St?) Papir 48s og for Attesten 1 sp 48 s i alt 2 - to spesies. M. Lie (St) samt Notarialvidne L. Eriksen.''


	I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:		I boken ''Frå vikings tid til vår tid'' av Hans Nerhus kan vi på side 213 lese:

	~~<small>~~"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.		"Polarstjernen" var eit sersyn for sin tid, fortalde gamle fartyfolk, eit sjeldsynt stilreint og sjødugande farty som vekte åtgaum i vide krinsar og valde ikkje reint lite ordskifte om korleis det kunne vera mogeleg å skapa slike fine og snøgtsiglande skuter. For endå om dei var søkklasta og stakk aldri så djupt, siglde dei og såg ut som om det var sjøen sjølv som hadde skapt dei i beste stil med det elementet dei skulle høyra heime i.
	</small>		</small>

	~~<small>~~Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.		Lambrigt Leknes som let "Polarstjernen" byggja på spekulasjon, rekna støtt sidan den jakti som "mønsterskipet" sitt. 1856 vart "Polarstjernen" seld til Laurits Stub m. fl. i Bergen og i 1861 til Otto Henrich Meyer og Lars Hadler same staden. Meyer var sjølv førar på jakti til 1865, då ho vart seld til Haugesund.
	~~</small>~~

	~~<small>~~Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.		Forutan at "Polarstjernen" i årevis var rekna for å vera beste snøggsiglaren på Øystersjøen, siglde skuta innimellom på langfart. Ho var ofte til vestfranske hamner, sers Boulogne, men mykje i Middelhavet òg. Lengste turen sin gjorde jakti "Polarstjernen" til Rio de Janeiro.
	~~</small>~~